Den store psykiske helsebløffen

To mennesker snakker sammen

Bærum kommuner ignorerer sentrale politiske signaler når de nå tråkker på bremsen i arbeidet for barn og unges psykiske helse.*

I St.meld. 26 (2014 – 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste stod det følgende: «Målet er at de kommunale psykologene i større grad skal arbeide mer system- og samfunnsrettet i tillegg til helsefremmende og forebyggende.» Samtidig er det nå kommet en ny prioriteringsveileder for BUP som trådde i kraft 1. november 2015. Den nye veilederen overlater mer av ansvaret for behandling av angst og depresjon til kommunen. Både mer forebygging og mer behandling. Det koster penger. 

Bærum kommune mottok midler til styrkning av helsetjenesten fra statsbudsjettet første gang i 2014. Totalt har kommunen fått 17 millioner i henholdsvis 2014, 2015 og 2016. I samme periode ble Helsetjenester barn og unge (HEBU) overført i underkant av 11 millioner. For første gang, foreslår Rådmannen i økonomimelding 1 i år at ingen av midlene skal tilføres HEBU. Dette strider med både regjeringens føringer og våre forventninger. 

Manglende midler

Av de 11 millionene som er overført, er i virkeligheten ikke alle pengene gått til en reell styrking av helsetjenestene. Dette fordi en stor del av midlene er gått til å bygge opp helsetjenester på nybygde skoler og helsestasjoner, deriblant på Fornebu. Befolkningsveksten har sånn sett spist opp en del av satsningen. 

Når kommunen ikke kan dokumentere at den har brukt opp rammen på 17 millioner fra statsbudsjettet, har vi heller ingen mulighet til å søke ekstra øremerkede midler fra Helsedirektoratet for styrking av helsetjenesten. Vi taper dermed det politiske pengespillet ikke bare én, men to ganger. 

"

Nobelprisvinneren i økonomi, dr. James Heckman, har påvist at investeringer i barns oppvekst slår børsen mange ganger

"

Misvisende måltall fra ASSS

Rådmannen vil i år ikke styrke helsetjenesten fordi i Bærum kommune allerede ligger over normen for ASSS kommunene. ASSS-nettverket er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet. Hovedfokus for samarbeidet er utvikling og analyse av styringsdata. Rådmannen har valgt å se bort fra det faktum at helsestasjonene i Bærum ligger langt under ASSS-normen. Dette til tross for at forebygging gir en langt bedre avkastning enn senere hjelpetiltak. Som presidenten i Psykologforeningen skriver , så har nobelprisvinneren i økonomi, dr. James Heckman, påvist at investeringer i barns oppvekst slår børsen mange ganger. Som det nylig kom frem i et  intervju med Morten Grøvli på psykologforeningens hjemmesider : Tallenes tale er klare. Det lønner seg å satse på psykisk helse for barn og unge i kommunene. 

Det kan virke som rådmannen glemmer at årsaken til at kommunen har så god helsesøsterdekning på videregående skoler, skyldes det faktum at Akershus fylkeskommune har spyttet penger inn i helsetjenesten. Fylkeskommunen erkjente for en del år tilbake at mange elever på videregående skole hadde behov for bedre helsesøstertjenester. Fylkeskommunen valgte derfor – i samarbeid med Bærum kommune – å bevilge midler til helsesøsterstillinger på skolene. Dette er et spleiselag, hvilket betyr at fylkeskommunen bare betaler sin del, dersom kommunen spytter inn resten. Bærum kommune står sånn sett i en særstilling i ASSS samarbeidet, og ligger derfor over normen for videregående skole. At vi skal bli straffet for dette oppleves som urettferdig.   

Ny prioriteringsveilder i BUP

Rådmannen i Bærum kommune ser bort fra det faktum at den nye prioriteringsveilederen for BUP, som trådde i kraft i november 2015, overlater ansvaret for behandling av lettere angst og depresjon til kommunen. Vi har i lengre tid etterspurt flere psykologstillinger i skolehelsetjenesten for å møte denne utfordringen, men kommunen har så langt ikke tatt grep for å møte de nye inntakskriteriene på BUP. 

Ønske om øremerkede midler

Under opptrappingsplanen for psykisk helse kunne det merkes i på arbeidshverdagen at vi fikk tilført friske midler. Da jeg begynte i min første jobb i BUP i 2005, ble det stadig ansatt nye psykologer, alle sammen lønnet av opptrappingsmidlene. Også fagmiljøet i Bærum kommune blomstret. Bærums tidligere kroneksempel på forebyggende psykisk helse, Gyssestad Gård, ble etablert i 2002 med midler fra opptrappingsplanen for psykisk helse. I dag truer kuttspøkelset både i helseforetakene og i kommunen. I Bærum kommune foreslås det kutt i det psykiske helsetilbudet til voksne.

"

Samtlige partier var i kommunevalget enige om at det skulle satses på psykisk helse og lavterskeltilbud.

"

Samtlige partier var i kommunevalget enige om at det skulle satses på psykisk helse og lavterskeltilbud. Men hva skjer? De siste årene er det blitt fremmet forslag om kutt hvert år når Handlingsprogrammet for kommunen er lagt fram. Hvor ble det av satsningen på psykisk helse? Jeg savner opptrappingsplanen for psykisk helse. Jeg savner øremerkede midler. Til Rådmannens forsvar skal det sies at han i Handlingsprogrammet for 2017 vil revurdere helsetjenestene sine behov for friske midler. Det håper jeg virkelig han gjør. Det er ingen skam å snu. 

Innlegget er skrevet både i rollen som blogger og som tillitsvalgt for Norsk psykologforening.

Kommentarer

Rettelse til teksten over

Rettelse til teksten over: Gyssestad gård ble ikke etablert i 2002, som det står i teksten over, men i 1999.

Emneord: barn og unge

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.