”Djevelen kom til meg, forkledd som en minibar”

I låta Minibar blues (Norsk Utflukt 1993-2004) forteller Lars Saabye Christensen om da han en gang var på forfatterturné og opplevde at "Djevelen hadde kommet til ham, forkledd som en minibar."

Norsk Forfattersentrum hadde sendt dikteren på ungdomsskoleturné til Indre Salten. Han leste dikt for ungdomsskoleelever, forklarte hva han mente, leste enda flere dikt og forklarte hva han mente, drakk kaffe og spiste til sammen 12 sveler på lærerværelset. Da han kom på hotellrommet om kvelden hørte han en summing, den var overalt som en hissig flue, han lurte på hva det var, og plutselig skjønte han at det var Djevelen som hadde kommet til ham, forkledd som en minibar.

Kortsiktig nytelse

Etter at jeg (Guro) har fått smarttelefon sjekker jeg epost mye oftere enn jeg (og andre) trenger. Det er jo så lettvint, bare to tastetrykk, så ser jeg om noe nytt har kommet til innboksen. En slags avhengighet har vokst fram. Djevelen har kommet til meg, forkledd som en smarttelefon. Den eneste måten å stoppe meg selv på er å legge telefonen bort, når jeg synes avhengigheten tar overhånd. Og jeg er jo egentlig ganske nykter, sammenlignet med andre som via smarttelefonen eller Ipaden er ”på” hele tiden, om det er sms, epost, Twitter, Face eller andre sosiale medier.   

Tilgjengelighet muliggjør avhengighet, det vet vi jo godt. Så lenge det finnes spilleautomater i butikkene blir en del mennesker spilleavhengige. Hvis vin og sprit blir tilgjengelig i matbutikken vil mange flere bli alkoholikere. Vi er svake og faller lett når Djevelen kommer til oss, nesten uansett forkledning. 

Saabye Christensen viser oss det vi jo vet av egen erfaring alle sammen; hvor lett vi har for å falle for den kortsiktige nytelsen, som ofte er både fin og grei, men som litt for ofte ødelegger for den langsiktige lykken.

....langsiktig lykke

For eksempel den langsiktige lykken ved å lese eller skrive. Sånt tar tid. Sånt byr på motstand. Facebook, derimot. Skal bare innom og sjekke så vidt, tenker jeg (Peder) når motbakken kommer. Bare en liten pause. En aldri så liten glede her og nå. Den lange kan vente enda litt til. Og så går timene.

Henger det et saftig eple foran nesa vår, ja, da spiser vi det. Adam og Eva satte en standard som sitter. De brukte friheten sin til å bestemme selv, på tvers av alle påbud og forbud. Men friheten er tung å bære. Frihetentilå forsyne seg innebærer samtidig frihetfraå bli passet på og tatt vare på. Å spise eplet innebærer å forlate Paradiset og gi seg friheten i vold utenfor. Og det finnes ingen vei tilbake. Det er ingen som tvinger deg til å sjekke epost. Men det er ingen som nekter deg det, heller.

Utenfor paradiset

Friheten utenfor Paradiset har alltid dette doble ved seg. Ikke bare i våre nære møter med små djevler – det finnes også store, som lokker og frister på et så høyt nivå at det er lett å overse dem. De blir struktur, bakgrunn, og dermed nesten usynlige. Friheten til å kjøre bensinbil og kjøpe vin i butikken gjør det vanskelig å slippe fri fra klimakrise for alle og alkoholisme for noen. Friheten til å tenke kortsiktige og ta valg basert på her-og-nå-bekvemmelighet  ødelegger for langsiktig planlegging og verdistyrte valg.

Vi har det godt og har blitt vant til å surfe rundt på øverste nivå i Maslows behovshierarki. Fordi hver enkelt så lett mister oversikten må vi som kollektiv ordne oss med kloke og modige politikere, som skjønner det komplekse i frihetsbegrepet. Som tar konsekvensen av at full frihet for enkeltmennesket – den rørende tilliten til at individet alltid vet hva som er best for seg og sin familie – ødelegger de verdiene vi egentlig setter høyt, men ikke kan ivareta alene. Politikere som skjønner at de må styre.

To eksempler:

Regjeringen snakker om søndagsåpne butikker, slik at folk skal få handle når det passer dem selv best (frihet til) og lukker øynene for at folk har godt av én dag i uken hvor det hektiske hverdagslivet roes en smule (frihet fra). I tillegg overser de erfaringer fra andre  land som viser at søndagsåpent samfunn tar knekken på småbutikkene.

Regjeringen fjerner fire uker av den obligatoriske pappapermisjonen (frihet til å bestemme selv for familier) og skjønner ikke at de dermed reverserer utviklingen som de aller fleste av oss er så glade for: den gradvise økte friheten fra det gamle rollemønsteret. Friheten for unge menn til å være hjemme en lang periode og bli godt kjent med barna, friheten fra å sitte fast i skaffedyrrollen.

Friheten til å være online gjør det vanskelig å være fri til å være offline. Ti år etter Norsk Utflukt vet vi hvilken lyd Saabye Christensen hadde hørt da han ble alene på hotellrommet: plingene fra vennenes statusoppdateringer, sms, epost og Twitter. Andres forventninger om svar. Plikten til å være påkoblet. Friheten fra å være alene på et hotellrom med en summende minibar.

Kommentarer

Emneord: rus , teknologi

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.