Den forgiftede bonden

Det hender at terapien får et slags konkurranse-preg. Noen ganger føler man seg smart og går for raskt fram. På samme måte som når en sjakkspiller er for snar til å kaste seg over en bonde som tilsynelatende står lagelig til for hogg.

Peder:

Jeg er ikke veldig god i sjakk, men jeg har det moro med å spille litt mot andre på nett. Noe av det morsomme er den psykologisk dimensjonen, som føles veldig annerledes enn å spille mot et sjakkprogram. Noen sier at å bli god i sjakk, handler mest om å unngå å gjøre feil - og jammen får man raskt merke konsekvensene av de feilene man gjør. Feilene skyldes noen ganger dårlig tenkning, og jeg synes det er interessant å observere hvordan den dårlige tenkningen skjer.

For mitt eget vedkommende dreier det seg ofte om impulsivitet. Jeg slår til på muligheter som ser gode ut, men som får grusomme konsekvenser. En vanlig feil er å slå tilsynelatende ubeskyttede bønder tidlig i spillet. Etter de første trekkene får man så lyst til å få et overtak, og så ser man en bonde som står lagelig til, og vips har man gått i fella. De lure sjakkspillerne setter opp slike bondefeller med vilje. Fenomenet kalles Poisoned pawn trap.

Sjakk er som kjent en metafor for livet, så det er klart at det finnes giftige bønder også i Verden utenfor brettet. Kanskje særlig i diskusjoner på Facebook og Twitter synes jeg det er lett å falle i bondefella. Man diskuterer ett eller annet, og så kommer det et argument som ser billig eller dårlig ut. Man rykker ut med et argument som kanskje er litt for stort og som man setter litt sleivete på plass, for eksempel en henvisning til en eller annen etablert psykologfaglig faktabit. Man tror man vant et poeng, men sannelig - motparten kjenner til nyere forskning, har innsigelser mot bruken av den man selv har presentert, og viser seg generelt å være bedre informert enn man hadde forutsatt.

Det viser seg at man ikke har tatt debattanten nok på alvor, og dermed har satt seg selv i en posisjon der man kommer til å tape en større brikke enn den man vant. Den forgiftede bonden kan fungere som en skjerpende smekk på lanken hvis man vet å ta seg inn og spille mer alvorlig, men tapet kan også ha snudd hele spillet over i den andres favør.

Sånn kan det gå.

Så har jeg tenkt videre: Kan det være slik også i den andre store metaforen for livet, nemlig psykoterapi?

Forskjellen på terapi og sjakk er at terapi ikke er en konkurranse. Dermed er det ikke nødvendigvis så farlig om et «trekk» er lite gjennomtenkt eller viser seg å åpne for noe man ikke hadde forutsett. Men så hender det likevel at terapien får et slags konkurranse-preg. Noen ganger føler man seg smart og går for raskt fram, eller man føler seg for lite smart, og går for raskt fram, da også. Noen ganger får jeg følelsen av å ha argumentert meg opp i et hjørne - eller at klienten har gjort det. Kanskje følelsen av å sitte og utveksle «trekk» med klienten kan fungere som et varsel om at terapien har fått et konkurranse-preg? 

Guro:

Ja, følelsen av å utveksle ”trekk” med klienten bør få oss terapeuter til å stoppe opp, og gjøre noe annet, det er jeg helt enig i. Som Fritz Perls, opphavsmannen til gestaltterapi, en gang uttalte: ”Terapi gir klienten muligheten til igjen å være et barn, som uskyldig ser, smaker, berører, lukter og føler sin verden.” Jeg synes han med dette beskriver noe viktig ved atmosfæren i terapirommet,- utforsking framfor argumentasjon, og utvikling framfor konkurranse.  Eller kanskje kan vi si ro framfor mas? 

Som terapeut har jeg en slags huskeregel om at hvis jeg sier ”Jammen…” mer enn èn gang, da er jeg på god vei inn konkurranse-preget du snakker om. For eksempel at jeg sier ”Jammen, det gikk jo så fint i forrige uke?” Og så sier klienten kanskje at det var noe annet, og hvis jeg da sier ”Jammen, …”, da er mot-medisinen å stoppe opp og reflektere over det som skjer i rommet, gjerne sammen med klienten. 

Men ingen regel uten unntak, en gang i blant kan en liten, men saftig argumentasjonsrekke være på sin plass også i terapirommet, blant annet fordi overraskelsen kan riste i folk på gode måter. Men da må vi først ha et veletablert varmt og utforskende rom. I selve livet hender det at giftige bønder skal tas.

Kommentarer

Emneord: kommunikasjon , terapi

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.