”Å leve er å ha smerte”, sier et gammelt portugisisk ordtak. For mange i Norge er dette tilfellet. Befolkningsundersøkelser viser at over 1.5 millioner nordmenn har langvarige smerter. Forekomsten av smerte er høy. Vi møter pasienter med smerteproblematikk i kommunen, på skolen, og i alle instanser av helsevesenet. Rundt halvparten av pasienter i psykologiske poliklinikker oppgir at de strever med smerter. Også mange barn og ungdommer strever med smerte.

I februarutgaven av Tidsskriftet for Norsk psykologforening redegjorde Solveig Gjems for psykologisk behandling av medisinsk uforklarte symptomer hos barn. Smertebarna fikk dessuten fire helsider i en februarutgave av A-magasinet. Psykologer behandler med andre ord pasienter med smerter hele tiden. Vi spør oss likevel om psykologer i Norge ser smerteproblematikken og bidrar med god smertebehandling? 

Psykologi og psykologer har historisk sett hatt en sentral rolle i utviklingen av smerteforståelse og behandling. Helt siden John Bonica (anestesilege) og Wilbert Fordyce (psykolog) samarbeidet om å starte den første tverrfaglige smerteklinikken i Seattle i 1961, har psykologi og læringsteori vært viktig i smertebehandling. Både Bonica og Fordyce var grunnleggere av den internasjonale foreningen for smerteforskning (IASP) hvor smerte defineres som en subjektiv opplevelse der både pasientens sanseinntrykk, motivasjon og følelser spiller inn. Bare den som har smerte, vet hvordan det føles, hvor intenst det oppleves og hvor plagsomt det er. 

Forventning og læring

Forskningsresultater fra de siste årene har satt søkelys på hvor relevant forventning og læring er for smerte. For eksempel har forskning på placebo og negative forventninger (nocebo) vist hvor viktig forventning er for opplevelsen av smerte. I en studie ble det demonstrert at negative forventninger til og med kan oppheve effekten av smertedempende medikamenter.

Like interessant er det at medikamenter påvirker smertelindring fra placebo. Hvis vi gir en placebopille og sier det er morfin, får mange en umiddelbar lindring. Hvis vi gir enda en pille som denne gangen er en reell morfinantagonist, så vil mange oppleve at lindringen, det vil si placeboeffekten, forsvinner. Kroppen vår bidrar med sin egen smertelindring dersom vi får forventninger om smertedemping, en effekt vi psykologer bør gjøre nytte av.

"

Å bekymre seg for smerte, har stor påvirkning på funksjon og livskvalitet

"

Siden 90-tallet er det blitt klart at angst og bekymring for smerte har stor betydning for hvor plagsom smerten er. Å bekymre seg for smerte, har stor påvirkning på funksjon og livskvalitet. Det er også mange studier som viser at det å redusere slik bekymring, faktisk demper smerten. Motivasjonelle og emosjonelle faktorer er nå en av de mest etablerte risikofaktorene for at akutt smerte blir langvarig. 

Psykologi har etterhvert blitt så sentralt i smertebehandling, at til og med den nasjonale veilederen for organisering av smerteklinikker  krever en psykolog eller psykiater i teamet for å kunne kalle behandlingen tverrfaglig. Vi har med glede sett at helsepsykologi har fått feste både som terminologi og fagfelt de siste årene. I år er det andre gang det arrangeres en nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi, og innslagene er av høy kvalitet . Konferansen har mye smertepsykologi på programmet, på høyt nivå internasjonalt, noe som gjenspeiler utviklingen i smertefeltet generelt. 

Les andre blogginnlegg om helsepsykologi

Nevropsykologi

Nevropsykologien har også gjort seg markert i smertefeltet. Pasienter med langvarig smerte sier ofte at hukommelses- og konsentrasjonsvansker er en av de mest betydelige begrensningene de opplever i hverdagen. Smerter krever oppmerksomhet. Smerter svekker konsentrasjonsevnen og gjør det vanskeligere å lagre minner i langtidshukommelsen. Hukommelse og konsentrasjon er psykologiske evner og et viktig grunnlag for overordnet kontroll (eksekutivfunksjoner).

Disse funksjonene handler om å styre oppmerksomheten, om hva du husker fra en gitt situasjon, samt å prioritere signaler som kommer fra kroppen. Dette er en del av smertefaget hvor psykologer sitter på en unik og klinisk relevant kompetanse. Vi har blant annet en lang tradisjon for å hjelpe pasienter med eksekutiv kontroll etter hjerneskader.

"

Også psykologer i kommunehelsetjenesten og psykologisk pedagogisk tjeneste (PPT) er viktige aktører i smertebehandling

"

Også psykologer i kommunehelsetjenesten og psykologisk pedagogisk tjeneste (PPT) er viktige aktører i smertebehandling.

Ofte blir barn som strever med smerte først plukket opp i skolen. De faller ofte ut, og er ikke alltid i stand til å fungere sosialt eller faglig. Selv om disse barna ofte havner i spesialisthelsetjenesten, er det liten tvil om at flesteparten primært blir ivaretatt i skolen og av kommunehelsetjenesten. Det samme gjelder voksne.

Fastleger er i økende grad flinkere til å samarbeide med psykologer om psykiske lidelser. Potensialet er stort for at dette samarbeidet også kan gjelde pasienter med ulike smertetilstander.

Tverrfaglig behandling

Så hvorfor spør vi om psykologer gir god og relevant smertebehandling i Norge?

Vår nasjonale veileder for organisering og drift av tverrfaglige smerteklinikker, Norsk smerteforening og IASP anbefaler tverrfaglig behandling av langvarige smerter. Verdens helseorganisasjon (WHO) har lenge hevdet at tverrfaglig utdanning er det beste virkemidlet for å få til tverrfaglig praksis. Likevel er den lille delen av psykologutdanningen som dreier seg om smerte i stor grad rettet mot nevropsykologi - og er i høyeste grad monofaglig.     

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Høgskolen i Sørøst-Norge har i de siste to årene utviklet og drevet tverrfaglige videreutdanninger i smertebehandling. Regional kompetansetjeneste for smerte ved Oslo universitetssykehus driver denne tverrfaglig videreutdanning i smertebehandling i samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge. I denne videreutdanningen har vi fokus på at leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere, akupunktører og kiropraktorer skal sammen utvikle sin kompetanse og praktiske ferdigheter innenfor smertebehandling. 

Vi har til dags dato hatt flere fra alle de ovennevnte yrkesgruppene som deltakere på utdanningen. Men kun en eneste psykolog har deltatt. Det er urovekkende at vår profesjon som har vært med å forme smertefeltet, ikke engasjerer seg mer for å lære om hvordan man som psykolog kan bidra til bedre smertebehandling. 

Vår utfordring til psykologer er å melde dere på den tverrfaglige videreutdanningen i smertebehandling. Ved å gjøre det, vil dere bidra til å gi pasientene en mer helhetlig behandling, uansett hvor i helsevesenet du måtte befinne deg. I tillegg vil vi kunne bidra inn i flere deler av samfunnet ved å gjøre vår kunnskap synlig og anvendelig for de andre yrkesgruppene som jobber med smerte. 

Å leve er å ha smerte, men sammen kan vi kanskje bidra til at smerten blir lettere å leve med for pasientene våre.

Referanser

• Breivik H, Collett B, Ventafridda V et al. Survey of chronic pain in Europe: prevalence, impact on daily life, and treatment. Eur J Pain 2006; 10: 287 – 333. 
• Landmark T, Romundstad P, Dale O et al. Estimating the prevalence of chronic pain: validation of recall against longitudinal reporting (the HUNT pain study). Pain 2012; 153: 1368 – 73. 
• Rustøen T, Wahl AK, Hanestad BR et al. Prevalence and characteristics of chronic pain in the general Norwegian population. Eur J Pain 2004; 8: 555 – 65. 
• Organisering og drift av tverrfaglige smerteklinikker. Oslo: Helsedirektoratet, 2015. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/ Attachments/873/Veileder-Organisering-og-driftav-tverrfaglige-smerteklinikker-IS-2190.pdf (13.3.2015). 
• Granan L-P, Jacobsen HB, Reme SE, et al. Tverrfaglig utdanning for bedre smertebehandling Tidsskr Nor Legeforen 2015;135:1114–5. 
• Bingel, U., Wanigasekera, V., Wiech, K., Mhuircheartaigh, R. N., Lee, M. C., Ploner, M. & Tracey, I. The effect of treatment expectation on drug efficacy: imaging the analgesic benefit of the opioid remifentanil. Science Translational Medicine 2011; 3(70): 70ra14. 
• Eccleston, C., Morley, S. J. & Williams, A. C. Psychological approaches to chronic pain management: evidence and challenges. British Journal of Anaesthesia 2013; 111(1); 59–63.