Proffe brukerstemmer

Jeg har blandede erfaringer med brukerrepresentanter. Jeg har tenkt: Hvem er det denne brukeren representerer, med unntak av seg selv? Trenger vi mer proffe brukerstemmer?

Den store snakkisen i helsevesenet er brukermedvirkning. På Helsekonferansen nylig ville statsminister Erna Solberg utvikle pasientenes helsetjeneste. Helse- og omsorgsminister Bent Høie snakket om den nye retningen i helsepolitikken, og at brukerkompetanse skal vektlegges like mye som forskerkompetanse. Ordet «brukermedvirkning» står med uthevet skrift i alle handlingsplaner og veiledere. Det er bra.

Mangler systematikk

Men selv om det snakkes mye om brukermedvirkning, så viser forskningen at det gjøres lite. Helsedirektør Bjørn Guldvog sier at vi har kommet overraskende kort hva gjelder å involvere brukerne. Jeg synes ikke det er overraskende. Selv om de fleste behandlere forteller at de har et oppriktig ønske om å involvere klientene så mye som mulig, gjør de færreste det på en måte som er systematisk nok til at det kan legges frem som et resultat ( for eksempel, Klient og resultatstyrt praksis, KOR ). Vi har vel fortsatt et stykke å gå hva gjelder å synliggjøre begrensninger ved hjelperrollen, og i stor nok grad å inkludere klientens levde liv utenfor terapirommet. 

Når det gjelder systemnivået, altså hvordan vi involverer brukerne når vi lager helseplaner, veiledere, strategier, osv., har vi kanskje enda større utfordringer. Man hører hjertesukk fra brukerorganisasjonene om for sen involvering i arbeidsprosesser, og at deres perspektiver ikke blir tillagt nok vekt.

Blandede erfaringer

Selv har jeg blandede erfaringer med brukerrepresentanter. Jeg har tenkt: Hvem er det denne brukeren representerer, med unntak av seg selv? Hvorfor får han lov til å snakke akkurat når det passer han, og så lenge han vil? Hvorfor setter ikke møtelederen de samme kravene til brukerrepresentanten som til oss andre? Det er misforstått humanisme å unngå å stille krav til folk,selv når man ikke er helt i form. For erfaringene det fortelles om er svært viktige, og vi må prøve å legge til rette for at informasjonen kan blir brukt mest mulig matnyttig. Men det så mange regler i byråkratiet som det er vanskelig å forholde seg til, også for oss om er kjent med det, og da særlig for dem som av ulike grunner har vært borte fra arbeidslivet en stund. Etikette, agenda, talerliste, saker til info, diskusjon, beslutning. Hvor lærer man sånt?

Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom , forklarte meg følgende: «Først er man sjuk, så er man friskere. Hvis man er misfornøyd med hjelpa man har fått, melder man seg inn i en brukerorganisasjon. Etter en stund er man så frisk at man kan begynne å jobbe igjen. Fordi det nesten ikke finnes penger i brukerorganisasjonen, slutter man, og vi mister dyrebar kompetanse. Overgangsvinduet «for sjuk til å jobbe, for frisk til å behandles», er lite. Vi bruker tida på å profesjonalisere brukerstemmene, så vi blir tatt på alvor når vi representerer ute. Vi må lære opp folk til å oversette sine egne erfaringer til generelle fenomener vi kan bruke på systemnivå. Men vi rekker ikke å lage proffe nok brukere til å bli tatt på alvor».

Pasientens helsetjeneste

Må innrømme - med flau følelse - at jeg skjønner hva han mener, samtidig som jeg er usikker på om å etablere profesjonelle brukere gjør dem mer representative. På den annen side, hvis det virkelig er sånn at en lovfestet rettighet og myndighetenes «sørge for ansvar» i praksis er overlatt til frivillige organisasjoner, så burde de vel ha mye mer betalt for jobben? Hvis ikke blir det vanskelig å få tid til å samle den mengden av informasjon fra brukerne som trengs for at informasjonen kan bli representativ nok til å brukes i utvalgene.   

Lurer på hva brukerorganisasjonene mener om dette: Er det slik at Solberg og Høies pasientenes helsetjeneste nærmest forutsetter profesjonelle brukerstemmer, og at dagens system, inkludert erfaringskompetanse.no , ikke er tilstrekkelig? Hva trenger dere i så fall for å få det til?

Kommentarer

Proffe brukerstemmer

Vi trenger gode brukerstemmer. Etter min vurdering kommer vi ikke unna at brukere må være organisert, få ressurser og bruke tid på trening. Hvis regjeringens ambisjoner skal lykkes må det mer midler tid.
Forandringsfabrikken gjør et enormt arbeid i å bidra til unge brukerstemmer. Og disse stemmene har viktige ting å si oss.

Proffe brukerstemmer

Dere profesjonelle fagfolk skal heller ikke glemme at dere er verdifulle. Det har vært sagt at dere er en av de vanskeligste pasientgruppene å behandle, fordi dere er så rigide og fastlåste i egne intellektuelle forsvar (fornektet og ubearbeidet mangel på kjærlighet i barndommen). Dette skal ikke stoppe samfunnet fra å la dere komme til orde. Det er blitt skervet om det traumatiserte barnet og hvordan de blir psykologer som voksne, da særlig de "dyktige".

Proffe brukerstemmer

Vi trenger vel først og fremst "behandlere" som har sortert tilstrekkelig i eget rot - egen bakgrunn, egen smerte. Norge har alltid ligget etter når det gjelder traumeforskning, og det er kjent at vi har altfor lite egenterapi i psykologiutdanningen her "på berget". Dermed riskierer vi å få terapeuter/psykologer som utviser forakt for sine "pasienter" - det sinnet de føler mot sine foreldre malpalsserer de på "brukerne". Stort sett vet de selv ikke om disse mekanismene, men, "unintentional cruelty hurts, too". Så vi trenger empatiske og opplyste hjelpere, de kan like gjerne være vaskedamer som noen som har studert psykologi - det som gjelder er at man "har det" (empati, innsikt).

Proffe brukerstemmer

Jeg vil snu kortene, og spille balllen over på deres banehalvdel. Som brukerepresentant i et flertall brukerråd, på forskjellige nivåer, har jeg erfart å møte fagpersoner uten skolering i hva brukermedvirkning på systemnivå innebærer. Selv har jeg måttet få min CV godkjent av FFO, og delta i tre modulkurs for å kunne bli brukerrepresentant. I tillegg foregår det en jevnlig skolering. Så vidt jeg har forstått, kreves det ikke annet av en fagperson som skal bidra til brukermedvirkning, enn at hun er interessert i dette. Vi trenger en felles skolering hvor vi kan utveksle erfaringer. Det forutsetter at fagpersoner tar brukerrepresentantens oppgave på alvor. Ikke alle gjør det.

Proffe brukerstemmer

Et naivt innspill. Hva mer kan en brukermedvirker kreve enn å bli behandlet som et subjekt og tatt på alvor?

Proffe brukerstemmer

Som mange av våre kollegaer har jeg nølt med å kommentere dette blogginnlegget. Som Birgit Valla skrev i sitt blogginnlegg "Redd for å mene", kjenner jeg på usikkerhet på å dele min mening offentlig.

Men jeg er veldig glad for at du Heidi tør å mene noe om dette, eller i det minste stiller et åpent spørsmål.

At det er et vanskelig tema er det lett å være enig i. At det er viktig er det også lett å mene.

Men at det er vanskelig å representere flere enn seg selv gjelder jo ikke bare brukere og brukerorganisasjoner. Jeg har sittet 9 år i sentralstyret til psykologforeningen og mange ganger stilt meg selv spørsmålet om mine meninger representerer noen flere enn meg selv.

Så min konklusjon blir at vi alle må trene på dette, og at jeg for egen del - som leder av en kommunal PP-tjeneste - må bli flinkere til å invitere inn brukerorganisasjoner og legge til rette for at de får øve seg i å hjelpe oss til å utvikle bedre tjenester.

Vanskelig, men jeg tror fortsatt det er en veldig god ide.

Emneord: brukere

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.