Treige politikere

Snegle. Foto YAY Micro

Psykisk helse har aldri stått øverst på agendaen hos noe parti i noen valgkamp. For å forstå hvor paradoksalt dette faktum er, holder det å referere til Folkehelseinstituttets Arne Holte, som har dokumentert at depresjon alene belaster den europeiske økonomien mest, vesentlig mer enn hjerte-kar lidelser og kreftsykdom.

I Norge koster psykiske lidelser anslagsvis 70 milliarder i året, og de indirekte kostnadene er størst: psykiske lidelser står for 40 prosent av sykefraværsutgiftene og 40 % av uføretrygdeutgiftene. Det er altså svært lønnsomt å behandle depresjon, og enda mer lønnsomt å forebygge at psykiske vansker utvikler seg til lidelser. Utfra denne argumentasjonen skulle man tro at temaet psykisk helse var en gavepakke til politikere som skal sanke stemmer, og at temaet ble behandlet som en hellig ku, ikke som en uriaspost.

Høyres nestleder og leder av helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie, mener at psykisk helse kan bli det viktigste temaet i valgkampen, men foreløpig er Høyre alene på debattbanen. Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard, skriver i sin blogg på Dagens Medisin om hvorfor Høyre mener at de kan vinne valget på psykisk helse.

Fra Høyres kant har  Erna Solberg foreslått fastpsykolog som mulig løsning på helsekøen. Den engasjerte bydelspolitikeren Erland Bakkes debattinnlegg handler om at psykisk helsehjelp må gjøres tilgjengelig. Fra de andre partiene: Stillhet.

Hvor er protestene?

Hvor i all verden er reaksjonene? Hvorfor protesterer ikke Rødt eller SV høylytt over hvor dyrt det vil bli å bruke psykologer som individuelle behandlere på fastlegekontorene, at man må satse mye mer på forebyggingsarbeid og lage gratis lavterskeltilbud i lokalmiljøet der folk bor? Hvorfor benytter ikke Ap seg av anledningen til å vise hvilken suksess de få lavterskeltilbudene som finnes i kommunene er, og sørge for en finansieringsordning som sikrer at de ansatte ikke må slutte når prosjektstillingene deres utgår?

Hvorfor snakker ikke Sp om at det bare er 25 prosent av landets kommuner som har kommunepsykolog, og at postnummeret ditt kan avgjøre om du får psykisk helsehjelp eller ikke? Hvorfor løfter ikke Venstre opp fellesskapets ansvar for individets rett på kvalifisert hjelp? Hvorfor gir ikke KrF psykisk helse et ansikt slik Bondevik gjorde det den gangen han gikk på en smell, eller fremhever betydningen av at hele familien må ivaretas når et medlem strever psykisk? Hvorfor argumenterer ikke FrP med at private investorer kunne bygget opp det kommunale psykiske helsevesenet på rekordfart, fordi vi allerede har gode eksempler på at kommunalt psykisk helsearbeid minker helsekøene og hindrer uønskede sykdomsforløp?

Høyremonopol?

Hvorfor er dere ikke på banen, politikere? Det kan ikke argumenteres med at det er lenge til valget, Høyre er jo i gang, og dere sinker debatten ved ikke å melde dere på. Skal dere la Høyre få monopol på psykisk helse i valgkampen? Nei? Så kjapp dere!

Dette blogginnlegget ble også publisert som leserinnlegg i Klassekampen 6. januar.

Kommentarer

Treige politikere

Velformulert og engasjert, som vanlig! En tydelig utfordring som går bredt ut til alle kanter av det politiske landskapet.Jeg foreslår at vi kommunepsykologer videresender denne til våre respektive lokale politikere - så kan vi håpe at dette er med å bidra til at psykisk helse drøftes og tydeliggjøres i valgkampen!

Treige politikere

Enig i nesten alt! Men har vi egentlig sett godt nok og tenkt over følgende:

1) Hvilke somatiske helsetilbud er gratis og lavterskel for voksne?
2) Og hva er grensen for det som kan forebygges?
3) Og hvilke praktiske forskjeller er det mellom by-store-, og små kommuner, og hva betyr det for kommunepsykologens virke?

For kanskje er noe av tregheten hos politikere basert på for mye synsing (enten at psykisk helse er psykiatri----- eller at psykisk helse handler om livsmestring alene, dvs et individualistisk fokus)
eller basert på overveldelse (jfr Støres første 100 dager, vil ikke mene noe før han får full oversikt?)
Eller den er ideologisk basert. (jfr Høyre er for praktiske, inkl. private løsninger, slik jo fastlegereformen er noen steder)
Eller man er redd for kostnad hvis psykologtjeneste ble likestilt med lege og fysioterapitjeneste.
(jfr Finansdepartementet som tung aktør).

Setter man så opp spm: hvordan redusere depresjon i Norge ifht. tapt helse, fungering og direkte/ indirekte kostnader?, burde det, om vilje viste vei, være mulig å beregne konsekvenser av ulike valg for kommunepsykologtjenesten og ut fra ren kost/ nytte bestemme mandat for ulike måter å være kommunepsykolog på.

OBS: dette innlegg er skrevet av en kommunepsykolog som bruker 90% av tiden til klinisk arbeid med mennesker fra 6 til 80 år, og som siste 5 år har hatt i alt 900 av kommunens 8800 innb innenfor sine dører, i tillegg til å ha servet kommunens tjenester. Og denne psykolog ser at det tidvis er et arbeid der han øser havet, men også at min kommune har mindre innleggelser/ poliklinisk oppfølging enn nabokommuner og Norge iflg folkehelsebarometeret.

Treige politikere

JA- tenkte akkurat at denne teksten skal jeg videresende til lokale politikere!

Treige politikere

Takk for engasjement og kommentarer, folkens!

Interessante og betimelige inspill, Ørstavik. Ja, jeg tror jo at det er en grense for hva som kan forebygges. Som dere vet løfter jeg fram forebyggingsperspektivet som et supplement til den rådende behandlingsmodellen, fordi det tradisjonelt har vært for lite fokus på samfunnsperspektiv i forståelsen av psykiske vansker. Selv bruker jeg også mye av tiden med enkeltsaker og terapi, dog med systemfokus, som mange av dere også gjør.

Kost/nytte-argumentene er interessante, og burde la seg gjøre i praksis. I kap. 5 av rapporten min argumenterer jeg for at en av kommunepsykologens oppgaver kan være å bistå kommunene i å kartlegge sitt behov. Det er jo riktig som Ørstavik skriver at det vil være ulike behov fra kommune til kommune, og at størrelsen på kommunen, og feks. hvor mange asylsøkere som bor der, samt mange andre forhold, vil spille inn på hva man bør bruke kommunepsykologen til. Kanskje man kan utvikle et verktøy som man kan kalle "Kommunekartleggeren" eller lignende, hvor man kan hjelpe kommunene å gjøre gode kartlegginger av sine behov. Hvis man i tillegg kan knytte regnestykker til dette, har man mange gode kort å vise politikerne.

Vi får jobbe videre med dette! Jeg vil gjerne både diskutere og høre hva deres erfaringer er, så tusen takk for bidrag!

Treige politikere

Jeg viser til innlegg av Jonas Gahr Støre i Dagsavisen, den 15. Januar 2013, der han mener psykisk helse er folkehelse. Ut i fra det han skriver, er det lett at jeg tenker helseministeren ser på psykisk helse som en ren bagatell. Som om psykisk helsevern mangler sykdommer.

Psykisk helsevern er den delen av helsevesenet som dreier seg om behandling av psykiske lidelser. Mange mennesker som sliter med psykiske lidelser trenger kompetente fagfolk som har en evidensbasert tilnærming i møte med pasienter. Helseministeren er således i ferd med å utvanne psykisk helse ved at han hevder at det er et viktig satsningsområde innen folkehelse.

Det er forskjell på folkehelse og psykisk helse. Jeg synes det er på sin plass at helseministeren heller skiller ut psykisk helse fra folkehelsa og tar grep om psykisk helsevern, og at han tar psykisk helse på alvor. Den viktigste innsatsen skjer faktisk innenfor helsetjenestene, ikke utenfor, som han sier. Det er der fagkunnskapen befinner seg. Selv om det som skjer utenfor kan forebygge.

Jeg mener at helseministeren må ta mer ansvar og sørge for at det er flere ressurser på plass innen spesialisthelsetjenesten, samt at han legger til rette for at de riktige fagfolkene kan gjøre den jobben de er satt til å gjøre. Og at fagfolk kan veilede ansatte i kommunen i større grad. Omsorg alene strekker ikke til for pasienter som sliter med psykiske sykdommer, og her må jeg legge til at det er forskning og følgelig faglige kvalifiserte vurderinger som skal ligge til grunn for psykisk helsevern. Og det er forskjell på psykologer og de psykologene som er utdannet spesialister innen klinisk psykologi av Norsk Psykologforening. Og det at helseministeren tror at psykologer sitter bak et skrivebord, sier mye.

Jeg savner et brennpunkt som handler om enkeltindividet. Vi vet fra forskningen at det er individuelle forskjeller blant dem som lider av depresjon. Og jeg ser politiske føringer i det som Jonas Gahr Støre sier, at menneskets rett til psykisk helsevern, er tilsidesatt.

Treige politikere

Det er nå ca. fem år siden Venstre lanserte fastpsykolog-ideen på et landsmøte. Da var bl.a. psykologforeningen og Mental Helse støttende. Høyre nesten latterliggjorde det og på Stortinget ellers var det et liten sympati. Venstre hadde helse som tema på fjorårets landsmøte hvor psykisk helse sto sentralt. Venstre er ikke representert i helse- og omsorgskomiteen. Det er litt urimelig å si at det er stille fra alle de andre partiene :) Vi skal ha nytt landsmøte til våren, hvor stortingsprogrammet skal vedtas. Psykisk helse har en sentral plass i programmet. Bare sånn til orientering.

Emneord: forebygging

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.