Mange spør meg hva jeg gjør som psykolog på Smerteklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Jeg forteller dem noe kort som at «smerte er en sammensatt opplevelse, og vi tenker ikke lenger hode vs. kropp».

På sykehuset møter vi barn og unge med betydelige plager, som smerter, slitenhet eller kramper, hvor grundige somatiske undersøkelser ikke kan forklare symptomene fullt ut. I slike saker er tverrfaglig tilnærming helt avgjørende, og fagpersoner fra somatikk og psykisk helse spiller sammen like viktige roller i utredning og behandling.

Det er uvanlig stille i gangene nå, på sykehuset der jeg jobber. Nesten litt uhyggelig.

3. august 2018 døde Vidar av tarmkreft. Før han døde tenkte han og kona Marte nøye igjennom hva som var viktig for dem og barna den siste tiden. Her er deres historie med innledning av psykologspesialist ved Diakonhjemmet sykehus, Nina Lang, som fulgte opp familien mens Vidar fikk behandling.

«Jeg forstår det ikke. Jeg har alltid snakket masse om sykdommen min, og jeg har mestret det godt, det har ikke vært skuespill. Jeg har vært glad og positivt innstilt, selv når jeg har vært syk og dårlig.»

«Jeg er ikke stresset. Jeg er ikke sånn som person - jeg blir ikke stresset. Jeg har bare vondt i beinet, det er det jeg trenger hjelp med. Jeg vil bare klare det samme som før.»

I 2016 ble stortingspartiene enige om at barne- og ungdomsmedisinske avdelingar skal ha tilgjengeleg psykologkompetanse. Vi som allereie har jobba ei stund på sjukehus, veit kor viktig det er.

Utredningen om palliasjon som ble overleveret helse- og omsorgsminister Bent Høie rett før jul,  vil forhåpentligvis være viktig for utforming av lindrende behandling i Norge i mange år framover.

På sykehuset jeg jobber, har vi gjort oss gode erfaringer med å gi barn stoppskilt. Ideen oppstod sammen med en gutt på fem år som trengte å kunne si stopp. 

Noen opplever så sterk tannlegeskrekk at de utvikler fobi for egen munn, men det finnes heldigvis effektiv behandling.