Å løpe langsomt

Mann som løper i skogen

I sommer oppdaget jeg noe paradoksalt. Ved systematisk å trene på å løpe roligere, så økte farten. Sånn er det kanskje ellers i livet også?

Folk er forskjellig. Noen liker å konkurrere, andre mister motet. Med hjertet i halsen løper vi oppover bakkene. Unge og gamle. Tynne og tjukke. Vi må løpe fortere. Mange gir opp på veien.

Vinn eller forsvinn

I et folkehelseperspektiv er dette et problem. Folk må ikke slutte å bevege seg bare fordi de ikke løper fort nok. En fersk studie viser at selv små rusleturer hjelper. «Alle former for fysisk aktivitet har en betydning for å minske risikoen for tidligere død. Hagearbeid, eller bare å gå rolig er også bra,» sier forsker Ulf Ekelund til NRK.

"

All fysisk aktivitet har betydning

"

I en meta-analyse av data på 36000 forsøkspersoner fra Norge, Sverige, USA og England finner forskerne at det å bevege seg bare 6 minutter om dagen reduserte dødeligheten sammenlignet med det å ikke bevege seg i det hele tatt. «Det betyr ikke at trening ikke er viktig,» sier Ekelund, «men all fysisk aktivitet har betydning.»

Det er synd hvis barn og unge slutter å bevege seg fordi idretten blir for topptung. Mange slutter når konkurransen blir for hard. «En trener må ha to tanker i hodet samtidig,» sier idrettsforskeren Bård Erlend Solstad . Idretten også er en viktig sosial arena for mange. «Hvis treneren kun tenker på å vinne, skapes det kun positive opplevelser for noen få, og de andre vil sannsynligvis slutte med idretten»

Pratetempo (sone 2)

Som barn strikket jeg skjerf og spilte teater. Jeg lærte aldri å løpe. Nå har jeg lært å løpe i pratetempo. Dette omtales gjerne som sone 2 trening , til forskjell fra for eksempel sone 4 trening der det gjør vondt å løpe fordi kroppen begynner å produsere melkesyre. Med en puls på 60 til 70 % av makspuls (sone 2) kan man løpe og prate uten å hive etter pusten.

I sone 2 får muskulaturen hele tiden får nok oksygen, kapillærårenettverket utvikles og fettforbrenningen øker. Rolig langkjøring i sone 2 er gull for kroppen.

Det krever litt selvdisiplin å løpe i sone 2. Man må fokusere på hjerterytmen fremfor å ta opp jakten på tilfeldige forbipasserende løpere. Det er lettere å trene sone 2 på flatmark. Selv små hellinger kan føre til at pulsen økter. Til å begynne med måtte jeg gå alle oppoverbakkene. Etterhvert meldte resultatene seg. Paradoksalt nok økte farten ved lav puls. Selv om jeg jobbet hardt for å løpe sakte, så gikk det fortere. Er ikke det fantastisk? 

"

Det behøver ikke gjøre vondt for å være sunt

"

Antagelig ville farten også ha økt ved intervall-trening, men det er ikke poenget. Poenget er at man kan ha god treningseffekt uten å pushe seg så hardt at man mister motivasjonen. Det behøver ikke gjøre vondt for å være sunt. Det minst like sunt å kose seg med å løpe rolig. Dørstokkmila synker. Folkehelsa øker. 

Livet i sone 2

Vi stresser antagelig mer enn nødvendig rundt i sone 3, 4 og 5. Vi jager bevegelige mål. Forsøker å prestere på samme nivå (eller bedre) enn grabben i graven bredvid. Slik kan man holde på en stund. Inntil krampa tar deg. Som PhD student har jeg løpt unødvendig fort uten egentlig å prestere noe bedre av den grunn. Det øker ikke kvaliteten på arbeidet, og jeg tror ikke det så bra for folkehelsa heller. Herfra og til himmelen er det rolig langkjøring 

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.