Maktens mange ansikter

Bilde av to masker. Foto: YAY Micro.

Når jeg holder kurs i ledelse og etikk, opplever jeg at mange syns det er ubehagelig å erkjenne at de har makt. Ledere, psykologer og andre kursdeltakere argumenterer ofte mot påstanden om at de er innehavere av makt.

Makt er et negativt ladet begrep for mange. Og ser en på den klassiske definisjon av makt, at det handler om å få andre mennesker til å handle mot deres egen vilje, er det forståelig. Makt som et negativt ladet begrep, forsterkes ytterligere når maktmisbruk avdekkes. Historien florerer av ledere som har brukt sin posisjon til å dekke egne individuelle behov og berike seg selv og sine nærmeste på bekostning av andre. De siste eksempler er beskyldninger om voldtekt begått av leder av det internasjonale pengefondet (IMF) og kaos og beskyldninger om korrupsjon i FIFA. I Norge har antall korrupsjonssaker økt dramatisk. Alt dette er forbrytelser som har vært mulig ved hjelp av makt.

Avsløringene og skandalene utfordrer synet på hva som er viktige lederegenskaper. Egenskaper som langt på vei ser ut til å ha vært basert mer på snever økonomisk tenkning om mennesket enn psykologi. Antakelser om menneskers atferd som har muliggjort en korrumpert og maktmisbrukende lederrolle finner en i beskrivelser tilbake til 1500 tallet. I ”Fyrsten” beskriver Machiavelli hvordan en leder kan gjenopprette en tilstand av sivilisert orden gjennom bruk av alle nødvendige midler, inkludert fysisk vold som han mener er opphav til all makt. Utgangspunktet for Machiavelli er at alle mennesker er onde og at de alltid vil gi utløp for sin onde vilje om de får anledning til det.

Dette synet er senere reformulert i troen på ”Homo economicus”. Alle handlinger er motivert ut i fra ren egeninteresse. Dette synet på menneskers atferd, er gjennom historien gjentatt ofte nok til at det i lederutdanning ofte fremstilles som en sannhet. Menn som viser sin makt ved å nedlegge kvinner, beundres og aksepteres i troen på den potente leder hvor alternativet fremstår som utrygghet og kaos.

På slutten av nittitallet begynte juristen Lynn Brewer å varsle om uregelmessigheter i energiselskapet Enron hvor hun var ansatt. Enron var rangert som nr. 7 av verdens største på Forbes-500 liste. I en toårsperiode varslet Brewer flere ganger internt, før hun begynte å si fra eksternt. Lederne var godt beskyttet, senatoren hun varslet hadde store inntekter fra Enron og media fryktet store søksmål dersom de sa noe. Skandalen ble allikevel et faktum i 2001 gjennom avsløringer om at selskapet hadde løyet om inntekter og dekket over en gjeld på mange milliarder kroner. Denne hendelsen er historisk sett viktig fordi skandalen satte etikk på dagsorden. Enhver bedrift og offentlig sektor med respekt for seg selv har nå utarbeidet etiske retningslinjer. I Norge medførte hendelsen også at vi fikk en lov som beskytter modige ansatte som Lynn Brewer som varsler om svindel og andre alvorlige hendelser.

Skandalene det siste 10 år ser ut til å ha ført til et paradigmeskifte. I land etter land ser vi at mektige venner og nettverk ikke lenger kan beskytte ”sine egne” som blir tatt med buksene nede. Maktmisbruk i form av blant annet seksuelle overgrep er kriminelt og er ikke et tegn på potens og lederegenskaper. Kriminelle handlinger er rett og slett det motsatte. Vi trenger ikke ledere som tror at det å være kompetent og potent må vises gjennom rå maktmisbruk.

I en artikkel fra 2006 viser Sumantra Ghoshal hvordan dårlige teorier om ledelse er ødeleggende for god ledelse (”Bad Management Theories are Destroying Good Management Practices”). Ghoshal viser til at ingen mennesker først og fremst er svikefulle opportunister. Han viser til et tredelt preferansesett: egne hensyn, hensyn til andre og hensyn til prosessen, det vil si samspillet for å bedre hverandres situasjon. Dette stemmer godt overens med det ledere jeg har møtt, svarer når de blir spurt om deres egne viktigste lederegenskaper. Mange svarer da evne til å få andre til å samarbeide i fellesskap mot det samme mål. Dette er også i overensstemmelse med definisjon fra makt – og demokratiutredningen fra 2003 som viser til at makt er evne til å nå et mål, skape en virkning. Ghoshal fremhever at vi trenger teorier om ledelse som inkluderer individene som komplekse, tenkende og ansvarsfulle mennesker. Hentet fra psykologien vet vi at indre motivasjon for å yte optimalt er et resultat av i hvilken grad tre grunnleggende menneskelige behov blir tilfredsstilt. Dette er behov for selvbestemmelse eller autonomi, kompetanseopplevelse og tilhørighet.

Paradigmeskiftet i synet på lederrollen og makt kan sammenlignes med endringer innen psykologisk virksomhet hvor brukermedvirkning og autonomi er sentrale begreper i så vel behandling som ledelse. Noen har hevdet at brukermedvirkning bidrar til å sidestille pasient og behandler. Noen ledere viser til flat struktur, samarbeid og demokrati på arbeidsplassen. Dette er en farlig vei å bevege seg inn på, fordi en manglende erkjennelse av makt også fritar en fra ansvaret. Etiske retningslinjer stiller krav til den som har kunnskap, makt og ansvar. Fordi det foreligger en asymmetri vil erkjennelse av makt bidra til å forebygge maktmisbruk.

Fordi trygghet og tillitt er viktig blir terskelen høy for å stille spørsmål ved og til den som har makt. Den nylig gjenvalgte FIFA presidenten nektet å svare på spørsmål om korrupsjon og viste gjentatte ganger til gjensidig respekt. ”Hør her: jeg aksepterte å stille på pressekonferanse alene med dere. Jeg respekterer dere. Respekter meg tilbake. Vær så snill. Vi er ikke på en basar her”, sa han ved en anledning. Til slutt holdt han opp den etiske kodeks for FIFA. Deretter, før han forlot lokalet, forsøkte han å latterliggjøre journalistene som stilte kritiske spørsmål. Det er mulig å argumentere med at pressen i dette tilfellet har stor makt, men her er det FIFA presidenten som er leder, og som har et ansvar for å svare. Det gir håp for den fremtidige lederrollen at toppledere i økende grad blir stilt til ansvar når organisasjon preges av eller mistenkes for maktmisbruk.

Etiske retningslinjer er utarbeidet også med den hensikt å bevare samfunnets tillitt til organisasjonen. Derfor må den som har makt enten det i form av kunnskap eller posisjon, være seg sitt ansvar bevisst. Heldigvis blir stadig flere maktmisbrukende ledere avslørt. Nok er nok.

Kommentarer

Emneord: brukere , etikk

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.