Den forbudte vei fra terapirom til soverom

Bilde av rødt eple. Foto: YAY Micro

Behandlingen ble formelt avsluttet etter to år. Psykologen gjør dette tydelig samtidig som hun sier: ”Nå er ikke jeg lenger din behandler, og du er ikke min pasient”. Neste dag ringer psykologen til sin tidligere pasient og spør om han vil være med å ta en kopp kaffe. Dette er innledningen til et forhold som kom til å vare i tre år. Det gikk ytterligere to år før pasienten leverte en klage på psykologen.

Han følte seg misbrukt. I en sårbar situasjon fikk han sterke følelser for psykologen, noe han mener hun utnyttet.

Klagesaker til fagetisk råd som ender med at psykologen mister sin autorisasjon handler i de fleste tilfeller om at psykologen overskrider terskelen mellom terapirommet og soverommet. Hvor høy denne terskelen skal være er gjenstand for debatt og samtidig udiskutabel. Like udiskutabel som taushetsplikten. I Etiske retningslinjer for nordiske psykologer (EPNP) heter det: ”Seksuell omgang mellom psykolog og klient skal ikke forekomme”. Psykologen i klagesaken over viste til at den profesjonelle relasjonen var avsluttet, han var ikke lenger hennes pasient.

Et ufravikelig krav til psykologer er at når de handler eller uttaler seg om psykologfaglige spørsmål i egenskap av å være psykolog, da gjelder fagetikken. Selv om det er venner eller foreldre med barn i samme skoleklasse som spør om råd. Dette er strengt, og noen vil si unødig strengt fordi også psykologer må få lov til å være privatpersoner. Det å være privatperson er imidlertid ikke noe som fortjener å bli gjort til et større problem for psykologer enn for andre. Kjenner jeg en elektriker og ber om råd i forhold til elektrisk anlegg så forventer jeg et profesjonelt svar. Da har også elektrikeren påtatt seg et profesjonelt ansvar for svaret hun gir. Det handler om å stole på fagkompetanse.

Psykologer er den yrkesgruppen som har lengst udanning i det å forstå menneskelig atferd, både hva som er normalt og når atferden blir avvikende. Det er privilegert kunnskap som inkluderer makt. Det er med på å gjøre terapeut/klient relasjonen forskjellig fra leverandør/kunde forhold. I dette perspektivet er en seksuell relasjon med pasient uttrykk for at psykologen misbruker sin makt og stilling gjennom å utnytte pasientens avhengighet og tillit.

Er det mulig å finne aksept for, eller formildende omstendigheter ved å bringe med seg pasienter fra terapirommet til soverommet? Temaet er til tross for at EPNP sier at det ikke skal forekomme, gjenstand for debatt. Argumenter for at dette er uproblematisk viser blant annet til ressurser hos pasienten, behandlingens varighet, ”dybden” på behandlingen eller tid siden avsluttet behandling. Ideen om ressurser hos pasienten handler ofte om en antatt jevnbyrdighet. Terskelen oppleves lavere når psykolog og pasient matcher i forhold til yrkeskarriere og sosial klasse. Andre igjen hevder at jo kortere den profesjonelle relasjon har vart, jo mindre problematisk er det å innlede til en privat relasjon. Eksempler på vellykkede forhold trekkes også frem med påstand om ekte kjærlighet, og det finnes pasienter som ikke tar skade av et slikt forhold.

Det er påbudt å bruke bilbelte når en kjører bil. Det kan i verste fall bety forskjell mellom liv og død. Noen vil allikevel hevde at de har kjørt så og så langt eller i så og så mange år, uten at de en eneste gang har hatt bruk for bilbeltet. Noen mener det er unødvendig å bruke bilbelte på korte turer.

Terapiforløpet til vår klager var ingen kort tur. Han forteller at han raskt fikk sterke følelser for psykologen. Han fortalte henne ting om seg selv som han nok kunne si til et annet menneske, men forventningen når han sa dette til psykologen var annerledes. Han hadde tillitt til psykologens kompetanse. Psykologen hadde kompetanse til å håndtere informasjonen på en måte som var til hjelp for ham. Han kjente seg avhengig av psykologen og han ble glad når hun inviterte ham inn i hennes liv. Psykologen hadde makt. Det var en asymmetri i forholdet som aldri slapp taket. Derfor er det den tidligere pasienten som kommer til skade når ulykken først er ute. Veien fra terapirommet til soverommet er sterkt ulykkesbelastet. Handlingen er i seg selv egnet til å skade og setter pasientsikkerheten i fare.

Det er derfor seksuell omgang ikke skal forekomme mellom psykolog og pasient, uavhengig av om pasientforholdet er avsluttet eller ikke.

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.