Bli venn med kroppen

Glad dame

Det går an å trene på å gjenkjenne de negative tankene og følelsene om kroppen, uten å prøve å presse dem vekk.

Jeg føler at jeg har blitt en annen. Jeg pleide å føle meg glad og sterk. Jeg trente mye, likte å løpe og kjenne at kroppen fungerte. Jeg jobbet hardt, og trivdes med det. Jeg gikk med raske, bestemte skritt. På jobben sa de at de kunne høre at det var meg som kom nedover gangen. Nå er det ingen som hører meg lenger. Jeg kommer tuslende, med små skritt for at det ikke skal gjøre vondt. Jeg ser meg selv i speilet, og tenker: Hvem er jeg nå?

Sykdom gir forstyrrelser i kroppens funksjoner. Celler som deler seg ukontrollert, systemer som kommer i ubalanse. Men sykdom angriper også identitet, selvfølelse og kroppsbilde. Kroppen kan føles fremmed, den svikter og er ikke til å stole på lenger. Før kunne den tas for gitt, nå er den plagsomt nærværende. Kanskje har kroppen endret utseende, kanskje er den ikke til å like lenger, og man ønsker å skjule den for andres blikk. La oss dele noen erfaringer som vi utdyper andre steder (Berge & Fjerstad, 2016a, 2016b). 

 

"

Kroppsbildet er ikke et konstant fenomen som vi alltid bærer med oss

"

Kroppsbildet er ikke et konstant fenomen som vi alltid bærer med oss. Det påvirkes av hva vi tenker og føler om kroppen og hvem vi er sammen med. Det er trolig riktigere å snakke om kroppsbilder i flertall (Cash & Smolak, 2011). I klinisk helsepsykologisk arbeid med pasientens kroppsbilde er målet ikke at pasienten skal tenke positivt om kroppen, men snarere at en negativ kroppsoppfatning ikke skal hindre vedkommende å gjøre det som er viktig og verdifullt. Men husk her at et flertall faktisk sier seg misfornøyd med kroppen, den partneren vi garantert skal leve med resten av livet.

Kroppsmisnøye

Kroppsmisnøye er altså regelen og ikke unntaket (Frisén, Gattario & Lunde, 2014). Vi synes at vi er for tykke, for tynne, for høye, for lave, med feil nese, for bred over baken og for spe over brystet. Det vi ikke er fornøyd med, er en magnet mot oppmerksomhet. Start gjerne samtalen der, ikke for å bagatellisere eller trøste, men for å formidle til pasienten: Du er en del av et stort fellesskap – det er dessverre normalt å bære på negative bilder av egen kropp.

 

"

Hva sier du til deg selv om kroppen din?

"

Nyttige spørsmål i kartleggingen av pasientens kroppsbilde er: Hva sier du til deg selv om kroppen din, hvilke tanker og mentale bilder farer gjennom hodet ditt, og hvilke følelser er knyttet til kroppen? Hva unngår du å gjøre på grunn av tanker og følelser om kroppen? Samtidig kan du utforske om pasienten har doble standarder, en for seg selv og en for andre: Hvor mye vekt legger du på andres utseende, og gjelder det andre regler for deg enn for andre? Og hvor stor vekt legger dine nærmeste på utseendet ditt i deres opplevelse av hvem du er? Undersøk også om den negative kroppsoppfatningen kom med sykdommen, slik som i sitatet over, eller om den var der før, og i så fall, hvilke omstendigheter som var rundt det. 

I vår praksis som psykologer anbefaler vi at pasienten trener på å gjenkjenne de negative tankene og følelsene om kroppen, uten å prøve å presse dem vekk. Rett heller innsatsen mot å påvirke hvordan du velger å reagere på tankene, følelsene og kroppsfornemmelsene, og hvor mye oppmerksomhet de skal få. Tren på å innta den samme verdimessige holdningen overfor deg selv som du ønsker å ha overfor andre. 

Psykologisk fleksibilitet

Treningen skjer ved at pasienten tar et skritt tilbake og stiller spørsmål som: «Er disse tankene til hjelp for meg nå?». Dersom svaret er at tankene har lite å bidra med og at de har lite nytt å si, kan de få forbli i ytterkanten av oppmerksomheten der de ikke plager og hindrer så mye. Tanker er ikke fakta. Å gjenkjenne tanker som bare tanker, og følelser som bare følelser, uten spontant å reagere på dem som om de er en gjengivelse av virkeligheten, er en del av psykologisk fleksibilitet, en mental ferdighet som er viktig for å skaffe seg rom til veloverveide valg (Pearson, Heffner & Follette, 2010).

 

"

Pasienter med skamfølelse knyttet til kroppen sin kan ha nytte av å trene opp evnen til å gi seg selv medfølelse

"

Pasienter med skamfølelse knyttet til kroppen sin kan ha nytte av å trene opp evnen til å gi seg selv medfølelse. Medfølelse vekkes i oss mennesker når vi er vitne til andres lidelse, og gjør at vi ønsker å hjelpe. Selvmedfølelsestreningen innebærer det enkle, men samtidig vanskelige, å benytte denne naturlige omsorgskompetansen også overfor seg selv, og styrke toleransen, rausheten og aksepten til egen kropp.

Studier tyder på at en slik trening kan bidra til det (Homan & Tylka, 2015; Liss & Erchull, 2015). Dessuten anbefaler vi pasienten å trene på å møte kroppsskammen med systematisk å gjøre ”det motsatte” av hva følelsene formidler: Å ta på seg lette sommerklær eller gå i svømmehallen, i stedet for å skjule kroppen. Bevege seg ut på dansegulvet selv om selvkritikken mener man egner seg bedre som veggpryd. Aktivt demonstrere for seg selv, og for sin selvkritikk og skamfølelse, hva som er ens overordnede verdisyn – og ikke la det negative kroppsbildet stenge for livsutfoldelsen. 

Om forfatterne

Torkil Berge er spesialisti klinisk psykologi og arbeider som fagutviklingsrådgiver ved Diakonhjemmet Sykehus. Han har skrevet selvhjelpsbøker om utmattelse, angst og depresjon og fagbøker om behandling av psykiske lidelser. 

Elin Fjerstad arbeider som psykologspesialist ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus i Oslo. Hun har skrevet fag- og selvhjelpsbøker om kronisk sykdom, samt fagartikler og innlegg om ulike tema knyttet til klinisk helsepsykologi. 

Referanser

  • Berge, T. & Fjerstad, E. (2016). Lev godt med sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. 
  • Berge, T. & Fjerstad. E. (2016b). Den syke kroppen. Pasienter med somatisk sykdom i psykoterapi. I: A. K. Bergheim (red.), Kroppen i psykoterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Cash, T.F. & Smolak, L. (red.) (2011). Body image. A handbook of science, practice, and prevention (2. utg.). New York: Guilford.
  • Frisén, A., Gattario, K.H. & Lunde, C. (2014). Projekt perfekt. Om utseendekultur och kroppsuppfattning. Stockholm: Natur och Kultur.
  • Homan, K.J. & Tylka, T.L. (2015). Self-compassion moderates body comparison and appearance self-worth’s inverse relationship with body appreciation. Body Image, 15, 1–7.
  • Liss, M. & Erchull, M.J. (2015). Not hating what you see: Self-compassion may protect against negative mental health variables connected to self-objectification in college women. Body Image, 14, 5–12.
  • Pearson, A.N., Heffner, M. & Follette, V.M. (2010). Acceptance & Commitment Therapy for body image dissatisfaction. Oakland, CA: New Harbinger.

Kommentarer

Emneord: helsepsykologi

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.