Uperfekt og fornøyd

Mange mennesker, særlig sårbar ungdom, sitter fast i pynting og fiksing. De frarøves dermed den viktige opplevelsen av å glemme seg selv og vende blikket utover mot andre. 

Guro:

Det blåser en slags perfeksjonsvind over landet, som rammer ungdom hardest. Særlig jentene er utsatt, kanskje fordi jenter allerede har et større perfeksjonspress på seg, spesielt utseendemessig. Perfeksjonsvinden blåser gjennom mange kanaler; sosiale medier, andre medier, skoleverkets målstyring, den kosmetisk forbedrings-industrien, for å nevne noen.

Her i denne teksten har jeg lyst til å undersøke hva vi vanlige voksne, som er foreldre til tenåringer, som omgås tenåringer, og kanskje til og med jobber med dem, kan gjøre for å bidra til å dempe vinden, senke perfeksjonskravene.  Kanskje vi kan gjøre en forskjell som gjør en forskjell?

La meg starte med rynkene. Selv er jeg 54 år og har mye rynker i ansiktet, noe som er naturlig og i tråd med min alder. Noen av rynkene er ganske fint oppover-vendte, jeg tenker på smilerynkene rundt øynene. Andre er irriterende nedover-hengende. Jeg misliker egne hengende kjaker, og merker fristelsen til å gjøre noe med dem, jeg vet jo at løsningen er rett rundt hjørnet. Daglig ser jeg annonser for fjerning av rynker og sånt, uten kirurgi, men med lazer ultralyd og lignende. Men skal jeg bruke en liten bunke med tusenlapper til det?

Nei. Og hovedgrunnen er ikke pengene, men at jeg ikke ønsker å bidra til perfeksjonismen. Jeg vil bære mine rynker med verdighet og på den måten gi min lille skjerv til det uperfektes status. Hvis ”alle” damer i 50-åra fikser på fjeset, hva slags signaler sender vi til tenåringsjentene da? Jo: At vi må forandre og fikse på det som er mulig å fikse på. Selv om det er helt naturlig.

Peder:

Jeg synes du er fin med rynkene dine, jeg Guro, og jeg er glad for at du synes det selv, også. Det er lett å være enig med deg – perfeksjonismen er helt klart slitsom for mange og direkte skadelig for noen. Bruk heller pengene på noe helt annet og mye morsommere enn å få ansiktet filetert og sydd sammen på en ny-og-bedre måte! Men siden dette nå en gang er en invitasjon til pingpong får jeg lyst til å se litt på en nyanse: Er det rimelig at det skal ligge et moralsk imperativ her om å ikke perfeksjonere seg fordi dette er slitsomt for andre? Satt på spissen: Skal ikke du ha lov til å gjøre deg pen med de midlene du har til rådighet, fordi dette tvinger andre til å gjøre det samme?

Jeg synes det blir for strengt, og lurer på om det er noe feil med premisset om skjønnhetspress. Strengt tatt kan man jo si det samme om enhver anstrengelse for å ta seg bedre ut. ”Du får ikke lov til å spise sunt og trene, for det skaper et press for de tjukke”. Det blir på en måte bare legitimt å være pen hvis du ikke har gjort noe for det. Akkurat en slik ideologi målbæres fra tid til annen av naturlig pene mennesker. De er ofte nøye med å understreke hvor lite de gjør for å være pene, og hvor viktig det er at skjønnheten skal være ekte og komme innenfra, og dessuten helst ikke bety så mye, uansett. Litt som å høre rike arvinger snakke om hvor lite penger betyr.

Når det gjelder min egen datter, som snart går inn i tenårene, skulle jeg ønske at hun kunne se rundt seg at det er greit med forskjell. Jeg synes det ville ha vært bedre med et bredere spekter av akseptable varianter, enn at man bytter ett skjønnhetsideal mot et annet – det industrielle mot det naturlige. Jeg synes det er flott hvis hun kan se både rynketryner og marmorglatthet rundt seg, og at både anstrengelser og fullstendig avslappethet er greit.

Tenk om jenter kunne ha det på samme måte som gutter. Noen er opptatt av muskler eller sminker seg, andre er tynne eller tjukke på sine måter, og det aller meste er helt greit. Gutter får lov til å trene uten at de skal skamme seg for at de ”trekker opp snittet” og gjør det vanskelig for de som heller gjør noe annet. Spinkle eller kvapsete gutter kan se på de veltrente og si ”javel, hver sin lyst”. Jeg skulle virkelig ønske at jenter og damer kunne fått velge under like lite press.

Guro:

Ja, jeg har også kjent litt på den moralske invitasjonen som ligger i anti-rynkefjerningsbudskapet. ”Det er mer moralsk høyverdig å være naturlig som meg, enn glatt som deg”, lissom. Men jeg tror perfeksjonspresset handler mer om balanse, eller rettere sagt om mangel på balanse. Det er jo en kjensgjerning at mennesker hverdagspynter seg, de fleste av oss er litt eller veldig opptatt av hvordan vi ser ut, og vi kler oss og stæsher oss i tråd med slik vi ønsker å framstå. I denne sammenhengen er sagging akkurat like pyntete som mascara og smykker.  Å gi fullstendig blaffen i utseende er tegn på forfall og psykisk sykdom.

Men som på de fleste av livets områder dreier det seg om å finne balansen – pyntingen kan ta overhånd, slik av vi blir sittende fast i et utenfra fokus på oss selv: Er jeg pen nok? Og det er på dette punktet vi har tippet over, tror jeg. Vi har mistet balansen, ikke mellom ulike skjønnhetsidealer, men balansen mellom på den ene siden å stelle og pynte kroppen og på den andre siden være i den og bruke den. Mange mennesker, særlig sårbar ungdom, sitter fast i pyntingen og fiksingen, og frarøves dermed den viktige opplevelsen av å glemme seg selv og vende blikket utover mot de andre. 

Jeg synes vi strever med balansen på mange områder. Livet i seg selv er vel en balansegang. Blant annet mellom selvstendighet og tilhørighet, mellom likhet og forskjellighet. Og jeg er helt enig med deg, Peder, i at det ville være godt hvis døtrene våre, og sønnene for den saks skyld, var omgitt av et bredt spekter av aksepterte variasjoner, at mye forskjellig kunne passere som pent. Da kunne ungdom slappe mer av, og holde på med sitt. Min opptatthet av å bære alderdomstegn med verdighet dreier seg om ensrettingen som skyter fart, godt drevet av lønnsomheten i forskjønningsindustrien og trendene i offentligheten. Jeg beholder ikke rynkene for å dyrke idealet om naturlighet framfor pynting. Men for å bidra til at naturlig variasjon, blant annet i tråd med alder og modenhet, får fortsette å bestå. Og på den måten kanskje bidra bitte litte granne til å bremse perfeksjonspresset.

Noen ganger må vi kanskje ta et moralsk standpunkt?

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.