Ta deg til rette, vær raus og litt teit

Bilde av luen til en narr. Foto: YAY Micro

Det sosiale er veldig viktig i kommunen. Noe av det første jeg var med på var en Christine Koht forestilling på Hamar, der Barn og Familie i Stange kommune utgjorde en hel rad i salen. Til Kohts store fornøyelse og forlystelse. Etter to timer med gapskratt syntes jeg at jeg hadde lært mye om hvordan jeg skulle takle min fremtid i kommunen; ta meg til rette, være raus og være litt teit.

Kommentér denne bloggen.

Det mener i hvert fall Koht at man kommer langt med.

”Hvis du ikke gjør feil, Birgit, så gjør du ingenting”. Sjefen min er utrolig raus. Jeg er heldig sånn. Da jeg begynte i Stange hadde jeg muligheten til å forme stillingen min sammen med min leder. Det var altså ikke helt opplagt hva den nøyaktig skulle innebære.

Dette deler jeg nok med mange andre kommunepsykologer. Og siden jeg er en smule egenrådig og rask i svingene, så ble det jo noen feiltrinn her og der. Hva er egentlig rollen min i barneverntjenesten? Sniksakkyndig, reddende engel eller bedreviter på alt de bare ikke forstår i barnevernet. Jeg har nok nå en langt mer ydmyk og grensesettende holdning til hva jeg kan bidra med, til alles beste.

Og så var det helsestasjonen da. ”Birgit, han pappaen her er helt oppgitt fordi 3-åringen biter så fælt. Kan ikke du fortelle han hva han bør gjøre”. ”Ehhhjaaaa” svarer jeg og vil gjerne være på tilbudssida. Og så er det skolene. I begynnelsen tenkte jeg at jeg kunne ta imot alle henvendelser fra skolene direkte, og bare brette opp ermene og gå i gang. Det tok ikke lang tid før jeg innså at dette var et kamikazeopplegg med rimelig kort levetid. Så etter et halvt år med prøving og feiling har jeg nå funnet formen. Mye systemjobbing for å bygge opp et lavterskeltilbud som er noe mer enn psykologen. Et lavterskeltilbud som ikke er hjemme med sykt barn når jeg er hjemme med sykt barn, som ikke avspaserer når jeg avspaserer, og som er mer stabilt og pålitelig enn en trebarnsmor med snørrete unger kan være. Vi psykologer trenger gode fagfolk rundt oss for å være gode, og for å holde i lengen.

Jeg har tatt meg mye til rette, jeg liker det i grunnen litt for godt. Så etter et halvt år med å ta meg til rette, prøver jeg nå å ta meg litt tilbake. Og da kan jeg være litt teit. Det liker folk. Folk kan jo bli veldig usikre hvis psykologen fremstår perfekt og alltid har de riktige svarene. Det er mange myter om psykologer, noe mine kolleger har det mye moro med på min bekostning (i beste mening selvsagt). Vi er for eksempel utrolig frustrert over kaffemaskinen på jobben. ”jeg tror psykologen må ta en prat med den” sies det. Eller hvis noen banner over paperjam i kopimaskinen ”du får ta deg en tur inn til psykologen”. Psykologen greier liksom det meste.

En gang opplevde jeg faktisk skuffelse over at jeg ikke kunne lese tanker. Hva skal man med en psykolog om vi ikke kan så pass! Og noen kan bli veldig forvirret hvis jeg jobber mer praktisk og systemisk, ”denne psykologen oppfører seg ikke som psykologer flest” (i hvert fall ikke de jeg har sett på amerikansk TV). Så da forklarer jeg etter beste evne alt man faktisk kan bruke oss psykologer til, vi kan jo mye mer enn det som har med terapi å gjøre. Og så er vi bare helt vanlige mennesker som tar feil, tråkker i salaten og dummer oss ut av og til.

Det er på mange måter beintøft å være kommunepsykolog, spesielt om du kommer til upløyd mark. Da hjelper det å ta seg til rette, være raus og være en hel del teit.

Kommentarer

Ta deg til rette, vær raus og litt teit

Jeg ble syk ,men som vanlig er ventid på hjelp veldig lang. Så i den kritiske fasen hvor jeg var tiltaksløs og sucidal,satt jeg uten tilbud. . en større nedtur da sykehuset sa at de ikke engang behandlet søknaden min før om minst 2mnd. Ringte veneninne og plaga henne i flere dager med mine sorger. Skylappene var på ,så jeg skjønte ikke at hun fikk problemer,var bare meg,meg ,meg.Jeg våknet i stolen med kniven i handa-hvordan det hadde skjedd,kunne jeg ikke huske.. Heldigis fantes det ett lavterskeltilbud i komunen hvor jeg kunne komme. .Første tiden ble jeg veldig sliten av å være der ,men ettervært gikk det seg til og det var redninga for meg til jeg ble innlagt ....ett helt år med hjelp. Livsgnisten kom tilbake,men angsten og den høye "dørastokken"som er så vanskelig å gå over for å gå ut landt folk,er der fremdeles.....3år etterpå. Fikk ett skriv med mange adresser på sykologer når jeg endelig ble skrevet ut,men etter 10forsøk om time og manglende rekvisisjon,gav jeg opp. Null oppfølging hjemme og tafattheten og livsgnisten dalte.Nå etter 3år har jeg igjen fått oppfølging av teamet og føler at jeg kanskje klarer det daglige,men angsten sitter. Er skremt over at det er så fullt på dagsenteret,som vi før bare kunne komme til,at folk nå må ha henvisning og kanskje får en dag i uken hvis de er heldige. Trist at komunen ikke kan bidra litt,slik at fontenehuset kan fortsette. Det er ett annet tilbud,som nå kunne avlaste dagsenteret og aktivisere de som står uten tilbud,dessuten jobes det aktivt der for å få folk til å prøve seg i jobb. Komunen forstår ikke hvor mye og viktig det tilbudet er.De kunne til og med spare noen kroner i det lange løp ved å idra litt.. Jeg er aktivt medlem i mental helse,bare det å ha ett sted å gå til og ha folk rundt meg som jeg ikke behøver å forklare hvorfor det er sånn og sånn. Det gir meg trygghet og jeg kommer meg ut.. Savner forværn og etterværn. Er man ikke hypokonder og gråter ,så er det ikke selvfølge at man får hjelp.Heldigvis går det bedre med meg nå,men ser på stor bekymring at lavterskeltilbudet også forsvinner......og at tilbud som eksisterer må legge ned,fordi det er for kostbart uten støtte fra komunen. Hjertesukk!!!!!!!!!! Solfrid

Ta deg til rette, vær raus og litt teit

Hei Solfrid
Tusen takk for kommentar. Det er viktig at dere som skal benytte dere av kommunens tjenester uttaler dere og blir hørt. Så lenge psykiske helsetjenester i kommunen ikke er lovpålagt ser vi dessverre at det kuttes mange steder når økonomien er dårlig. Men dette er noe psykologforeningen jobber med å endre, og samarbeid med brukerorganisasjoner som Mental Helse er viktig for oss. Og vi ser at om man står på for å bevare tilbudene så gir det resultater, men igjen, brukerorganisasjonenes engasjement er ofte avgjørende. Jeg håper vi på sikt greier å bygge opp stabile og forutsigbare lavterskeltilbud i dette landet både i kommunal regi, og tilbud basert på selvhjelp slik du nevner.
Hilsen Birgit

Ta deg til rette, vær raus og litt teit

Hei!
Ville bare si takk for herlig lesning.
Du beskriver godt hvordan det er - kjente meg særdeles godt igjen i erfaringene dine.
Og fikk litt tips til hva jeg kan gjøre videre.
Takk - og god helg!

Mari

Ta deg til rette, vær raus og litt teit

Er en av de mange som er blit uføretrygdet pga for brysom i arbeidslivet, det ble tatt i bruk trakasering\mobbing som ga angst`\depresjon, fastlege la seg flat for bedriftshelsetjenesten, hentet inn psykiatriker som har produsert en sykose, for uføretrygd å jeg ble satt på Seroxat, som har ødelakt alt for mange år av mit liv, og har kostet tusenvis av kroner i svindel pga seroxat.en, virket som doping på meg, 9 år til jeg fikk renset opp med Alovera gel, er konsentrat av alovera planten.
Jeg har asbestose skade i lungene, som bedriften ikke vedkjenner seg, det var 11 år fra jeg begynte til verneutstyr kom på plass.
Den skaden har ført meg til Thailand fordi stabilt varmt klima er nødvenig for å dempe ubehagene å redusere lungebetennelsene, som jeg har hatt noen av.

Ta deg til rette, vær raus og litt teit

Herlig å lese dette altså! Flott og spennende blogg som jeg skal følge med på. Heia Birgit!

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.