Lisens til å diagnostisere, plikt til å informere

I for informasjon. Foto: YAY:Micro

Hvordan kan jeg vite at din vurdering er kvalitetssikret? Spørsmålet ble stilt av pasient i en fellessamtale med lege og psykolog. Pasienten kunne ikke kunne slå seg til ro med legens forsikring om at hun var frisk. Godt spørsmål, vanskelig svar.

Klager til Fagetisk råd (FER) stiller ofte spørsmålstegn ved beslutningsgrunnlaget for en gitt diagnose eller angitte personlighetskarakteristikker forenlig med en diagnose. Eksempler her er sakkyndighetsoppdrag ved spørsmål om barnefordeling, erklæring til NAV eller det kan være del av arbeidsmiljøundersøkelse. Spørsmålet her er ikke hvorvidt konklusjonen er rett eller gal, eller om psykologen har nødvendig kompetanse. Mange psykologer argumenterer i klagebehandlingen svært godt både for sin kompetanse og hvorfor de har rett. Noen argumenterer også med at rammen for akkurat deres arbeid er helt spesiell. Det etiske vurderingstemaet er ganske enkelt hvorvidt klager har vært informert om at diagnostikk inngikk i psykologens vurdering og/eller i hvilken grad premissene for konklusjonen er gjort rede for. Det er et spørsmål som berører arbeidets kvalitet.

Pensum i filosofi og tidlig i psykologstudiet lærer oss at folk flest blir bedre overbevist av grunner som de selv har oppdaget enn av de som har dukket opp i hodet til andre. Dette til tross, likheten i begge eksemplene over, viser hvor fristende det er å starte på en lekse om all verdens vitenskap, utdanning, spesialisering og erfaring. Da kan det hende at argumentasjon av typen; 9 av 10 filmstjerner med evigung vakker hud ikke kan ta feil vil være like (lite) egnet til å overbevise. Den første basert på et vitenskapelig beslutningsgrunnlag, den andre basert på en udokumentert påstand eller rett og slett manipulasjon.

Dette er to eksempler hvor argumentasjon ut i fra faglig autoritet og ikke ut i fra innhold, lett kan oppfattes som eneste utvei. Oppgaven, premissene og argumentasjonen, som ledet frem til konklusjonen, befinner seg godt gjemt i psykologens hode. Dette er en lite tillitskapende tilnærming.

Fordi tillitt er viktig opprettet landsmøtet i 2004 et kvalitetsutvalg . Kvalitetsarbeidet ble satt på dagsorden og tydeliggjort. Kvalitetsutvalget skal blant annet arbeide for høy faglig standard i psykologisk yrkesutøvelse til beste for klienter og brukere. I den videre utviklingen ble spørsmålet om hva som er definisjonen/kriteriet på vitenskapelig basert kunnskap, satt på dagsorden. Psykologisk kunnskap og psykologiske metoder benyttes i dag av en rekke profesjoner. Og begrepet ”evidensbasert” ble nærmest et moteord. Sikring av kvalitet og evidensbasert praksis kom i fokus.

Prinsipperklæringen om evidensbasert psykologisk praksis som ble vedtatt i 2007, utgjør en ivaretakelse av det som skal lede til god praksis overfor brukere av psykologtjenester. Evidensbaserte psykologiske metoder tar hensyn til eldgammel kunnskap om hva som skal til for at eget hode skal la seg overbevise til mestring og endring. Spørsmål om diagnostisering i dette perspektivet innebærer at det utførte arbeidet er transparent. Da kan en ha tillitt til kvaliteten av det utførte arbeid, uten at en trenger å være enig i konklusjonen. Det viktige her er at andre kan se hvorfor og i hvilken situasjon vurderingen er foretatt, hvilke vitenskapelige metoder som er benyttet og hva som ut i fra det ble konklusjonen. En slik fremgangsmåte oppfyller et sentralt vitenskapelig krav, kravet til etterprøvbarhet.

Spørsmålet til pasienten om kvalitetssikring kan relateres til så vel kvalitetsutvalgets arbeid, som Prinsipperklæringen. I det arbeidet har jeg imidlertid ofte savnet henvisning til fagetikk som ofte uteblir i det ”nye”. Et eksempel på dette er artikkelen om prinsipperklæringen, i oktobernummeret av Tidsskrift for Norsk Psykologforening, med tittelen Hvordan kan prinsipperklæringen bidra til å kvalitetssikre psykologisk praksis? Det er betydelig overlapp mellom prinsipperklæringen og våre fagetiske retningslinjer. Derfor har arbeidet med kvalitet og ikke minst kvalitetssikring gjort at jeg av og til har undret over om noen har satt seg fore å finne opp fagetikken på nytt.

I eksemplene over skal det her legges til at tema for pasienten (innholdet i spørsmålet) i eksemplet over, ikke var kvaliteten på legevitenskapelige metoder og kompetanse. Hun var redd for å dø, og fikk hjelp til å mestre sin angst med evidensbasert psykologisk praksis. I det andre eksempelet om diagnoser som psykologen ”rister ut av ermet” uten nærmere forklaring og tuftet på en slags ”License to diagnose”, er av de handlinger som flest ganger har ført til at Fagetisk råd har konkludert med et fagetisk brudd.

Historisk sett har fagetiske retningslinjer vært spydspissen i arbeidet med å kvalitetssikre psykologisk praksis. Det betyr ikke at fagetikken definerer faget, ei heller etikken. Men kombinasjonen av de to danner et viktig grunnlag for kvalitetssikring av psykologisk praksis. Denne kombinasjonen fagkompetanse, etikk og kvalitetssikring var avgjørende i arbeidet frem mot psykologloven i 1973. Psykologtittelen ble beskyttet med lovnad om at Psykologforeningen med sine definerte faglige standarder (herunder i ny tid Prinsipperklæringen), fagetiske retningslinjer og Fagetisk råd skulle sikre kvaliteten. Psykologforeningen ga løfter om vilje og evne til å holde orden i eget hus. Det løftet har vi holdt og det løftet skal vi holde.

Kommentarer

Lisens til å diagnostisere, plikt til å informere

Jeg ønsker meg en liste over terapeuter som praktiserer brukermedvirkning: http://www.morgenbladet.no/apps/p...icle?AID=/20091218/ODEBATT/712189939

Lisens til å diagnostisere, plikt til å informere

Sigrun Tømmerås etterspør en liste over terapeuter som praktiserer brukermedvirkning. I fagetikken er krav til brukermedvirkning blant annet poengtert under hovedavsnittet Respekt, herunder spesielt underpunktet "Informert samtykke og valgfrihet". For 2-3 år siden var det flere klager til fagetisk råd som resulterte i brudd på dette punktet som viser til at "Psykologen gjør informert samtykke mulig gjennom å informere klienten om planlagte tiltak, og drøfter kontinuerlig sine handlinger og de sannsynlige følgene av disse, slik at klienten har et grunnlag for å velge om han/hun vil delta eller ikke". Fagetikken og helselovgivningen tydeliggjør at en skal kunne følge denne drøftingen i journalnotater, herunder avtalen mellom klient og behandler, rammen for behandlingen og utviklingen av terapiforløpet. Erfaringen fra fagetisk råd er at klager bidrar til av vi forbedrer praksis.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.