Sliten? Ja, sliten!

Sovende kvinne med mobil i hånden

Er du sliten, sier du? Uten åpenbar grunn? Og litt stressa?

Det er jeg og. Litt sånn grøtete i hodet, og samtidig med høyt turtall. Litt vanskelig å lande lissom. Ja, Det er mange som har det sånn. Folk er slitne for tida, og det gjelder ikke bare de unge som har press på alle kanter og hører til generasjon prestasjon. Nei, også middelaldrende folk som meg selv, som for lengt har innsett at vi ikke er perfekte, er slitne. Og jeg tror jeg vet hva som har skylda! Vet du?

Vel, sier du, kan det være disse berømte sosiale mediene?

Ja, du er på sporet. Men det med sosiale medier er litt for spesifikt, det er bare en del av greia.

Men hva mener du det er da?

"

vi har mistet hvileskjærene

"

Det er smart-telefonen. Eller rettere sagt – det er det at smart-telefonen bringer internettet inn i nesten alle øyeblikk. At vi har så få åpne stunder, at vi har mistet hvileskjærene. At det alltid er mulig å sjekke ting. At det alltid er mulig å sjekke om noen har sagt noe, lagt ut noe, om noe skjer, om noe viktig blir nevnt. At vi ikke kan la være å sjekke, selv om vi egentlig er opptatt i en samtale med noen over bordet.

Se også video med Guro Øiestad:

Og der spiller jo de sosiale mediene en hovedrolle, så klart. Men det er internettet via smart-telefonen som er selveste energi-tyven. 

Men nettet er jo enormt bra da! sier du, så masse kunnskap, så masse muligheter! 

Ja, erru gæærn, sier jeg. Jeg er glad i nettet, jeg. Liker å google, liker å lett kunne finne informasjon, artikler, og filmsnutter, liker at det finnes så mange bra informative filmsnutter! Og tenk på alle appene som finnes, og podcastene! Jeg liker nettet. 

Jeg og, sier du, hadde ikke klart meg uten.

Og der ligger det, sier jeg. Vi er avhengige og vi er slitne.  Avhengighet er slitsomt, vi finner ikke roa. Som om det er nervebaner inni hjernen som blir stående rastløst å dirre hvis de ikke får kobla seg opp mot et eller annet på nettet, en app kanskje, som Christine Rehn Jensen skriver morsomt om her . Eller i det minste et par sms eller eposter. Selv sjekker jeg epost altfor ofte.

Ja, sier du, som en stoffmisbruker som hele tiden er på jakt etter neste skudd. 

"

Vi er i ferd med å bli dophuer hele gjengen.

"

Mmmm, nettopp, sier jeg. Vi er i ferd med å bli dophuer hele gjengen. Vi makter ikke å begrense oss, telefonen ligger jo der, vi klarer ikke la være å ta en titt, sveipe, skrolle, klikke, sjekke. Og hver gang vi gjør det, blir avhengigheten bare enda litt sterkere. 

Ja, det er slitsomt. 

Nettopp. Det er nok derfor vi er slitne. Hjernen blir forstyrra av slik fragmentert oppmerksomhet. Det er ikke bra. Det er gøy, og det kan være nyttig, men det er slitsomt. Vinninga kan begynne å gå opp i spinninga. 

Men hva skal vi gjøre med det da, sier du. 

"

Hjernen blir forstyrra av slik fragmentert oppmerksomhet

"

 

Vet ikke, sier jeg. Smarttelefonen er jo en ny greie, det er kanskje litt nyhetens interesse, at vi blir så hekta? Samtidig er det skummelt med den avhengighets-mekanismen, som om internett er spill-automater ved inngangen til matbutikken, og vi alle er spill-avhengige. Det som hjelper er å redusere tilgjengeligheten, viljen og selvdisiplinen er jo skrøpelige saker hos de fleste av oss. Blir spennende å se om vi finner ut av det det før hjernene våre blir degenererte. Kanskje helsemyndighetene må legge inn en slags ”foreldre-kontroll” på alle smart-telefonene til oss voksne – kun to timer nettilgang om dagen – eller noe sånt? 

Dophue.

Sjæl.

 

Kommentarer

Emneord: kultur , teknologi

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.