Bør vi snakke om følelser?

Mann viser følelser

Forrige uke besøkte psykologparet Julie og John Gottman Oslo. Uka etter skriver President i Norges Røde Kors, Robert Mood, at menn ikke behøver prate om følelser. Bør man ikke snakke om følelser?

I en ytring på NRK.no skriver Robert Mood at det ikke er noe vits i rakke ned på menn fordi de ikke snakker så mye om følelser. Det har han helt rett i. Det er ingen grunn til å henge ut menn som ikke prater om følelser. Noen ganger kan man dele emosjonelle opplevelser uten å prate også. Noen ganger har man mer behov for en klem enn samtaler. Kanskje er det bedre å ta seg en joggetur enn å bruke tid på overdreven grubling og bekymring? Men det er ikke en dårlig idé å bli mer bevisst egne tanker og følelser.

John og Julie Gottman har i mange år jobbet med og forsket på par, familier og følelser. De ville nok ikke ha sagt seg enig med Mood i at man ikke skal oppmuntre gutter og menn til å prate mer om følelsene sine. Affektbevissthet, emosjonell kompetanse, emosjonell intelligens. Kall det hva du vil. Disse følelses-greiene er kommet for å bli (enn så lenge i alle fall). 

"

Noen ganger kan man dele emosjonelle opplevelser uten å prate også

"

En lykkelig barndom

John Gottman

John Gottman

Hva er det vi ønsker for våre barn, spør John Gottman forsamlingen i Oslo Plaza. Ifølge forskeren ønsker foreldre flest at barn skal lære å tenke selv. At barna er både smarte og omsorgsfulle. At de har mange talenter og tru’a på seg selv uten å være arrogante eller overlegne. At de behandler både seg selv og andre med respekt. At de er stolte, men også ydmyke. At de opplever mening i livet. At de har gode relasjoner til andre. At de finner kjærligheten. At de selv blir gode foreldre.

Likevel fokuserer 90 prosent av foreldreveiledningsbøkene på disiplinering, sier Gottman. Kun et fåtall omhandler barns emosjonelle kompetanse. Vi oppnår ikke disse målene gjennom disiplinering, sier han. Vi får kanskje samarbeidsvillige barn, men ikke emosjonelt intelligente barn. Derfor må vi snakke med barn om følelser. 

Ulike foreldrestiler

Gjennom å observere familier i laboratoriet, oppdaget Gottman og medarbeidere to ulike foreldrestiler som var relatert til henholdsvis positive og negative utfall hos barna, nemlig den emosjonsveiledende (emotion coaching) og den emosjonsunnvikende (emotion dismissing) foreldrestilen. Emosjonsveiledende foreldre skiller seg fra emosjonsunnvikende foreldre ved at de er bedre til å legge merke til følelser av lavere intensitet hos barna. Disse barna behøver ikke utagere for å få oppmerksomhet. De emosjonsveiledende foreldrene ser ikke på negative følelser som et problem, men forstår negative følelser som en mulighet for intimitet og læring. Disse foreldrene kommuniserer forståelse og empati selv når barnet utagerer, og de hjelper barnet med å sette ord på følelsene.

En vanlig misforståelse er at emosjonsveiledene foreldre ikke setter grenser for barna. Det stemmer ikke. Forskjellen er at grensesettingen eller problemløsningen kommer først, etter at den emosjonelle forståelsen er på plass. Emotion coaching is also action-based, but with understanding, sier Gottman. Når barnets følelser har roet seg hjelper de emosjonsveiledende foreldrene barnet med å løse konkrete problemer eller ved å sette grenser for barnets atferd.

"

Ikke vent med å snakke om barns følelser til følelsene eskalerer

"

Emosjonsunnvikelse

De emosjonsunnvikende foreldrene i laboratoriet til Gottman la ikke merke til følelser av lav intensitet. De tenkte at følelser er noe som barnet velger selv. «Det er jo ikke noe å gråte for,» kunne de si. De ble utålmodige i møte med negative følelser, og tenkte at det var bedre å fokusere på det positive. De opplevde følelsene som giftig, som om det var noe man burde kvitte seg med. De hadde et lite detaljert språk om følelser, og så det som en styrke at man ikke pratet så mye om det.

Ikke vent med å snakke om barns følelser til følelsene eskalerer, sier John Gottman. Foto: Rune Flaaten Bjørk.

Gottman mener ikke at emosjonsunnvikende foreldre er slemme eller ikke vil barna sine det beste her i verden. Tvert imot. De ønsker bare å beskytte barna sine mot negativ affekt. Problemet er at barna samtidig går glipp av verdifull kunnskap om følelser fordi man ikke setter ord på dette.

Fra venstre: Psykolog Maria Saugstad, forsker John Gottman, og blogger Rune Flaaten Bjørk. Foto: Maria Saugstad.

Fra venstre: Psykolog Maria Saugstad, forsker John Gottman, og blogger Rune Flaaten Bjørk. Foto: Maria Saugstad.

«Jeg lærte at kjærlighet kunne uttrykkes på mange andre måter enn med ord. Jeg lærte at voksne barske menn føler masse uten å sette mange ord på det, at ordknapphet og handlinger kan uttrykke følelser langt sterkere enn ord,» skriver Robert Mood i kronikken sin.

På slagmarken er det antagelig lurt å ikke prate så mye om følelser. Da er det bedre å løpe eller å forsvare seg. Vi lever i dag (heldigvis) langt fra slagmarken. I fredstid er antagelig emosjonell kompetanse viktigere enn noensinne. 

"

På slagmarken er det antagelig lurt å ikke prate så mye om følelser

"

Sjelens GPS

John Gottman omtaler følelsene våre som sjelens GPS. Når man avviser eller unngår å snakke om følelser lærer ikke barna å navigere etter følelsene sine, sier han til en fullsatt sal i Oslo Plaza . Isteden lærer de at følelser ikke er til å stole på. “Parents do harm by invalidating a child’s feelings,” sier den anerkjente forskeren. Barn lærer at de voksne har rett og at barn tar feil. Så når en fremmed mann spør barnet om han eller hun vil hoppe inn i bilen hans, så setter barnet seg inn. Ikke fordi barnet vil, men fordi barnet har lært å gjøre som voksne sier. Fordi barnet har lært å ikke lytte til sin egen redsel. Fordi barnet ikke har lært å lytte til sine egne instinkter, sier Gottman.

Poenget til Gottman er ikke at man skal snakke om følelser hele tiden. Tvert imot kan det være invaderende med foreldre som spør og graver uten å lytte til barna eller ungdommenes stoppsignaler. Poenget til Gottman at ved å være mer oppmerksom på barns følelser, så kan foreldre hjelpe barna med å navngi, utrykke og håndtere disse følelsene. På den måten hjelper foreldre barna med å utvikle sin emosjonelle kompetanse.

Kommentarer

Emneord: følelser

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.