Møte med diabetespsykologen

Hender rekker fram sukkerbiter

Noen ganger jobber psykologer med folk som er søtere enn sitt eget beste. Her forteller Eirin Winje hvordan.

Til tross for at Type 1 diabetes er en akutt og kronisk, potensielt dødelig sykdom, er det også en tilsynelatende enkel sykdom. Personer med tilstanden lager ikke insulin. De tilfører derfor kroppen insulin flere ganger om dagen. Insulin er et hormon som fungerer som en slags døråpner for cellene, slik at sukkeret i blodet kan komme inn til cellene.

Når man oppdager at man har diabetes, er det fordi blodsukkeret har blitt veldig høyt- man er derfor veldig søt. Problemet med behandlingen er at det er vanskelig å lære og å forutsi hvor mye insulin kroppen til en hver tid trenger. Insulinbehovet påvirkes av hvor mye og hva slags mat man spiser, hvor aktiv man har vært de siste timene eller har tenkt å være i de neste timene, tidspunkt på døgnet, hormonell status inkludert pubertet, menstruasjonssyklus-dag, graviditet etc. 

Tar man for mye insulin der og da, får man lavt blodsukker. Tar man for lite insulin, får man høyt blodsukker. Begge deler gir fra ubehagelige til farlige symptomer. På sikt er slike høye og lave blodsukkerverdier med på å skade kroppen. Målet for behandlingen er at folk med diabetes helst skal klare å leve slik de ønsker, selv om de samtidig må passe på insulintilførselen sin.

 

Les andre blogger om helsepsykologiske temaer

Så hva kan en diabetespsykolog bidra med?

Som psykolog har jeg kunnskap om hvordan og hva diabetes krever av en person kognitivt, følelsesmessig, atferdsmessig og sosialt. Dette inkluderer både de normale psykologiske prosessene det å få og det å leve med diabetes innebærer, samt de tilfellene der kravene til sykdommen gir så mye psykisk smerte at det går ut over hverdagens fungering. Dette snakker jeg med folk om i enesamtaler og igjennom foredrag til pasienter eller foreldre til barn med diabetes. Om sistnevnte kan man tenke at de har diabetes, bare i en annen kropp. Jeg tenker at det nok er den vanskeligste formen for diabetes. Her kommer en liten smakebit på hva jeg hjelper folk med.

  • Kognitivt: Å behandle diabetes krever at folk utfører kompliserte matematiske beregninger av insulindoser der flere av faktorene er ukjente. Eksempler på dette er hvordan dagens stress vil komme til å påvirke insulinbehovet. Det kreves derfor tålmodighet og mot til å tørre å prøve og feile, og selvomsorg til å leve med daglige feil beregninger. Hverdagen med diabetes gir mye mat til den indre selv-kritiker´n, som nok bidrar til at depresjon og angst er utbredt i denne gruppen.
  • Følelsesmessig: Diabetes påvirker følelseslivet; sorg over tap av god helse, skuffelse når man ikke klarer å beregne riktig insulindose, frykt for høye og lave blodsukkernivåer, frykt for fremtidig helse, skyld for feilberegninger, skam fordi man føler at man er et dårlig menneske fordi man ikke klarer ”å mestre sykdommen sin”, dårlig samvittighet fordi man noen ganger velger ikke å gjøre slik man ”burde”, selv om disse små pausene gir en lettelse i angstnivå og en etterlengtet følelse av autonomi.
  • Sosialt: Folk med diabetes må prioritere å ta insulin i hverdagen, ofte foran kollegaer, skolekamerater, og nær eller utvidet familie. Mange ønsker ikke den ekstra oppmerksomheten det kan gi å ta insulin sammen med andre. Mange medmennesker kjenner noen med diabetes, eller av andre grunner tror at de kan noe om det, og kommer derfor med mer eller mindre utdaterte råd. Andre spør om sykdommen av oppriktig interesse. Men mange folk med diabetes blir lei av å høre de samme spørsmålene, eller å måtte forklare eller forsvare seg selv og sine valg. I tillegg kan det være viktig å ikke å føle seg annerledes enn andre.
  • Adferdsmessig: Folk med diabetes må kontinuerlig kjenne etter i kroppen for å oppdage signaler på høye eller lave blodsukkerverdier, de må korrigere enten ved å spise karbohydrater eller sette mer insulin. Det å stadig måtte spise når man ikke nødvendigvis er sulten, og det å av og til ikke kunne spise når man er sulten, er antagelig en medvirkende årsak til at det er en overhyppighet av spiseforstyrrelser blant folk med diabetes. For å lese mer om spiseforstyrrelser blant norske diabetespasienter, søk på artiklene til Line Wisting som har tatt en Ph.D. på dette. 

Jeg holder også foredrag for helsepersonell. Jeg minner dem på at enkle kommentarer som ”Nå er blodsukkeret ditt bra, så flink du har vært” kan være vondt å høre da elementet av flaks er så stort i denne behandlingen. Utsagnet kan jo implisere at når blodsukkeret ikke er innenfor de ønskede verdiene, så er jeg ”ikke flink”. Dette er god mat til den indre selv-kritiker´n. Blodsukkerverdiene i seg selv gjenspeiler ofte ikke arbeidsmengden eller vanskelighetsgraden i behandlingen av denne sykdommen. 

Egen faggruppe

Jeg har også vært med i flere utvalg i Diabetesforbundet, bl.a. vært med og arrangere Nasjonalt Diabetesforum som er en fin arena for helsepersonell til å lære om diabetes. En annen viktig inspirasjonskilde er Faggruppe for diabetespsykologi, der folk med psykologisk/psykiatrisk bakgrunn møtes for å diskutere arbeid tilknyttet diabetes. Ta gjerne kontakt med meg dersom du er interesserte i dette. 

I Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes  fra Helsedepartementet, står det i punkt 8.3.1 at ”Alle indremedisinske/endokrinologiske avdelinger og alle barneavdelinger skal ha egne diabetesteam”. I dette teamet skal det også være en psykolog. Det er riktignok ikke presisert i hvilken stillingsprosent, men så vidt jeg vet er det ikke noe sted ansatt en psykolog i 100% stilling.

Selv om legene, sykepleierne og annet helsepersonell bidrar til å lette hverdagsstresset som følger av livet med diabetes, har de ikke den nødvendige kompetansen for å styrke de normale psykologiske prosessene som trengs for å leve med diabetes, eller den behandlingsmessige kompetansen for å stanse og å reversere utviklingen av psykisk smerte eller psykiske lidelser som kan følge av livet med diabetes.

Om forfatteren

Eirin Winje jobber ved Fossumkollektivet, avdeling Primæren i Drøbak. Hun har doktorgrad om spiseforstyrrelser og er opptatt av hvordan livet, psyken og kroppen påvirker hverandre.

Kommentarer

Emneord: helsepsykologi

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.