Tvunget til å diagnostisere

Merkelapp. Foto: YAY Micro

Hun ble sviktet av samfunnet, reagerte normalt, men må stemples som syk for å få utløst rettigheter i velferdssystemet. Derfor setter jeg en diagnose på henne, en diagnose hun ikke vil ha.

12 år gammel begynte hun på enda en ny skole. De hadde flyttet igjen. På den nye skolen ble hun psykisk og fysisk mobbet av sine medelever. Hun fikk høre at hun var stygg, at hun var tykk, ingenting verdt, ingen ville være med henne. Hun ble slått og sparket på vei til skolen, og bøkene ble helt ut i sølevann.

Damen på sengen

De som hun trodde var venner vendte henne ryggen. Hun var helt alene. Hjemme var det faren som terroriserte. Han hadde flere ganger forsøkt å tenne på huset, og han mishandlet henne og moren fysisk. Det var bare de tre. Etter åttende klasse begynte hun å skulke. De to siste skoleårene hadde hun fravær tilsvarende et helt skoleår. De voksne oppdaget ikke at hun var borte fra skolen og ingen oppdaget at hun ble mobbet. Var hun på skolen var hun hele tiden redd, svimmel og kvalm. Jenta var skoleflink og klarte 10. klasse eksamen.

På samme tid som mobbingen begynte, begynte hun å se personer som hun forstod ikke var tilstede. Jeg visste det fordi jeg kunne se rett igjennom dem, fortalte hun meg. Damen som kom og satte seg på senga hennes om kvelden, gjorde henne redd. Det var ingen som ville henne vel. Da hun var 17 år gammel flyttet hun sammen med en kjæreste som fortsatte på samme måte som faren med fysisk og psykisk mishandling. Etter et år klarte hun å komme seg ut av forholdet.

Redd for diagnose

Den unge kvinnen som er i tyveårene, er henvist fordi hun ikke klarer å være i jobb, eller på skole. Hun er full av mindreverdighetsfølelse, hun er redd for at andre skal synes at hun er like motbydelig som hun kjenner seg selv. Verst er det om de tilsynelatende liker henne før de blir kjent med henne, for så å vende henne ryggen slik som vennene på skolen. Aller mest er hun redd for å få en diagnose som bekrefter at det er henne det er noe galt med. Dersom det som skjer kommer innenfra henne selv, da må hun være ond, fordi damen på sengen og det som skjer rundt henne er ondt.
 
Nå er hun henvist fordi NAV vil ha vurdert arbeidsevnen og fastlegen vil ha hjelp til å vite hvordan han best mulig kan hjelpe henne videre. Spørsmål om arbeidsevne har tradisjonelt vært knyttet til diagnose eller sykdom. En kopling som viser til lovens grunnvilkår om at sykdom, skade eller lyte skal være hovedårsak til arbeidsuførhet. Det legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis ftrl. § 12-6.

Medisinsk merkelapp

Diagnostisk oppfyller kvinnen kriteriene til flere diagnoser som angst, depresjon og dissosiativ lidelse. I diagnosemanualen ICD-10 finner en at dissosiativ lidelse er nært forbundet i tid med traumatiske hendelser, uløselige og uutholdelige problemer eller forstyrrede mellommenneskelige forhold.

Mitt oppdrag etter lovens bokstav er å dokumentere at det er en medisinsk lidelse som er hovedårsaken til nedsettelsen av kvinnens arbeidsevne (§12-6). Kvinnen var under hele sin oppvekst utsatt for alvorlig omsorgssvikt hjemme, og på skolen ble hun mobbet. Steder hvor barn skal oppleve trygghet og omsorg var for henne selve marerittet. Sviktet av samfunnet skal hun nå få sin medisinske merkelapp. Det er hun som er den syke. Kun på den måten oppnår hun rettigheter i velferdssystemet. Hun har det svært vanskelig og hun trenger hjelp.  Derfor setter jeg en diagnose på henne.

Forståelige reaksjoner

Loven, NAV og fastlegen er fornøyd. Kvinnen liker ikke min redefinering av hennes virkelighetsoppfatning. Den unge kvinnen aksepterer når jeg forklarer henne at når årelang omsorgssvikt, mobbing og trakassering fører til uførhet, handler det om normale, ikke syke reaksjoner. Møte med den unge kvinnen minner meg på at det er lett å misbruke makt. Hun er ikke ond, men i beste mening er hele hennes oppvekst pakket inn i et språk som gjør ondt. Hun ba om hjelp og fikk en diagnose hun ikke ville ha.

Forståelige reaksjoner på traumatiske livserfaringer hos personer som søker og trenger hjelp er normale og ikke syke. Derfor er det på tide å redefinere vår egen virkelighetsoppfatning slik at denne samstemmer med vitenskapelig basert og anerkjent psykologisk praksis.

Gå til andre bloggtekster av Nina Dalen.

Kommentarer

Tvunget til å diagnostisere

Jeg tar det med en gang. Regner med at min kommentar blir slettet.
Da jeg er veldig opptatt av personlighetsforstyrrelser, som i følge fagfolk kommer til uttrykk i tenårene, minner dette meg om et sånt tilfelle.
At dette ikke forekommer blant kvinner er nok en inngrodd oppfatning som kvinner har fått manipulert inn i det norske folk.
Den som har opplevd en sånn kvinne vet bedre.

Emneord: NAV , barn og unge , diagnose , vold

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.