Lærer NAV?

NAV. Foto: YAY Micro

Her om dagen fikk jeg en telefon fra en mor som jeg har hatt kontakt med en god stund. Forut for telefonsamtalen var jeg fornøyd med at ting gikk bra for henne, og jeg tenkte at hun snart ikke hadde behov for hjelp fra meg mer. Men så ringer hun meg altså ”Birgit, nå er det tull med NAV igjen”.

Jeg kjenner at motet synker og all energi suges ut av meg. Hun er fortvilet. ”Jeg har fått ny saksbehandler og hun forstår ikke situasjonen min. Kan du ringe henne og forklare. Jeg har prøvd, men det virker ikke som om hun skjønner”.Og selvsagt må jeg det. For når det ikke fungerer med NAV, så blir det vi jobber med lite nyttig, og så forverres situasjonen for hele familien. Igjen.

Noe av det jeg liker aller minst med jobben min er når jeg må ringe til NAV på vegne av folk som opplever seg dårlig behandlet eller ikke forstått. Og det er flere grunner til det. Den ene er at jeg har liten tid til å henge på telefonen for å få tak i saksbehandleren, og ofte tar dette alt for lang tid. For det andre synes jeg det er så unødvendig at jeg må gjøre dette. Ja, det irriterer meg faktisk litt. Hvorfor er det så vanskelig å sette seg inn hva folk trenger for å bli friskest mulig eller for å leve et verdig liv. For det er jo det de fleste ønsker.

Håp fremfor motløshet

Noen ganger, når foreldre ringer meg og er fortvilet, tenker jeg inni meg ”hvordan kan det være mulig at ett offentlig system (NAV) lager arbeid for et annet offentlig system (meg)”. Men det kan jeg jo ikke si høyt. Maria Gjerpe skriver i et debattinnlegg i Dagbladet om NAVigatørene som bare er der for å gjøre det de kan for å møte akkurat deg, der du er, med det ene for øye at du skal bli sterkest og friskest mulig. For disse er brukermedvirkning mer enn et fyndord. De følger raskt og tett den enkelte og finner gode, individuelle løsninger. Gjerpe skriver at dette vil være bra, nyttig, effektivt og ressursbesparende! Jeg er ikke i tvil om at hvis man hadde mer fokus på riktig hjelp til den enkelte og dens individuelle behov, så ville det være enorme gevinster i dette.

Dette gjelder ikke bare NAV, men alle deler av de offentlige tjenestene. Men så lenge vi er mer opptatt av at systemet fungerer enn at folk fungerer, så får vi dyre, byråkratiske tjenester som gir mer motløshet enn håp. Hvis man passer inn i systemet og boksene, så er det vel og bra. Men faller man utenom, ja, da kan det blir veldig vanskelig.

”Operasjonen vellykket, men pasienten døde”

Jeg synes på mange måter Gjerpes ide om NAVigatører er bra, men samtidig er det noe absurd i at vi må lage en egen tjeneste som skal gjøre det som alle burde gjøre! Noen ganger når jeg snakker med fagfolk om samhandlingsreformen, får jeg denne NAV-uroen over meg. Det blir mye snakk om at systemene må samarbeide godt, hvor skal tiltakene ligge og hvem som skal gjøre hva. Hva folk selv ønsker og trenger for å få det bra er det ikke alltid like mye fokus på. Om det vi gjør faktisk virker, blir mindre viktig enn at tiltakene blir iverksatt til rett tid på rett sted. Det blir litt sånn ”operasjonen var vellykket, men pasienten døde”.

Feil kan bli suksess

Nå vil kanskje noen si at jeg er for fokusert på alt som ikke fungerer, og at mange også får god hjelp fra NAV. Men når det er noe som ikke fungerer, så tenker jeg at det er en god mulighet til å gjøre forbedringer. Som jeg til min glede leste på et russekort som min datter hadde hanket inn her om dagen ”Failure is sucess if we learn from it”.

Jeg er så heldig at jeg er med på å bygge opp en tjeneste der folks tilbakemeldinger om hva som er virksomt, er retningsgivende for hvordan vi utvikler tjenesten. Hvis noe av det vi gjør viser seg å være lite nyttig, ja da slutter vi rett og slett med det. Rammene vi har er slik at det er rom for fleksibilitet og individuelle løsninger. Men det krever også at man tenker nytt i møte med hver enkelt familie.

Dette kan kanskje for noen fortone seg slitsomt, fordi her kan ingen gå på autopilot. Men å se at det man gjør har stor effekt for den enkelte, er både motiverende og gir energi. For oss er dette veldig enkelt. Jeg skulle ønske det var det for alle.

Kommentarer

Lærer NAV?

Jeg synes det har blitt alt for lett å kritisere og hakke på NAV og har lite sans for at psykologforeningens sider skal brukes til å komme med sure oppgulp om andre aktører. Det er ikke vår fagforening verdig. At en skal bruke tid på å klage på at man ikke får tak i nav-ansatte umiddelbart er uverdig. Likens utviklingen på ulike facebook sider (både psykologer og psykologforeningens) hvor det er lav terskel for å kommentere og devaluere andre psykologers arbeid (eller fagorientering) og andre faggrupper.

Lærer NAV?

Personangrep hører ikke hjemme i det offentlige rom, men systemkritikk, ja det kan vi ikke leve uten! Som psykolog har jeg hatt stort utbytte av å lese psykiatrikritikk her på nettet. Ingenting er som å se seg selv utenfra. NAV er et stort maktapparat, akkurat som psykiatrien, og alle maktapparat krever kritikk og selvransaking for at arbeidet som bedrives skal være til gode for folk og ikke utsette noen for maktovergrep. Så bare stå på du, Birgit. Og for alle andre som er interessert i debatt, les gjerne noe av min systemkritikk på www.dinpsykologonline.com.

Lærer NAV?

Så bra at du har tatt dette videre i en ny post! Sånn skal det være. Bare når tanker og refleksjoner spres, kan det skje noe nytt.

Som lege kjenner jeg godt igjen frustrasjonen ifht NAV og vanskeligheter med åpne kommunikasjonslinjer, som du beskriver.

Hva jeg ikke fikk plass til i min artikkel var forholdene for de Nav-ansatte. De Nav-ansatte er skviset på samme måte som Nav-kundene. Det er liten tid. De ser ikke resultatet av hva de gjør, de er usikre på målet (er det antall vedtak/tiltak eller faktisk hjelp som teller?) og de har liten medbestemmelse over egen situasjon. Inntil nylig har de jobbet med antikvariske kommunikasjonssystem. Heldigvis er det siste på vei til å ta seg opp.

En liten kommentar som også går rett til P Olsen fra kommentarfeltet:
Når jeg skriver om Nav er det ikke for å vide de ansattes innsats som slett og elendig, selv om mange Nav-kunder opplever den slik. Når jeg skriver om situasjonen for kundene, beskriver jeg samtidig situasjonen for de ansatte. De ansatte gir en god tjeneste på bakgrunn av kunnskap, motivasjon og tillit til systemet. Disse forholdene må optimaliseres - til Nav-kundens beste. Alt dette handler om våre politikeres innsikt om hvor man skal begynne å jobbe for å få rett hjelp til rett person.

Birgit, du skriver "Hvis noe av det vi gjør viser seg å være lite nyttig, ja da slutter vi rett og slett med det." - og dette gamle jungelordet kan ikke gjentaes for ofte!

Samtidig er jeg så glad for å se at du beskriver en arbeidssituasjon der mennesker kan møte mennesker, gjøre sitt beste og oppleve resulater. Bærekraftig situasjon!

Om noen vil lese mer om mine tanker om langtidssyke, er de velkomne til å besøke min blogg,
www.mariasmetode.no



Lærer NAV?

Jeg synes det er viktig at helsepersonell snakker om institusjonell praksis som kan skade klienters helse, i stedet for å la den bli klienters private problem. Det betyr mye for folk som helsepersonell er satt til å tjene, at fagfolkene viser forståelse og solidaritet. En annen psykolog som har gjort det, er Sondre Risholm Liverød. Han kaller krisen i Nav dødsalvorlig http://www.webpsykologen.no/artik...er-alvorlig-for-individet-psykologi/ Vår aktelse for psykologprofesjonen vil ikke undergraves av at psykologer påpeker uheldige forhold i samfunnet. Heller tvert imot, P Olsen!

Til det Maria Gjerpe skriver om: I artikkelen "Den institusjonelle ydmykingen" i Nordisk sosialt arbeid 2/05 (idunn.no) trakk professor Rolf Rønning fram det paradoksale i at generalsekretær Ola Ødegaard i foreningen Rettferd for taperne har måttet bistå mange i deres møte med hjelpeapparatet. Det burde jo ikke være nødvendig med en hjelper utenfra når man skal møte et profesjonelt hjelpeapparat...

Lærer NAV?

Jeg er enig i innvendingen om at dette ikke hører hjemme på vår hjemmeside. Som forening bør vi ha et ryddig forhold til våre samarbeidspartnere. Det betyr ikke at vi ikke skal kunne kritisere, men det bør gjøres på en ryddig og redelig måte.

Lærer NAV?

jeg har en saksbehandler som overhode ikke tar meg seriøst. hun trakkaserer meg på en måte som får meg helt kjørt psykisk.
Hun graver i mine psykiske problemer, hun har til å med gått til psykteame der jeg hører til å spurt om ting ¨å tang. hun mener også at hun skal snakke med min lege angående mine psykiske problemer. så vidt med det jeg er inneforstårr med så har min saksbehandler ikke noe med min psyke å gjøre. Hun ringer meg også etter arbeidstid på nav å maser på om jeg ikke snart har fått meg en jobb. jeg søker for harde livet å¨gjør mitt beste, men så begynner hun å trakkasere meg for min psyke å at jeg kanskje ikke bør motta penger fra nav ... hun snakker til meg som om jeg ikke skulle være verdt noe. Nå har jeg defor søkt ny saksbehandler å håper på positivt svar .... er vel ikke slik en nav behandler skal oppføre seg ?

hilsen fortvila 23.

Lærer NAV?

Her er det fjernet to kommentarer fordi de inneholdt påstander om ulovligheter begått av navngitte enkeltpersoner eller usakeligheter. Begge deler er i strid med våre nettiketteregler.

Per Halvorsen, nettredaktør

Emneord: NAV

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.