Lørdag 9.februar kom vår nye innvandrings- og integreringsminister med et utspill i Aftenposten om at hun er bekymret for sine barns fremtid.

Det skjønner jeg godt! Jeg har det på samme måte. Det er mye man kan bekymre seg for:

Klimaforandring, kriger, ekstremisme, overbefolkning…listen kan virke endeløs i bekymrete foreldres hoder.

Listhaug er bekymret for at barna hennes ikke skal få nyte velferdsgodene som hun er vant med i Norge i dag. Hun er redd for at for mange innvandrere som bruker disse godene gjør at barna hennes ikke får leve like godt som henne.

Det hun egentlig sier er at hun er bekymret for at Norge slik hun kjenner det blir borte.

Det Norge jeg har innvandret til og er stolt av å være en del av i dag er et land hvor solidaritet med de svake står sentralt. Det at «alle skal med» er en sterk verdi i alle lag av livet i Norge fra barnehage til skole til arbeidslivet.

En verdi jeg mener at nordmenn med rette kan være stolt av.

Wolf Biermann, en kjent tysk sanger og samfunnsaktivist sa: Bare den som endrer seg selv, forblir tro mot seg selv.

Og nettopp dette vil jeg sette i mot Listhaugs bekymring. Det kan godt være at det blir mindre av noe for barna våre, hvis de må dele med flere. Men de kommer til å vinne at de fortsatt lever i et samfunn preget av den samme menneskelige grunntanken. I tillegg kommer de til å nyte godt av å lære mangfold, mer rettferdig fordeling og at rikdom handler om mer enn penger. Og dermed kommer de kanskje til å få leve i en mer fredelig verden.

Jeg er også bekymret for mine barns fremtid – hovedsakelig grunnet umenneskeligheten som vokser seg sterk mange plasser – også i norske politikeres hoder.

Jessica Harnischfeger jobber som psykologspesialist ved Homansbyen Familievernkontor i Oslo og er leder for  Forening for interkulturell psykolog (FIP) .