De største taperne

”Det gjør inntrykk å se skammen når det plutselig knaker i stolen midt under intervjuet, eller når en forelder tydelig ser risikoen for å dø fra barna, men ikke klarer å la være å spise potetgull hver eneste kveld”. Psykologspesialist og blogger Peder Kjøs forteller fra sin rolle som rådgiver for TVNorge og deltakerne i serien The Biggest loser Norge.

Jeg er vant til å tenke omtrent det samme som de fleste andre tenker om tjukke folk. De putter inn mer energi enn de bruker, og overskuddet pakkes på kroppen. Overvekt er i hovedsak en selvforskyldt lidelse som blant annet skyldes dårlig impulskontroll og at maten brukes til regulering av følelser. Nevner du gener og stoffskifte, blir jeg bare utålmodig. Under krigen var ingen tjukke, uansett gener. Mange overvektige føler selvforakt, og hvorfor skulle de ikke det? De vet jo hva de burde gjøre. De klarer bare ikke å gjøre det. 

Men enkel vanetenkning om folk rakner fort når man kommer nærmere inn på hver enkelt av dem. Nå har TVNorge nettopp begynt å sende den norske versjonen av den amerikanske reality-serien Biggest Loser, der svært overvektige skal konkurrere om å gå ned i vekt. Jeg har vært med på å intervjue søkere for å gi råd om hvem som vil ha mest utbytte av å være med, og hvem det kan være uheldig for. Jeg har også fulgt opp deltakerne underveis i innspillingen, når de har ønsket det. Det har blitt intense møter. 

Alle søkerne har såre historier å fortelle. Mobbing, sosial isolasjon, smerter og sykdom, slankenederlag og dyp skam over å være som man er går igjen. Alt dette visste jeg jo fra før at var store temaer i mange overvektiges liv. Men det gjør inntrykk å se skammen når det plutselig knaker i stolen midt under intervjuet, eller når en forelder tydelig ser risikoen for å dø fra barna, men ikke klarer å la være å spise potetgull hver eneste kveld. All forakt og bedreviten føles irrelevant og smålig i møte med den enkelte. Men likevel: jeg klarer ikke å tenke at det er greit å være tjukk, at det er forståelig, eller kanskje til og med ”et sunt korrektiv til kroppshysteriet”. Det har blitt enda klarere for meg at ekstrem overvekt er helt forferdelig. De som vil ut av en slik lidelse må få hjelp til det. 

Men hjelper det å delta i et realityprogram? Alle går raskt ned hvis de blir jaget rundt og ikke får mat, det er klart. Men går de opp igjen når de kommer hjem til sine dårlige vaner, sine dype sofaer og sine skap fulle av godteri? Har det skjedd noe mer og dypere med dem enn at de bare har brent av en masse fett? 

Serien har allerede fått kritikk, i god tid før den blir vist. «TVNorge lager underholdning på nordmenns dårlige samvittighet i forhold til overvekt. Det er ikke sunt», sier Jørgen Foss, leder for Landsforeningen for overvektige, til Dagbladet.

Selv kan jeg ikke se noe galt i å vise fram en av de viktigste kampene i livet til et utvalg frivillige, høyt motiverte deltakere. Og er det noe man vet om ekstrem overvekt, er det at det er mye farligere å være overvektig enn å gå ned. Når vekttapet oppnås ved at man trener og endrer kosthold, er sjansen også større for at endringen blir varig. Å prøve å endre tanker og følelser først, for eksempel gjennom psykoterapi, har liten eller ingen effekt mot overvekt, i følge forskning på området. Overvekt henger sammen med selvbilde, kroppsbilde, depressiv tilbaketrekning og den følelsesmessige betydningen maten har – men overvekten påvirker også i seg selv selvfølelsen, kroppsbildet, den sosiale tilbaketrekningen og den følelsesmessige betydningen maten får. Det mest effektive er å endre atferd. Den beste rammebetingelsen for å få til dette er å ha god sosial støtte. Dette er det viktigste deltakerne får i Biggest Loser.

Uansett er jeg ikke sikker på om varigheten av vektreduksjonen er det eneste viktige ved Biggest Loser som slankeopplegg og som TV-program. Deltakerne lever dramatisk annerledes enn til vanlig. De erfarer selv, og viser andre, at det er mulig å gå mye ned i vekt bare ved å spise mindre og bevege seg mer. Legen og sykepleieren som følger deltakerne kommer raskt til å se målbare helsegevinster. Selv er jeg mest spent på hvordan vektnedgangen kommer til å påvirke selvforakten og skammen, og ikke minst den forakten mange av oss andre føler. Jeg tror at både deltakerne selv og vi som ser på kommer til å få en annen respekt for overvekt og en dypere innsikt i hvor ille det faktisk er å ha det sånn. Vi kommer til å få opp øynene for hvilken enorm seier det er å lykkes med å ta et nytt grep i sitt eget liv. Vi kommer til å se på alle deltakerne som vinnere.

Kommentarer

De største taperne

Takk Peder. Du skriver det jeg tenker. Bare at du får virkelig skrevet det riktig.

De største taperne

Godt skrevet:)

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.