Enda mer sexprat

"Å være brydd eller synes det er ugreit å snakke om sex, det er pinlig, det." Hvordan gjøre sex snakkbart, spør bloggerne Guro Øiestad og Peder Kjøs.

Guro:

I vår forrige Sexprat ble jeg opptatt av at begge parter i et forhold må få være med å legge premisser for sexlivet. Og det står jeg for. Men jeg fikk en liten ettertanke om at jeg kunne framstå som en slags enspora advokat for retten til å nekte, - negativ til sex, lissom, og det vil jeg ikke ha på meg. Dermed dukker det opp et behov for nyansering. Jeg mener at sex primært er en relasjonell sak og i mindre grad en teknisk ting med gitte premisser. Når partnere har ulike ønsker og preferanser i sexlivet er det lurt å snakke sammen, og kompromisse, og kanskje kan begge strekke seg litt i retning av den andres behov. Men press og manglende respekt for variasjoner i lysten blir fort en turnoff i sexlivet, tror jeg.

Så her har vi egentlig to temaer: Jeg har lyst til å si høyt "Jeg synes sex er bra og viktig." og i tillegg har jeg lyst til å nyansere sexpraten.

Peder:

Veldig enig i at sex først og fremst er relasjonelt. Sex har også en teknisk side, og selv om sex-spalter og bøker ofte kritiseres for å være tekniske, mener jeg at det fortsatt snakkes for lite om den tekniske, eller kanskje rettere sagt praktiske siden. Mange har en forestilling om at hvis vi bare føler det rette, vil det praktiske falle på plass av seg selv. Jeg synes spørsmålene jeg får til KK-spalten min viser at dette ikke stemmer. Det er stort behov for å få svar på praktiske spørsmål, selv om det relasjonelle jo er et hovedpoeng med å ha sex. Og enda mer vanskelig kan det bli når det skal forhandles kompromisser. Hvordan forhandle om noe man nesten ikke klarer å nevne med rene ord? Hvordan nevne med ord det som liksom skal gå av seg selv hvis man bare har den rette holdningen? Hvis det å si at man ønsker noe annerledes allerede i utgangspunktet blir en krenkelse av den andre og en uvelkommen teknifisering av et område der romantikken og hjertets lov skal herske suverent?

Disse tingene tror jeg vi to er enige om og kanskje løser ganske likt i terapi. Så da henger jeg meg litt opp i det første temaet ditt: hvordan er det viktig å si høyt at du synes at sex er bra og viktig? Jeg kjenner meg nemlig godt igjen. Jeg kan godt mene og synse i vei om mange temaer, men når det gjelder sex vil jeg helst ikke bli misforstått. Hvorfor er det mer sånn med sex enn med andre, kanskje vel så følsomme og delikate sider av livet? Ligner vår forsiktighet den som gjelder mellom partnere som sliter med å uttrykke hva de liker og ikke?

Guro:

Ja, helt enig i at det er lurt å løfte fram de praktiske sidene ved sex og gjøre det snakkbart.

Og veldig interessant å kjenne på kroppen hvor sårbart det er å uttale seg om sex-relaterte temaer. Hvorfor må jeg, og du også, slå fast at sex er bra, hva er det som står på spill hvis vi ikke er tydelige på akkurat det? Jeg lurer på om det ligger på et annet plan enn usikkerheten mellom to som synes det er vanskelig å benevne hva de liker / ikke liker. Kan det ha å gjøre med et slags imperativ som ligger i kulturen, i tillegg til i biologien vår? «Vær potent, det er seksualiteten som gjør deg vital og attraktiv for andre, ikke bare i parforhold, men overalt!» Kanskje er behovet vårt å tydeliggjøre at «Herregud, vi er da høyst levende!» ?

Peder:

Ja, det ligger et sterkt imperativ der, en kobling mellom vitalitet og potens, også åpenlyst, altså å vise at man er interessert i og åpen om sex. Jeg kommer til å tenke på en av tweetene fra @BeastieJoyce : ”Sykt at skam og tabu plutselig har blitt noe tabubelagt man liksom skal skamme seg over”.

Å være brydd eller synes det er ugreit å snakke om sex, det er pinlig, det. Jeg ser veldig klart en kontrafobisk tendens i mitt eget forhold til å prate om sex – jeg demonstrerer overdrevent min egen åpenhet om noe jeg på mange måter synes er ytterst pinlig. Jeg har for eksempel skrevet porno og svarer villig vekk i boken ”Juntafil – Sånn ca. alt om sex og kjærlighet”. 

Men blir brydd over å snakke om prevensjon når det gjelder meg selv, og håper veldig at jeg aldri noen gang trenger å vise fram tissen for legen. Det har kanskje noe med at jeg lager meg en slags ytre, litt forskjøvet persona som tar seg av den siden av meg som er veldig opptatt av sex, så kan mitt pripne jeg sitte bak og rødme, men tross alt forbli uberørt. 

Guro:

Hmm, virker som du går lenger enn meg i begge retninger, både gjennom en mer frittalende side og en mer sjenert side (som du kaller prippen). Jeg er mer sånn midt på treet, tror jeg. Kan snakke om sex, når det dukker opp som tema, og synes stort sett det er greit, litt avhengig av hvem jeg snakker med. Vi damer må vise fram tissen hos legen minst hvert tredje år for kreftsjekk, mye oftere når vi er gravide og ikke minst når vi føder. Så vi blir kanskje herda?

Men la oss forlate kjønnsorganer og sex i snever forstand. Filosofen Merleau-Ponty snakker om seksualitet på en måte som kaster lys over dette behovet vi begge har (og sikkert mange med oss) for å framstå som positive til sex. Han sier at seksualiteten er en flertydig atmosfære som strekker seg utover hele livet, ”… at eksistensen strømmer ut i seksualiteten, og at seksualiteten omvendt strømmer ut i eksistensen….”. Og videre at ”fra den kroppsregion hvor seksualiteten har bolig, stråler den ut som en duft eller tone.” Seksualitet er mye mer omfattende enn sex, likevel får vi vel tro at seksualiteten som ”tone” stimuleres av sex.

Freuds betoning av seksualiteten som grunnleggende drivkraft klinger i bakgrunnen her, men jeg synes Merleau-Ponty gir det hele en språkdrakt som appellerer mer, og en plass i eksistensen som jeg har lyst til å bekjenne meg til. I hans filosofering om seksualitet som atmosfære eller stemning i livet, finner vi kanskje bakgrunnen for sex-positiviteten: Vi vil gjerne leve, og vise at vi lever, i en slik atmosfære, vil vi ikke? 

Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax Forlag

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.