Foreldrerollen er kanskje lettere for dyrene? Det meste går på rent instinkt. Menneskehjernen påfører oss en rekke bekymringer dyrene slipper fri for. Å grue seg til skolestart. Å forlate barna i barnehagen. Søvnmangel. Tenåringer på fest. En ektefelle som ikke er den samme lengre. Det er ikke rart vi opplever å komme til kort innimellom. Også kvier vi oss for å be om hjelp når ikke finner veien.

I en nylig publisert forskningsartikkel av Henning Mohaupt, Fanny Duckert og Ingunn Rangul Askeland (2019) undersøker forskerne fedre som bruker vold mot partner, sin opplevelse av foreldrerollen. Forskerne fant at fedrene hadde vansker med nettopp dette: De fleste av informantene omtalte det å være far som unngåelsen av å fremstå som svak. De fortalte hvordan de skjulte sin usikkerhet. Frykten for å gjøre feil gjennomsyret beskrivelsene deres av foreldrerollen. Istedenfor å erkjenne egen usikkerhet eller tilkortkommenhet og ta den andres perspektiv, inntok fedrene en dominant rolle i familien.

Refleksjon og reparasjon

For de fleste av oss er det kanskje lettere å lukke øyene og se fremover, enn å kjenne på usikkerhet og sårbarhet i relasjonen til egne barn. Har man påført sårene selv, kan skammen gjøre det vanskelig – om ikke umulig – å gjøre det godt igjen.

Faktum er at ALLE foreldre gjør feil innimellom. Ingen av oss er ufeilbarlig. Vi er bare mennesker. Alle sammen. Overdreven bekymring, selvkritikk og skam er ikke noe mål, men nøktern refleksjon omkring foreldrerollen er uansett nyttig. Målet er ikke å finne feil, men å reparere feil. Har man tråkket noen på tærne, så kan man si unnskyld. Man kan ta ansvar. Man kan jobbe for å ikke gjøre det samme igjen. Det er i prinsippet ingenting å skamme seg over. Tvert imot.

Hverdagslivets små og store overtramp

«Jeg synes du er begynt å bli så sinna på meg i det siste,» sa hun til faren sin. Hun hevet ikke stemmen. Hun lå rolig i sengen og snakket. «Du klikker for ingenting. Jeg har alltid tenkt at jeg hadde sånne chille foreldre, men nå lurer jeg på hvorfor dere plutselig er så sinna på meg hele tiden.» Hun opplevde seg urettferdig behandlet. Hvorfor ble de sinna på henne hele tiden? Hvorfor gikk lillebror alltid fri? Pappa strøk henne på kinnet. «Det forstår jeg godt, lille venn, det føles ikke særlig okay når vi blir sinna på deg. Det stemmer nok at jeg har vært litt ekstra streng med deg i det siste. Både mamma og meg. Det beklager jeg. Det er ikke noe ålreit. Det skal jeg huske på, og jeg skal snakke med mamma om det også. Det er ikke noe ålreit bli urettferdig behandlet.» Han hevet ikke stemmen han heller. Han gav henne et kyss på pannen. «Natta, lille venn».

Psykologen og pedagogen Carol Dweck (2008) har skrevet boka Mindset: The New Psychology of Success . Ifølge Dweck har noen mennesker et fastlåst eller fixed mindset: Gjør du én feil, så er det DEG det er noe galt med. Mennesker med et growth mindset, derimot, ser ikke feil og motgang som et tegn på svakhet. De ser motgang er tvert imot som en naturlig del av prosessen. Hvis vi er slitne i musklene etter trening, så tenker vi som regel ikke at det er noe galt med oss. Slit er en del av prosessen. Det er litt som i meditasjon. Når man i meditasjon mister kontakten med pusten, så reetablerer man kontakten med pusten igjen. Det er ingenting å klandre seg selv over. Ingen klarer å holde kontakten med pusten HELE tida.

Vi må redusere skammen

Det kan være at skam i små doser kan motivere til handling. For eksempel kan det være at flyskammen gjør at vi flyr litt mindre. Overveldende foreldreskam, derimot, er antagelig ikke hjelpsomt. Det fører til handlingslammelse. Du får lyst til å grave deg ned.

Det er stor aksept for å dele med andre at foreldrerollen er krevende. Men det er fortsatt vanskelig å stå åpent frem å si at man ikke alltid fikser foreldrerollen. Uten skam. Uten skam ville det kanskje være lettere for fedrene i studien til Mohaupt og medarbeidere (2019) å be om hjelp.

Faktum er at selv folk med lang universitetsutdannelse og fordypning i familiepsykologi strever i foreldrerollen innimellom. Ingen av oss er perfekte. Ingen av oss er ferdig utlært. Helt fritt for spetakkel blir nok livet aldri. Men med litt aksept, refleksivitet, støtte og selvomsorg blir kanskje familielivet noe lettere?

Referanser:

Dweck, C.S. (2008). Mindset : the new psychology of success. New York: Ballantine.

Mohaupt, H., Duckert, F., and Askeland, I.R. (2019). How Do Men in Treatment for Intimate Partner Violence Experience Parenting their Young Child? A Descriptive Phenomenological Analysis. Journal of Family Violence. doi: 10.1007/s10896-019-00083-x.