Selvbilder

Hvordan ser hylla di ut? Innebygget, IKEA eller arvegods? Kampen for å iscenesette seg selv som unik, tar stadig nye former. Er den i ferd med å bli en ny konvensjon?

Peder:

Cupcakes, søte barn, faste magemuskler, dyp kløft, vinglass mot utsikt, selfies tatt på strak arm - det dukker hele tiden opp nye formater som vi føyer oss etter når vi presenterer oss selv gjennom bilder på Facebook og Twitter. Det nyeste (i hvert fall det nyeste jeg har fått med meg) er "shelfies", bilder av bokhylla di. Hvordan ser hylla ut? Innebygget, IKEA eller arvegods?

Overlesset, sirlig, alfabetisk, innbundne, pocket? Fag, skjønnlitteratur, biografier? Bokhyllene har forsvunnet nesten helt fra boligannonsene og møbelkatalogene, men på nettet har de fått ny relevans som markør av kulturell kapital. Som med andre bilder vi presenterer oss selv gjennom følger også shelfies visse sjangerregler. De bokhyllene som vises fram er i hovedsak rotete og inneholder mye mer Olav H. Hauge og paperback enn kjendisbiografier og serier med like rygger. Budskapet synes å være: Jeg leser mye som ikke så mange andre leser. Noe som i sin tur betyr: jeg er spesiell, uavhengig, individuell, har min egen smak.

Veldig unikt?

Men selve shelfie-sjangeren motsier dette budskapet. Måten å være spesiell på følger et format som slett ikke er spesielt, uavhengig og individuelt. Shelfies er bare nok et trendy format som snart kommer til å bli ironisert over (det finnes sikkert allerede bilder av utstudert ikke-kredible bøker, eller hyller med mer nips enn bøker) og så blir det avløst av noe annet.

Men dette vet vi jo. Særlig vi som er akademikere og leser Bourdieu og greier. Så hvorfor gjør vi det likevel? Hvorfor føyer vi oss så greit etter siste hippe påfunn, vi som alle andre?

Spørsmålet er kanskje: Hvorfor ikke? Ja vel, den overfylte bokhylla er kanskje de intellektuelles svar på duckface, men hva så? Vi må jo presentere oss selv på en eller annen måte, vi også. Hvorfor ikke like gjerne på samme måte som alle andre?

For litt siden dukket det opp en studie som viser at folk på venstresida regner seg selv som spesielle og individuelle, mens de på høyresiden ser seg selv som representative for "folk flest".

Gå til artikkelen The liberal illusion of uniqueness

Gå til artikkelen Radikale illusjoner

Dette sies å gjelde venstresiden, men vi er kanskje ikke så rent få akademikere som kjenner oss igjen, hvis vi kjenner litt etter. Det er ikke bare det at vi ikke liker det andre liker. I hvert fall for meg er det direkte vanskelig å like noe andre liker. Samtidig som elitisme er noe av det verste jeg vet. Jeg føler veldig at jeg er i ferd med å overtale meg selv til å legge ut en shelfie nå. Være unik på en mainstream måte.

Guro:

Når jeg leser det du skriver, Peder, tenker jeg på tre ting:

Den første tingen er at internett skaper en voldsom inflasjon i behovet for å vise seg fram. I utgangspunktet er dette et naturlig behov, vi vil gjerne synes for andre og vi er opptatt av hvordan andre oppfatter oss, sånn har man det som flokkdyr. Men på nettet er det mulig å framstå for andres blikk i et eneste sett, uten fristunder. Tilgjengeligheten er kontinuerlig og skaper lett en framvisningstvang, eller en inflasjon i et helt vanlig behov, som dermed står i fare for å bli forvrengt.

Har djevelen kommet til oss i form av sosiale medier!?

Bilde av videohylle.

Mindre unikt?

Den andre tingen jeg tenker på er at konvensjonalitet kanskje ligger til det å være menneske? For tiden er det nærmest en dyd å tørre å være ukonvensjonell, eller individuell («du må tørre å skille deg ut!»). Men dette blir uhyre raskt en egen konvensjon. Som i vennegjengen hvor det er uttalt at «alle må da få kle seg som de vil». Men kommer du med klær som gir assosiasjoner til "soss", fordi du liker det, ja da er du out. Å være ukonvensjonell er kanskje bare å lage en ny konvensjon?

Den tredje tingen er hvor frigjørende jeg selv synes det er å tenke på meg selv som et helt mainstream menneske, en som ikke trenger å framstå som spesiell, bare helt vanlig. Det gir en egen indre ro.

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.