Vonde opplevelser som lager sår

Plastret finger. Foto: YAY Micro

Vonde opplevelser kan være som sår. Noen går over av seg selv uten at man trenger å gjøre så mye med dem. Andre er så dype og blir så betente at man må ha profesjonell hjelp for å rense dem.

I jobben min som kommunepsykolog kommer jeg ofte i kontakt med personer som har vonde opplevelser bak seg. Folks fortellinger er svært ulike. Noen har opplevd vold, både psykisk og fysisk over lengre tid av et nært familiemedlem. Noen har vært utsatt for dramatiske hendelser, slik som ulykker eller plutselige voldshandlinger. Og noen har opplevd seksuelle overgrep. Det de har til felles er at personene har opplevd hendelsene som ekstremt truende, og hendelsene har på et eller annet vis satt seg fast i dem.

Jeg har lært at man kan se på vonde opplevelser som å falle og få et sår. Noen sår går over av seg selv uten at man trenger å gjøre så mye med dem. Man forteller om det som har skjedd til mamma, en kjæreste eller venn, og det gjør at såret straks begynner å gro. Et barn kan vente en hel dag på at mamma skal komme hjem for så gråtende fortelle om da det falt og slo seg tidligere på dagen. Først når mamma har hørt på og trøstet, kan barnet legge det bak seg og gå videre. Men noen sår sitter dypere, og man må vaske dem grundig for at de skal gro på en god måte. Og hvis man setter på plaster før såret er vasket, kan det gå infeksjon i det og det blir betent og smertefullt.

En mann fortalte meg om opplevelser han hadde hatt i møte med psykiatrien. Disse hadde han opplevd som ekstremt truende og krenkende, i en grad som kan betraktes som traumatisk. I etterkant hadde han fått store problemer, men i stedet for å bli tilbudt hjelp med de vonde opplevelsene, hadde han blitt tilbudt medisiner. Han hadde gått på dem en stund, men på grunn av mange bivirkninger ønsket han etter hvert å slutte. Når han gjorde det ble han veldig dårlig, og mye av det han hadde opplevd kom tilbake, i form av tanker, drømmer, han var skvetten og på vakt. Jeg snakket med han om sårene slike vonde opplevelser kan lage i oss, og hva som kan være lurt å gjøre med dem. Og så sa jeg ”da du begynte på medisiner høres det ut som at dere satte plaster på et møkkete sår. Og når plasteret ble tatt av viste det seg at det var veldig betent under”. Det var han enig i, og vi bestemte oss for å begynne å vaske såret.

Noen sår er så dype og blir så betente at man må få profesjonell hjelp for å rense såret. Da hjelper det ikke å bare vaske overfladisk, noe som kanskje allerede er forsøkt uten hell. Det vil ofte være vondt i starten fordi man må gå grundig til verks. Men når man gjør det forsiktig og i trygge omgivelser vil betennelsen etter hvert gå tilbake og såret vil begynne å gro. Det kan hende man får et arr der såret har vært, men det vil likevel være leget på en god måte og det plager en ikke lenger i hverdagen.

Slik som vi får hjelp til å lege sår på kroppen, bør man også få hjelp til å lege sår i sinnet. Og tilbud om dette bør finnes der folk bor, på det tidspunkt de har behov for det. Når folk oppdager at mamma, kjæresten eller en venn ikke greier å vaske såret godt nok, bør man raskt få hjelp før betennelsen blir for ille og hjelpen blir langt mer omfattende. Vonde opplevelser kan lage sår. Men med god hjelp kan de gro og man kan komme tilbake til hverdagen.

Kommentarer

Vonde opplevelser som lager sår

Det var fint å lese dette Birgit.

Etter 22.juli har jeg også jobbet med å finne bilder og metaforer med paralleller til somatikken som kan hjelpe oss til å finne balanse mellom ytterpunktene i den psykososiale oppfølgingen. Det ene ytterpunktet er normalisering - at alle med sitt vanlige nettverk vil komme seg greit gjennom tapet eller traumet - og at vi som overivrige hjelpere kan gjøre vondt verre. Det andre ytterpunktet er at alle som har vært direkte berørt av 22.juli vil trenge behandling for å forebygge PTSD eller patologisk sorg, og at de fleste derfor bør få hjelp av en psykolog - jo før jo bedre.

Jeg har fra 22.juli representert NPF i Helsedirektoratets "Samarbeidsorgan for helsemessig og psykososial oppfølging etter 22.juli" - og i vårt arbeid har det vært en utfordring å finne denne balansen. Direktoratet har støttet seg på to av våre kompetansemiljøer på dette feltetet, Senter for Krisepsykologi (SfK) og Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS). I Samarbeidsorganet (og i Ekspertgruppa som vart opprettet av direktoratet i forlengelsen av Samarbeidsorganet) har vi hele tiden blitt dratt i to retninger - mot normalisering og understøttelse av indvidets egne ressurser og nettverk - og forberedelse av hjelpeapparatet i det ganske land på at mange av de direkte berørte (både etterlatte og overlevende) vil være sterkt traumatisert. For å følge din metafor Birgit, er vi forberedt på at mange har dype psykiske sår som ikke bare kan behandles med plaster og trøst.

Helsedirektoratet har nå gitt føringer til kommunene om en aktiv oppfølging av de som ble direkte berørt 22.juli. Med Birgit sin metafor har direktoratet anbefalt at noen skal ta av plasteret etter en stund for å se på såret og vurdere om det er behov for en annen oppfølging enn plaster og trøst. I tillegg blir det nå anbefalt å samle de berørte for å gi litt informasjon og tips, som bl.a. vil innbefatte råd om at det ikke er lurt å pirke i sårene, at de skal skylles av og til, og at de bør unngå å få skitt i såret osv. Når jeg drøfter situasjonen med kolleger, dras jeg hele tiden i begge retninger. Mange er opptatt av at det er viktig å normalisere og unngå patologisering. Samtidig ser mange at det kan være stort behov for oppfølging og behandling, og forbereder seg på å stå klar.

Å stå klar innebærer å være oppdatert på feltet. Det er mange helsepersonell på sykehus som ikke praktiserer håndhygiene i tråd med dagens kunnskap og retningslinjer, og det kan også være mange av våre kolleger som ikke har fått med seg kunnskapsutviklingen på traume- og sorg-feltet de siste 20 årene. Jeg er veldig glad for at så mange som over 400 av våre kolleger på kort varsel har fått med seg dagsseminaret til Tine Jensen - og demed er litt mer up-to-date på hvordan vi kan hjelpe de som har behov for mer enn plaster på såret.

Det er fortsatt vanskelig å fatte hvilket ekstremt traume veldig mange mennesker ble utsatt for 22.juli. Midt oppe i dette er jeg stolt av å ha kolleger som Atle Dyregrov, Tine Jensen og mange flere, som stiller opp med sin hjelp og også deler velvillig av sin kunnskap. Og jeg er stolt av det som Birgit og veldig mange andre gjør fra sine ståsted, ved å skrive og snakke om alle de aktuelle temaene og å hjelpe oss selv og våre medmennesker til å finne gode bilder og metaforer. Kanskje er vi i ferd med å utvikle et språk?

Vonde opplevelser som lager sår

Jeg likte godt metaforen med sår, Birgit. Og få sår er også noe annet enn å bli syk, så på den måten inkluderer du normalpsykologisk forståelse. Som profesjonell må man ikke glemme at man også kommer langt med empati og varme, og det synes jeg du illustrerer på en god måte i dette innlegget.

Vonde opplevelser som lager sår

Jeg likte sår-språket. Særlig at det skilles mellom sår og arr.
Samtidig får jeg lyst til kort å kommentere Jogeir Sognnæs, som skriver "I tillegg blir det nå anbefalt å samle de berørte for å gi litt informasjon og tips, som bl.a. vil innbefatte råd om at det ikke er lurt å pirke i sårene, at de skal skylles av og til, og at de bør unngå å få skitt i såret osv.".
Nå er det vel ikke sånn at en metafor eller et bilde passer enhver mottaker. Å bli påprakket en metafor som gir mening for avsender/hjelper, men ikke for mottaker/pasient, kan oppleves som invaderende i stedet for at man føler seg forstått.

Vonde opplevelser som lager sår

Helt enig i det du skriver Sigrun. Vi skal selvfølgelig vurdere bruk av metaforer i en klinisk kontekst.

Vonde opplevelser som lager sår

Det var helt riktig måte å se på psykiske skader !
Jeg er mobbeoffer fra arbeidslivet, depresjon\angst har jeg måtte bearbeide selv, ved å flytte utalige ganger !! For å komme vekk fra nye mobbere !
Grunnen er at jeg har asbestose skadde lunger som bedriften frasier seg ansvar for, mangel på vernematriel.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.