Trivsel på timeplanen

Skolebarn rekker opp hånden

Hva skal til for at begreper som «psykososialt miljø», «livsmestring» og «sosial- og emosjonell kompetanse» skal bli mer enn pene ord på papiret?

Da jeg leste forslagene i Stortingsmelding 28 (2015-2016) Fag- fordypning-forståelse – en fornyelse av kunnskapsløftet tenkte jeg på den gang jeg gikk fra å være elev på ungdomsskolen til å begynne på videregående: For første gang kjente jeg på følelsen av å være anonym.

Til da hadde jeg hatt lærere rundt meg som var opptatt av hvem jeg var og hvordan jeg hadde det, og som så forbi faglige prestasjoner. Men plutselig ble jeg kun en som skulle opplæres. Livet utenfor var irrelevant. Det var i hvert fall sånn jeg opplevde det. Jeg kjente etter en ganske kort stund at jeg ble veldig utrygg. Jeg hadde ingen tro på at jeg hadde noe å bidra med i fagene.

Hendte det at noen elever lo høyt i friminuttene, var det én ting som var sikkert, og det var at det var meg de lo av. Lysten til å fortsette var liten. Jeg trodde at jeg var alene med mine destruktive tanker.

Lite visste jeg at mange av disse tankene var en helt naturlig del av mine utviklingsoppgaver for alderen, som klart ble forstørret fordi jeg trodde jeg var helt alene om å ha dem.

"

Jeg kjente etter en ganske kort stund at jeg ble veldig utrygg

"

Etter at jeg begynte å jobbe som psykolog i skolen, møter jeg alle dem som kunne vært meg den gang. Engstelsen for ikke å  være som de andre er så sterk at det er få som vil eksponere seg selv på denne måten. Og hva jeg som psykolog sier, om at det er mange andre som også har det sånn, mangler troverdighet.

Ensomhet

Psykiske helseplager er blitt en av våre største samfunns- og helseutfordringer. I skolen er mistrivsel og manglende mestring blant de mest alvorlige risikofaktorene for utviklingen av psykisk uhelse. Helseministeren Bent Høie påpeker at ensomhet over tid, reduserer forventet levealder med flere år enn det aktiv røyking gjør. For meg tydeliggjør det hvilke belastninger det er for individet å oppleve at en ikke er en del av fellesskapet. En opplevelse av å høre til og å være inkludert er derfor en av de største beskyttelsesfaktorene mot å utvikle psykiske helseplager. 

Opplæringslovens §9a-3 stadfester at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. At miljøet skal fremme helse, trivsel og læring, innebærer at skolene skal legge til rette for at alle elevene skal oppleve dette, og ikke kun ta tak når det ikke er tilfellet. Det betyr at skolene må arbeide langsiktig og systematisk forebyggende for at ingen elever skal oppleve å falle utenfor fellesskapet. Med elever som trives, vil også elevene prestere bedre faglig.

"

I skolen er mistrivsel og manglende mestring blant de mest alvorlige risikofaktorene for utviklingen av psykisk uhelse

"

I vurderinger av hvordan skolene håndterer eventuelle brudd på opplæringslovens §9a-3, vil tilgjengelig kunnskap på området spille en vesentlig rolle, spesielt dersom det er en domstol som gjør en vurdering av hva en elev som har vært utsatt for mobbing med rimelighet kunne forventet av skolen. Det har vi sett flere eksempler på de siste årene. Her i Vestby ble en tidligere skoleelev tilkjent et betydelig erstatningsbeløp etter å ha blitt utsatt for mobbing da han gikk på grunnskolen på 80- og 90 tallet. I dag har vi mye mer kunnskap enn det vi hadde den gang. 

Livsmestring

Noe av det vi vet er blant annet at det må arbeides langsiktig og systematisk forebyggende for å oppleve en effekt. Vi vet altså at det nytter å jobbe aktivt for at elever skal trives på skolen, for at færre blir mobbet. Vi vet at å bevisstgjøre elevene deres egne psykiske helse, og utruste dem med livsmestringsstrategier vil bidra til at de blir kompetente voksne som forhåpentligvis også trives i egen drakt. Likevel forblir begreper som «psykososialt miljø», «livsmestring og folkehelse» «sosial- og emosjonell kompetanse» pene ord på papiret.

De gir liten retning i praktisk, systematisk gjennomføring dersom arbeidet ikke forankres i mer spesifikke deler av læreplanen enn det som blir foreslått i Stortingsmelding 28 (2015-2016) Fag- fordypning-forståelse – en fornyelse av kunnskapsløftet. Skal livsmestring og folkehelse få noen praktisk verdi, må det inn i kompetansemålene for elevene. Bare slik blir arbeidet systematisk, og ikke tilfeldig ut fra hvilken skole du havner på. Og vi vet jo at trivsel er en forutsetning for læring. Så ved systematisk arbeid med trivsel og livsmestring, så er det vel nesten gitt at vi får bedre faglige resultater også?

"

Skal livsmestring og folkehelse få noen praktisk verdi, må det inn i kompetansemålene for elevene

"

Det er veldig mange lærere der ute som jobber veldig godt med dette allerede, og all ære til dem. For det er krevende å jobbe systematisk med noe, når du ikke vet hvilke verktøy du skal benytte deg av. 

Det finnes «oppskrifter», men disse er ikke pensum, og røstene mot programmer er høye og skepsisen er stor. Det er lett å bli usikker, og det kan fort bli «happenings heller enn systematisk og langsiktig.  

Les også:

«Mitt valg»

I Vestby kommune skal alle skolene denne høsten læres opp i «Mitt Valg», som er et opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid. Innføringen av dette skjer i samarbeid med Lions, som også har vært med på å utvikle programmet. Innføringen er godt forankret hos skolesjef og skolelederne, og det oppleves at opplegget dekker et behov på skolene- med tanke på hvordan arbeide systematisk med disse relativt vanskelige begrepene. 

Jeg valgte «psykologi» som valgfag i min desperate søken etter årsaken til hvorfor jeg hadde det som jeg hadde. Jeg lærte om angst, depresjon og andre psykiske lidelser. Jeg kjente meg igjen i flere av symptomene, og selvdiagnostiserte meg selv med en angstlidelse med depressive symptomer. I stedet for å grave meg opp av grøfta, så ble jeg værende lengre enn nødvendig. Men det jeg hadde hatt behov for var voksne som så meg, kunnskap om ungdommers utviklingsoppgaver og normalpsykologi, og kanskje et knippe hensiktsmessige mestringsstrategier jeg kunne ta med meg videre på ferden mot voksenlivet.

Og kanskje hadde erfaringene fra videregående vært annerledes, om denne kunnskapen var i ryggsekken allerede fra grunnskolen.

Kommentarer

Emneord: skole

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.