Gutterommet revisited

"Kommentarfelter, blogger og ekstrem-forum er de nye doveggene." Guro Øiestad og Peder Kjøs dra linjene fra over 20 år gammel forskning på dografitti til de mest høyrøstede kommentarene i dagens nettdebatter.

I 1992-93 forsket Guro på ”Motivasjonsappeller i dataspill” og måtte da sette seg inn i dataspillet Leisure Suit Larry . Prosjektet ga bakgrunn for artikkelen  Dataspill og dograffiti i Kvinnejournalen i 1994. Her sammenligner hun innblikket i guttenes lukkede spillverden med et ufrivillig besøk på guttedo – et sted med en uheldig duft og enda mer uheldige skriblerier på veggene. Disse skribleriene hadde i sin tur Finn Tschudi  analysert og kommet til at var et genuint uttrykk for unge menns frustrerte, tilbaketrukne aggresjon, særlig overfor kvinner.

Peder har lest Guros 19 år gamle tekst og følgende kommentarutveksling utspiller seg på e-post:

Peder: Det var da usedvanlig fikst å sammenstille dataspill og klussing på dovegger! Du har helt klart rett i at begge var private gutterom der jenter verken ville oppholde seg eller var særlig velkomne, annet enn som gjenstand for fantasier. Snart 20 år etter synes jeg kanskje at dataspillene forholder seg enda mer umodent til kvinner. Kvinner er fortsatt pynt og skrekkblandede fantasibilder, men sex er ikke lenger viktig, slik det tross alt var for Leisure Suit Larry. Spillene er mer rendyrket voldelige og eskapistiske nå. Og det samme gjelder doklussingen. Den er fortsatt høyreekstrem, misogynistisk og innadvendt. Det nye er at de to gutterommene har vokst sammen til ett. Kommentarfelter, blogger og ekstrem-forum er de nye doveggene. I artikkelen din spår du at halvparten av den unge befolkningen - guttene - blir "forberedt til datasamfunnet" gjennom å spille spill. Men etter 20 år er vel fasiten at de ikke blir særlig gode i "data", bare i spill, samtidig som de blir mer og mer livsudugelige i ikke-nett-verden. Denne er det jentene som overtar. På en dyster måte fikk du altså rett. Guttene er muligens ”best” i sin lille verden, men spillingen og meningsutgytelsene deres minner enda mer enn før om den triste, livløse onanien som er et feigt substitutt for relasjoner. Så jeg lurer: er det i det hele tatt noe godt å si om dette gutterommet?

Guro: Det var da også en fiks sammenstilling; kommentarfeltene på nettet som den nye do-veggen for herrer. Ja, i den grad jeg har kikket på slike kommentarfelt kan jeg kjenne igjen lukten av guttedo; det plumpe, ofte helt misforståtte, ureflekterte, einstøingaktige.. Og plutselig skjønner jeg hvorfor jeg er uinteressert i å lese slike kommentarfelt, det skaper noe av den samme fremmedfølelsen og ubehag som Leisure Suit Larry skapte hos meg i 1994.

Jeg har lenge tenkt at anonym og uredigert fri flyt i diverse kommentarfelt har lite med demokrati og ytringfrihet å gjøre, kanskje er det riktigere å si at det handler om å slippe dass-kulturen ut fra avlukkene. Vi kan alle tenke skitne tanker, tanker som ikke skal sies høyt. Og det finnes holdninger som skal holdes inne i avlukket. Derfor er det bra at flere aviser nå krever fullt navn på kommentarer og innlegg, slik at folk tvinges til å tenke over hva de slipper ut i fellesrommet.

Men du spurte om det i det hele tatt er noe godt å si om dette gutterommet... Sikkert, men jeg vet ikke hva, tror jeg sender spørsmålet tilbake, du er jo gutt selv!

Peder: "Gutt", det vil jeg nok frabe meg! Og jeg er redd det ikke er mye godt å si om gutterommet. Desto merkeligere at så mange gutter blir der så lenge, noen av dem for alltid. Er det noe dypt psykologisk – at de er redde for livet, særlig kvinner, og foretrekker fantasi-maskuliniteten i dataspillene? Eller er det helt banalt – at spillene med sine enkle, raske forsterkere, kjedet sammen i lange, lange rekker, bare er vanvittig vanedannende? Også jenter blir jo hekta, da gjerne på Facebook og Instagram og sånt, men også på Bubble Safari og de greiene der. Jeg blir helt fortvilet over det formålsløse og tomme i alt dette, jeg, men det er et sikkert tegn på at jeg begynner å bli gammel, er det ikke?

Guro: Jo, vi må vel kunne kalle deg en gammel gutt! Jeg tipper det er sammensatte grunner til at mange gutter blir værende så mye og så lenge i dataspillenes beskyttede verden. Men hvis vi for moro skyld skal koste på oss en litt enøyd analyse: Det kan være at Finn Tschudi har noe rett i analysen av menns og kvinner skriblerier på do på 80-tallet: Mannen er født som en einstøing, en vagabond, som må sosialiseres av kvinner for å fungere i samfunnet.

Kanskje testosteron vel så mye som et kriger-hormon er et "hjelp - det-sosiale-livet-er-så-vanskelig-hormon", som dermed sender mange gutter inn en dataspillverden hvor mestring er lettere å oppnå.

Men vi må passe oss for ikke å lage en dovegg selv. Det er helt klart at veldig mange kule, moderne, sosialt flinke unge menn, har tilbrakt hundrevis, kanskje tusenvis av timer med dataspill på gutterommet. Kanskje de unge tenåringsgutta har behov for å skjerme seg litt mot de bråmodne jentene, men er klare for kontakt når de kommer ut av dataspill og dokultur-skapet som 19-20 åringer?

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.