Kommunepsykologene er fortsatt i terapirommet

Hender. Foto YAY Micro

Med 100 millioner bevilget over statsbudsjettet til rekruttering av kommunepsykologer i 2014, er det viktig at vi både ser på hvilke oppgaver psykologene bør ha, og hva de er i stand til å utføre.

Jeg har jobbet som kommunepsykolog i 5 år. I denne perioden har jeg forsøkt å overbevise både meg selv og andre om at kommunepsykologer med kritisk blikk kikker vårt sykdomsproduserende samfunn i kortene. Vi er opptatt av systemarbeid, og vi driver ikke bare med individualterapi. Jeg har holdt mange foredrag hvor jeg snakker varmt om viktigheten av å ha psykologer på kommunalt nivå, og at vi har kompetanse langt utover å være sjelesørgere. Vi bør brukes aktivt i utviklingen av kommunale helseplaner, og det er dårlig ressursutnytting bare å hjelpe en og en familie.

Mangler kunnskap

Men de fleste kommunepsykologer driver fortsatt mest med terapi. Det er ikke så rart. De færreste kommunepsykologer er plassert på kommunekartet på en sånn måte at de får mulighet for å påvirke systemene. Dessuten, som Arne Holte i Folkehelseinstituttet hevder, så er kanskje ikke profesjonsstudiet i psykologi den egnede grunnutdannelsen for å bli folkehelse- og/eller samfunnspsykolog. Vi har rett og slett ikke den kunnskapen som skal til.

En av veilederne mine i samfunnspsykologi, Mona Nielsen, spurte meg om hva slags kunnskap jeg brukte i kommunejobben. Her er noen av punktene jeg skrev, utenom de kliniske oppgavene:

Folkehelseteori, Bronfenbrenner, organisasjonsteori, statsvitenskap og forvaltningssystemer, beslutningsteori, kommuneoppbygging og beslutningslinjer, rådmannens funksjon, stab og det politiske nivået, kommuneøkonomi, foredrags- og formidlingsteknikk, møter og møteledelse, veiledning av andre yrkesgrupper, tverrfaglig samarbeid, helseplanutvikling, tjenesteutvikling, prosjektarbeid og prosjektimplementering, juss, kritisk psykologi, etisk refleksjon/moralfilosofi og retorikk.

Utenfor terapirommet

Jeg har på ingen måte alt dette under huden, men det har vært nødvendig for meg å utvide kunnskapen min for å være den kommunale aktøren som jeg har erfart at det er behov for. Det meste på lista er ikke en del av grunnutdanningen min. Jeg mener allikevel at det jeg lærte på profesjonsstudiet av grunnleggende akademiske vurderingsferdigheter, normalpsykologi, patologi, terapi og vitenskapsteori, er den viktigste faglige ballasten i min yrkesutøvelse.

Men den kommunale rollen krever altså annen kunnskap i tillegg. Vi lærte kanskje litt om samfunnspsykologi på UiO, men ingenting om hvordan vi kunne bruke kunnskapen. Vi trente ikke på andre roller enn terapeutrollen. Vi snakket lite om hvordan man kunne bruke psykologien utenfor terapirommet eller i forskning.

Jeg vet derimot at hvis du hadde spurt en master i psykologi med fordypning samfunnspsykologi om temaene ovenfor virket kjente, så hadde han nikket gjenkjennende til mye av det. Gjelder dette andre utdannelser også?

Dilemma

Jeg tror vi står i følgende dilemma: På den ene siden både ønsker vi og er trent opp til å være terapeuter.  De fleste av oss ble kanskje psykologer nettopp fordi det å hjelpe individer som strever er tilfredsstillende og utfordrende. I tillegg spesifiserer samhandlingsreformen og den nye helse- og omsorgsloven at mer av behandlingen skal foregå i kommunen, så det å drive terapeutisk arbeid er både ønskelig og nødvendig.

På den annen side er det bred politisk enighet om at vi må ”venstreforskyve” tjenestetilbudene; samfunnet har behov for at vi jobber mer med forebygging og folkehelse, mindre med brannslukking og behandling. I spesialisthelsetjenestene er det mange søkere på få jobber, og det opprettes stadig flere kommunale stillinger. Samtidig har vi altså for lite kompetanse på hvordan å være en tverretatlig aktør med fokus på folkehelsearbeid.

Andre profesjoner like gode?

Så hva gjør vi: Skal vi fortsette å være terapeuter i kommunen og overlate folkehelsearbeidet til andre profesjoner? Skal vi jobbe for å endre profesjonsutdannelsen så vi bedre imøtekommer samfunnets behov, slik at nyutdannede psykologer er kompetente til å søke kommunestillingene, eller må den kunnskapen tilegnes i videreutdanningen?  

Noen svar på dette kunne hjulpet kommunene med hvordan de best skal få utbytte av de 100 millioner psykologkronene. 

Kommentarer

Kommunepsykologene er fortsatt i terapirommet

Ja, hva gjør vi?

En løsning er å si ja takk, begge deler, både gode terapeutiske psykologer og gode systempsykologer.Vi trenger en lavterskel helsetjeneste på individnivå, som kan ligne på det å være spesialist i allmennmedisin. Dette forutsetter fast og forutsigbar finansiering og ikke småpenger og prosjektmidler som i dag.

Så trenger vi psykologer med innflytelse på de store linjer, og dette forutsetter at kommunen ser og anerkjenner at psykologer skal ha sitt arbeid i rådmannens stab, eller som helseleder, eller andre lederfunksjoner, slik at folkehelseperspektivet ivaretas i stort og i smått. Med den viten vi har i dag om betydning av gode relasjoner for normalutvikling ville et psykologfaglig perspektiv i alt kommunal plan- og budsjettarbeid føre til at det ble mer ressurser og bedre kompetanse i barnehage, skole og bedre samhandling i viktige sirkler rundt disse (jfr Bronfenbrenner, og jfr at barn er bedre enn bank og børs).

Det vi ikke trenger er en splittet psykologstand som rir egne prinsipper basert på sin egen virkelighetsoppfatning, men en stand som tar sitt samfunnsoppdrag på alvor. Og min tolking er at oppdraget rommer både individuell behandling, og arbeid for å bygge systemer båret av psykologisk kunnskap som premissleverandør.

Kommunepsykologene er fortsatt i terapirommet

Enig i at vi må ha begge deler!
Det er en realitet og en utfordring at det per i dag er psykologer ansatt i bare 1/3 av norske kommuner - slik at de fleste kommunene dermed ikke har - altså verken - eller!!
Det er helt klart altfor mange - særlig barn og unge - som ikke får kontakt med kompetent hjelp før langt uti et sykdmsforløp. Så behovet for allmennpsykologisk kompetanse i kommunene er udiskutabel. Den kompetansen har vi erhvevet per grunnutdanning, samt at vi psykologer har tilgang til mye relevant behandlingskompetanse fra mange hold etterpå.
Jeg oppfatter Heidi Tessands innlegg som mer en refleksjon over hvordan vi bygger kompetanse som gjør oss sterkere for det andre oppdraget, det systemrettede. Så langt er det lite fokusert i psykologutdanningen, og psykologer flest velger tradisjonell klinisk spesialsisering.
Vi har noen utfordringer som alle vi kommunepsykologer alle kan bidra i forhold til: Kommunene må skjønne og erfare hva de kan bruke psykologer til ut over terapi - da må de treffe psykologer som viser det fram. Psykologer må velge å bygge alternativ og systemrettet kompetanse - som samfunnspsykologispesialitet - da må de også få anledning til å prioritere/bruke den. Begge disse utviklingene tar tid, og vi er bare i startgropa!
Å få psykologer til alle landets kommuner er et ansvar for andre enn oss, her jobber både Psykologforeningen og sentrale myndigheter godt - selv om det er langt igjen. Men kanskje vi kommunesykologer kan utforske og utfordre kommuner vi kjenner eller kjenner til, foreslå og være behjelpelig med søknader etc.når det dukker opp en anledning? Kanskje lokalavdelingene kunne hatt en rolle her, eller kompetanseaktører som RKBU'er og Napha?
Jeg er optimistisk - jeg kjenner at det er noe på gang!

Kommunepsykologene er fortsatt i terapirommet

Hej, tänkte lämna en snabb kommentar, jag var faktiskt inte medveten
om den här problematiken; tror en både-och lösning vore kanske att
föredra, dock kan jag inte säga detta med full säkerhet då jag inte är
insatt i problematiken med kommunpsykologer i Norge.

Alexander Larsson, <a href="http://www.psykologa.se">psykolog i stockholm</a>

Kommunepsykologene er fortsatt i terapirommet

Hej, tänkte lämna en snabb kommentar, jag var faktiskt inte medveten
om den här problematiken; tror en både-och lösning vore kanske att
föredra, dock kan jag inte säga detta med full säkerhet då jag inte är
insatt i problematiken med kommunpsykologer i Norge.

Alexander Larsson, psykolog i stockholm (http://www.psykologa.se)

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.