Hvordan stoppe nettmobbing?

Diskusjonen om hvem som har ansvar for nettmobbing, er en avledningsmanøver for å slippe å forholde seg til den vanskelig oppgaven det er å stoppe mobbingen.

Flere medier har den siste tiden rettet oppmerksomheten mot netthets og nettmobbing. NRK P3 hadde en dagssending med kjente artister for å aktualisere temaet. Slike «happenings» er flotte, men aller viktigst er det daglige arbeidet, og det angår oss alle.

Ubalansert maktforhold

Men hva er egentlig nettmobbing, og på hvilken måte skiller det seg fra tradisjonell mobbing? Definisjoner på tradisjonell mobbing innebærer gjerne at det er en intensjon om å gjøre skade. Atferden repeteres og det er ubalanse i maktforholdet mellom partene. Hvorvidt disse elementene er like relevante når det kommer til definisjon av nettmobbing er omdiskutert.

 

"

Avsenderen slipper også å se reaksjonen til den personen de skader

"

Det er i hvert fall bred enighet om at intensjonen er å gjøre skade, også når det er snakk om nettmobbing. Men det at krenkelsene kan komme fra anonyme kilder, til alle døgnets tider, at det kan nå et større publikum i et raskt tempo og det kan være vanskelig for voksne å oppdage, gjør at det er mange som opplever dette som mer belastende enn tradisjonell mobbing. Avsenderen slipper også å se reaksjonen til den personen de skader, noe som kan gjøre det lettere å ikke bry seg om hvor vondt det gjør.

Når flere medier setter nettmobbing på agendaen, er det naturlig at flere lar seg intervjue også i nyhetssendinger og øvrige program på kanalen. Jeg lot spesielt merke til en rektor som mente at det mest interessante med nettmobbing er å diskutere hvem som har ansvaret. Hjemmet eller skolen?

Jeg har hørt akkurat den samme setningen før, når jeg har holdt foredrag om det psykososiale miljø til elevene eller psykisk helse i skolen. Og jeg kan ikke si meg mer uenig. Det interessante er vel ikke hvem som har ansvaret, men hvordan vi får barn og unge voksne, for å ikke si voksne, til å være ålreite med hverandre – også på nett.

"

Det interessante er ikke hvem som har ansvaret, men hvordan vi får til å være ålreite med hverandre – også på nett.

"

Å høre til

Hele diskusjonen rundt hvem som har ansvaret, foreldre eller skolen, er en avledningsmanøver for å slippe å forholde seg til den vanskelig oppgaven det er å faktisk stoppe dette. Men det er jo nettopp derfor det er så viktig at vi står sammen om det, og gjør det vi kan for at færre elever skal måtte oppleve krenkelser og mobbing.  

Djupedalsutvalget nevner i sin NOU 2015:2 Å høre til , at vi må bygge et lag rundt eleven. Og det er nettopp det dette handler om. Barn og unge i dag bruker mye tid på skolen, og omgås gjerne de samme her som de gjør hjemme eller på nett. Da er det helt åpenbart at det som skjedde på nettet i går har relevans for hvordan jeg har det på skolen i dag. Og opplæringsloven §9a-3 beskriver tydelig at skolen skal arbeide for å fremme ikke bare læring, men også helse og trivsel.

"

..det som skjedde på nettet i går, har relevans for hvordan jeg har det på skolen i dag

"

I forslag til ny opplæringslov §9a-3, som var på høring i sommer, kommer det enda tydeligere frem at skolens undersøkelsesplikt og aktivitetsplikt også gjør seg gjeldene dersom skolen blir gjort klart over eller mistenker krenkelser som er gjort på nett. Dette betyr ikke nødvendigvis at skolen skal inn i den spesifikke hendelsen som skjedde på nettet.

Det betyr at skolen skal kartlegge elevens psykososiale miljø på skolen, og se i hvilken grad elevens opplevelser på nett påvirker elevens trivsel på skolen. Forskning viser at mellom 80 og 90 prosent av de som blir mobbet på nett også er utsatt for tradisjonell mobbing. Sannsynligheten for at eleven som opplever krenkelser på nett også opplever andre krenkelser på skolen, er altså relativt stor.

Hva kan skolen bidra med?

Foreldrene har hovedansvaret for sine barn, og har naturlig nok det største ansvaret for egne barns trivsel. Men elever i dag har både skolerett og skoleplikt, noe som medfører at foreldrene er nødt til å overlate en del av ansvaret til profesjonelle voksne. Det betyr at skolens ansatte har en vesentlig rolle i barnas liv, og deler derfor ansvaret om å ta vare på barna med foreldrene.

Det handler om hva skolen kan bidra med den tid eleven er der, som utfyller det foreldrene bidrar med hjemme- og vice versa. Barnet/eleven er den samme, uansett hvilken arena han eller hun beveger seg på.

"

..skolens ansatte har en vesentlig rolle i barnas liv

"

Dersom vi som både foreldre og skole er gode rollemodeller på nett, og viser overfor våre barn og unge at vi tar avstand fra netthets, og andre former for krenkelser. Dersom vi interesserer oss i de unges digitale liv. Dersom vi setter grenser der hvor vi ser at de unge trenger hjelp og veiledning i hensiktsmessig bruk.

Dersom vi bygger gode relasjoner med ungdommene, og kommuniserer med hverandre uten å klandre hverandre, da jobber vi som et lag rundt eleven. Da jobber vi aktivt forebyggende for at færre barn og unge skal måtte oppleve krenkelser og mobbing.

Kommentarer

Emneord: skole

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.