Taus eller ikke om gjerningsmannen?

Bilde av røde trykknapper. Foto: YAY Micro

I et debattinnlegg i Dagbladet 17. august advarer rettspsykolog Pål Grøndahl mot at helsepersonell og forskere spekulerer om gjerningsmannens psyke. Det er lett å følge Grøndahls resonnement. Vi kan ikke vurdere gjerningsmannens psyke, fordi den vurderingen kan ikke gjøres basert på det vi kjenner til fra media. Samtidig er det viktig at vi ikke går i motsatt grøft.

Terrorangrepene 22. juli har rokket ved tryggheten for mange. Vi har hørt sterke historier fra ungdommer som overlevde Utøya. Noe av det de forteller er skrekken ved å plutselig ikke vite hvem en kan stole på, redselen for at også politiet kan være fienden. Arbeidet med å reetablere trygghet er i gang, og både for de som er rammet og for nasjonen er dette arbeidet basert på anerkjent kunnskap. En del av kvalitetssikringen i dette arbeidet er at det blir stilt spørsmål. Da er det viktig at de som innehar kunnskap er villig til å svare.

Gå til Pål Grøndahls innlegg: Tvilsom synsing

Grøndahl viser til at det er tvilsomt etisk og antakelig i strid med helsepersonelloven å fjernstille diagnoser på mennesker man ikke har behandlings- eller utredningsansvar for, og som man ikke har snakket med. Grøndahl konkluderer med at fagfolk, han selv inklusive, bør avstå fra spekulasjoner som kan skape forvirring og usikkerhet. Samtidig er det altså viktig at vi ikke går over i motsatt grøft.

I statsministerens innledning i forbindelse med presentasjonen av 22.juli – kommisjonen (lenke) sa han at det for oss alle er avgjørende å få svar på spørsmål om hva som skjedde og hvorfor. Vi har gjennom media kunne følge den jakten som pågår i forhold til å få vite mest mulig om politiets faglige og taktiske vurderinger. Noen av de pårørende har uttalt at de ikke kommer videre uten klare svar, mens andre mener at det er en heksejakt rettet mot politiet som for noen av de som er rammet gjør vondt verre. Her er det politifaglige dilemmaer, vurderinger og beslutninger som det skal redegjøres for. Den helhetlige vurderingen vil bli foretatt av 22. juli –kommisjonen. I mellomtiden svarer politiet på spørsmål som forhåpentligvis er til hjelp for de som trenger det nå.

Når det gjelder spørsmål om hvorvidt gjerningsmannes psyke fyller kriteriene for en eller flere diagnoser og om han er utilregnelig, er det oppnevnt to sakkyndige hvis oppdrag er å vurdere dette. I mellomtiden er det mange som prøver å forstå hvordan det er mulig at et menneske kan utføre så grusomme handlinger som vi her er vitne til. Også her er det mange spørsmål om det som skjedde. Psykologer er et naturlig førstevalg til å svare på spørsmål om hva det er som kan få et menneske til å begå slike grusomme handlinger. Vi er enige i at det er uforsvarlig, ufaglig og uetisk å vurdere en person som vi ikke har utredning – eller behandlingsansvar for. Når det er sagt mener jeg at psykologer må hjelpe til, også ved å svare på spørsmål. Blant flere gode eksempler fra media er Atle Dyregrov som har gitt gode råd i forhold til ivaretakelse av de rammede. Et annet eksempel er Pål Grøndahl som i TV intervju har svart meget avklarende på spørsmål om tilregnelighet og straffeansvar. Begge to gir svar basert på kompetanse og erfaring som etter mitt skjønn trygger og bidrar til å rydde opp i det kaotiske bilde alle spekulasjoner medfører.

I Dagbladet er Grøndahl er inne på at media vil kunne misbruke ens uttalelser, til tross for alle forbehold. Allikevel håper jeg, på samme måte som Tine Jensen formidler forskningsbasert kunnskap på Psykologforeningens kurs om traumebehandling 12 og 22. august, at forskere og psykologer som har kompetanse innenfor området, kan formidle kunnskap/studier om det vi vet om volds - og terrorhandlinger. Det sier ikke noe om gjerningsmannen fra 22. juli, men gir allikevel svar på noen av de spørsmålene mange stiller seg.

Hvordan psykologer kan hjelpe til med å besvare vanskelige psykologfaglige spørsmål, dra grensen mellom hva vi bør - og ikke bør svare på i media, og identifisering og håndtering av etiske dilemmaer, er komplisert. Til tross, kanskje er det uetisk ikke å bidra med kunnskap, begrunnet med at noen kan komme til å vri på eller misbruke det vi sier?

Kommentarer

Emneord: etikk , vold

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.