Ambivalens, bli min venn

Det jeg drømmer om når jeg kommer fra jobben er å mene mindre, si mindre, være mer alene - ikke stikke fram hodet og bli sett! Derfor er jeg en tvilende blogger.

Som psykolog ser jeg at min anonymitet kan være en behagelig hjelp til å tenke at mine meninger ikke betyr noe når jeg møter klienter. Det gjør det kanskje lettere å innta et meta-perspektiv når overføringene røsker i magen. Å være anonym er deilig som terapeut, ja som menneske. Når jeg kommer hjem fra jobben drømmer jeg derfor om å mene mindre, si mindre, være mer alene - ikke stikke fram hodet og bli sett!

En kynisk stemme forteller meg at du, kjære leser, er heldigvis i voldsomt mindretall i verden og at jeg neppe blir holdt ansvarlig for disse synseriene. Dessuten møter jeg meg selv i døra fordi jeg i en rekke luncher har “refset” vår egen stand, som den mest usynlige yrkesgruppen i Norge med de mest fornuftige meninger. Når våre flotte kolleger mener noe, er det nesten alltid noe jeg blir stolt av. Pål Grøndahls uttalelser om rettpsykologi i ABB-saken for eksempel, er en ensom svale på en mørk himmelen fyllt av hauker. Hvis jeg mener dette, må jeg tørre å mene noe andre steder enn på lunchrommet.

Den andre grunnen til at jeg er en ambivalent blogger, er at jeg i mitt stille sinn kjenner en ørliten forakt og tristhet rundt blogging (urgh, unnskyld). Når jeg tenker på blogging, tenker jeg på en slags selvpublisert se-og-hør. En lavterskel selvpromotering av moter og fjas. Tristheten kommer av at jeg i det siste året som BUP-psykolog har sett hvordan bloggingen noen ganger var med på å sementere sykdom. Særlig ensomme jenter som forelsker seg i “jeg-er-deprimert” identiteten de så tydelig får bekreftet av bloggen sin.

Balansen blir, som i Motivational Interviewing, å gjøre ambivalensen til min venn. Å tåle at jeg sier akkurat så ubalansert spisse og til tider dumme ting, at jeg vil kjenne skam. Det må jeg bli vant til ;)

Så, altså, en blogg.

Kommentarer

Ambivalens, bli min venn

Takk til psykologforeningen som har hyret inn en blogger fra spesialisthelsetjenesten og heia til deg Gaute! Det blir spennende å følge deg - ikke la ambivalensen få plage deg for lenge. Vi trenger deg over i handlingsfasen!

Ambivalens, bli min venn

Endelig noen som er så modig og åpen,sier det som de er uten å bli bedømt på en negative måtte
de er befriende å finne noen mennesker som sier det de menner,savner den åpenhett,og
glede de å være.
Takk,jeg må medgi at det er ikke ofte jeg blir så glade,men idag er vell unntakke.
Forsvinne ikke min venn,hvi trenger mennesker som deg.
Jeg trenger deg,noen å reflektere med,hven hvett,kansje det er bare starten for noe veldig
fint,og innholdsrikt som å skrive en bok?kansje ingen dum ide,Jeg kunne være forteller
og de som kan faget,og språket kunne skrive boken.
Håpper å høre igjen fra dem,igjen
Vennlig hilsen fra en optimist og til tider konservativ,men definitivt en reflekterend en bohem
poet,men kvinne.Isilda

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.