Mange bekker små

Vannkran. Foto:YAY Micro

I 1991 var farmoren min 87 år, og jeg var 18. Hun var sparsommelig, fornuftig, jordnær og fåmælt. Jeg drev med fest og fanteri, var følelsesmessig overaktivert, levde i drømmeland og snakket på inn- og utpust. På tross av våre ulikheter, delte vi et felles engasjement:

Vi hadde en urokkelig tro på at ett menneske kan igangsette positive ringvirkninger som kan få stor effekt. «Du skjønner det, jenta mi,» sa farmor, «at det er bedre å gjøre litt enn å gjøre ingenting. Ikke vent på at noe skal skje, gjør det selv.»

Jeg lærte mye av farmor; jeg tror for eksempel ikke at jeg kan redde verden. Men jeg tror at hvis det lille jeg gjør kan påvirke det andre gjør, så vil vi til sammen gjøre en forskjell.

Lærerværelset kokte

Noe av det minste jeg gjør, som kan gi stor effekt, er å bruke SMS i jobbsammenheng. For en stund siden jobbet jeg med en familie som hadde store konflikter, og hvor gutten i familien var veldig sint og utagerende både på skolen og hjemme. Moren og faren var fortvilet og hadde selv store utfordringer med hvordan de skulle håndtere sine egne følelser, og som bidro til å opprettholde og forsterke guttens vansker.

En dag hadde jeg en samtale med familien, og dagen etter var jeg på skolen til gutten i en annen sammenheng. Da jeg kom inn på lærerværelset kokte det av frustrasjon. Gutten hadde hatt et sinneutbrudd som fikk alvorlige konsekvenser og læreren følte seg handlingslammet. Av erfaring visste jeg at episoden sannsynligvis ville utløse mange samtaler mellom fortvilte foreldre, en lærer som følte seg mislykket og en gutt som var forbanna. Selv hadde jeg full timebok, og skulle ikke møte dem igjen før om åtte dager.

Tre meldinger

Åtte dager er lenge når man har det veldig vanskelig, og konflikten kunne fort eskalere, så hva kunne jeg gjøre? Veldig lite.

Men jeg kjente dem godt, så jeg sendte tre meldinger; en til mor, en til læreren og en til gutten. Jeg skrev at jeg hadde hørt om episoden og at jeg skjønte at de var i en vanskelig situasjon, at de skulle tenke igjennom det vi hadde snakket om i forrige samtale, og at vi skulle finne ut av dette sammen neste gang vi møttes.

Meldingsutvekslingene tok vel omtrent fem minutter, så da vi møttes, hadde jeg altså gjort lite for familien de siste åtte dagene. Men de hadde gjort mye! Moren fortalte at da hun fikk meldingen tenkte hun at nå skulle hun roe seg ned og passe på ikke å forsterke problemene, og hun hadde sett over notater fra samtalene våre. Hun var såpass rolig da gutten kom hjem fra skolen at hun klarte å gjennomføre en samtale med han uten for mye roping, ettermiddagen ble ok, de klarte å sove om natten, morgenen etter fikk en bra start, og så videre. Læreren fortalte at da hun fikk meldingen tenkte hun at hun ikke burde hause opp stemningen på lærerværelset, for da kunne den smitte over på elevene.

Tid til å tenke

Gutten brydde seg ikke så mye om meldingen, men fortalte at fordi både foreldre og læreren ikke hadde overreagert, så hadde han fått tid til å tenke over det han hadde gjort. Selv om han mente at foreldrene måtte ta en del ansvar for problemene de hadde, så ville han fortsette å samarbeide.

Vi var enige om at det var mye som måtte jobbes med før situasjonen var levelig for alle, men de samlede bidragene i løpet av de siste åtte dagene hadde i alle fall ført til at konflikten hadde roet seg.

«Mange bekker små, gjør en stor å», som farmor ville sagt.

Kommentarer

Mange bekker små

Fantastisk inspirerende! Tidlig intervensjon i en krise på sitt beste!

Mange bekker små

Veldig bra! Skriv gjerne mer om hvordan du bruker sms i jobben! Jeg syns mobilen er supernyttig i arbeid med barn og unge, foreldre, lærere, barnehager. Men i BUP sammenheng er det ikke lov å sende sms til folk... Rar verden vi lever i når hjelpen gjøres så tungvint. Vi trenger flere gode eksempler som viser mulighetene!

Mange bekker små

- og så må vi huske å journalføre alt vi skriver på sms...og alt vi får av svar...Hmm. Har erfart at regler og forskrifter ikke alltid er forenlig med å være supernyttig hjelper.

Mange bekker små

Godt skrevet om viktigheten av rett hjelp til rett tid. Inspirasjon til å jobbe for å fjerne hindringer (som forbud mot bruk av sms) mot god faglig jobbing.

Mange bekker små

fint skrevet, heidi!

jeg har nesten utelukkende jobbet med ungdom i spesialisthelsetjenesten og jeg har alltid brukt sms. på de jobbene hvor vi ikke har jobbmobil, har jeg hatt en privat jobbmobil med billig sms. jeg sier til ungdommene at den bare er på i jobbtiden og alltid ligger på jobben akkurat som fasttelefonen på pulten min. videre sier jeg også at jeg ikke sjekker den i helger eller har telefonsvarer. dette har fungert kjempefint. jeg journalfører kontakten dersom det dreier seg om mer enn bare timeavtaler. det er minimalt med utgifter, og mye lettere å få tak i ungdom og få fulgt opp timene. foreldre kan også få gitt meg beskjeder lettere.
og også fint å kunne bruke terapeutisk, slik heidi skriver om.

sms er topp!


Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.