Hva ønsker folk?

I snart åtte år har jeg systematisk innhentet tilbakemeldinger fra hver eneste person jeg har møtt i terapi om hva som har vært virksomt for dem, og hvordan de har opplevd møtet med meg. Jeg har jobbet i spesialisthelsetjeneste og kommune, med barn og voksne, og med mye forskjellig problematikk. Så noen erfaringer har jeg gjort meg.

Det som slår meg, er at i de psykiske helsetjenestene gjør vi mye av ting som mange synes har veldig liten betydning. Og vi gjør lite av ting som de fleste ser på som veldig viktig. Dette har fått meg til å tenke at vi har et stort forbedringspotensiale. Vi må gjøre mye av det folk synes er viktig og lite av alt det andre. Men for å få til det, må vi lytte til de vi skal hjelpe for å finne ut hva som er hva. Min erfaring tilsier nemlig at ekspertene ikke er spesielt dyktige til å finne ut dette selv.

Verdivalg

I Stange kommune har jeg vært så heldig å få lov til å være med på å bygge opp en tjeneste der vi nesten bare gjør det som brukerne forteller oss er viktig for dem og som gir effekt. Når man skal bygge opp en ny tjeneste er det nemlig ikke gitt at den kommer til å fungere, bare man ansetter folk med riktig utdannelse eller implementerer de riktige metodene. Tjenesten må også bygge på de riktige verdiene. Og vårt valg av verdier må få direkte konsekvenser for de beslutninger som tas når tjenesten bygges opp.

I Familiehjelpa i Stange, som er vår tjeneste, jobber vi mye med verdier om dagen. Vi vet en del om våre verdier. Men vi skal bli enda tydeligere på dem, og la dem bli styrende i vårt arbeid fremover. Og vi skal snakke om dem. Høyt og overalt, slik at det blir umulig for oss å gjøre noe som går på tvers av dem. Til høsten skal de være på plass, og da kan dere lese om dem på våre hjemmesider. Men for dere som har lest bloggen min en stund, vet nok en del om hva de er allerede.

Gull verdt

Etter hvert må vi finne ut om tjenesten vår er vellykket. Hvordan vet vi det? Er det når systemet fungerer knirkefritt og alle rutiner og prosedyrer er godt dokumentert. Vi tror ikke det. Vi tror at vår suksess avhenger av hvilke historier folk i Stange forteller om oss. Hva forteller de som har vært i kontakt med oss til slekt, venner, nabokjerringa og frisøren? Var vi til god hjelp? Fikk de det bedre?

Noen ganger får jeg henvendelser fra folk som har fått oss anbefalt av venner. Det er tilbakemelding som er gull verdt. Da vet jeg vi har lykkes med noe. Samtidig som vi aldri blir ferdige, vi kan alltid strekke oss mer. I Familiehjelpa skal det være morsomt å få til gode resultater sammen. Vi skal alle være stolte av tjenesten vår fordi den har godt rykte og er ønsket av befolkningen. Hvis vi får til det, så vet vi at vi er på riktig vei.

Skriver bok

Alle årene med innhentinger av tilbakemeldinger fra brukerne og arbeidet med å bygge opp Familiehjelpa i Stange, har gitt meg mye å tenke på om hvordan vi utvikler de psykiske helsetjenestene for fremtiden. Så mye har jeg tenkt på det at jeg har begynt å skrive bok om det. Men det tar tid å skrive bok, og selv om jeg har innholdet ganske klart for meg, så går det med noen timer å få det ned på papiret. Så for å få nok tid har jeg funnet ut at må ta meg en liten pause fra bloggen. Dette blir derfor den siste teksten fra meg på en stund.

Til jeg kommer tilbake tar jeg gjerne imot alle gode innspill og kommentarer til det som er mitt hovedanliggende. Nemlig hvordan vi bygger opp psykiske helsetjenester for fremtiden som er i tråd med hva folk ønsker og har behov for.

Kommentarer

Hva ønsker folk?


Hei Birgit
Jeg kommer til å savne bloggen din, har fulgt med på de fleste av innleggene dine og synes du har mye nyttig å si. Samtidig er det vanskelig for meg å nyttiggjøre meg dine fornuftige refleksjoner.... og det har ingenting med deg å gjøre, men rett og slett at jeg jobber i rusfeltet... et felt som jeg ofte får inntrykk av ligger helt på siden av "vanlig" psykisk helsevern. Det er visstnok integrert i spesialisthelsetjenesten, og skal i utgangspunktet gi like god behandling som annen behandling i spesialisthelsetjenesten, men vi stiller i en særposisjon med typen klienter vi har- og deres spesielle problematikk. Rusfeltet er en klasse for seg når det gjelder samarbeid mellom flere etater, og fordommer blant fagfolk er nesten et daglig problem.

Dette føler jeg ofte blir tatt lite hensyn til når de "de høye herrer på toppen" skal formulere nye retningslinjer som skal sørge for at klienten blir godt mottatt i behandlingssystemet og får den hjelpen hun/han trenger. Det skrevne ord blir så fint og flott- og har samtidig så liten verdi når det er umulig å gjennomføre. Et sted blir det glemt at en rettighet knapt kan kalles en rettighet når midlene mangler. Av og til når jeg har lest blogginnleggene dine så ønsker jeg at jeg også kunne sitte og ha slike samtaler med mine klienter, men så langt kommer vi sjelden... det terapeutiske forsvinner når man jobber med mennesker som egentlig ikke har noen plass i samfunnet vårt.

Det blir neppe plass til noe av dette i boken din, nettopp fordi dette feltet ligger så på siden av alt det andre, at det er vanskelig å integrere det i det temaet du tar opp. Dette er noe de "høye herrer" lenger opp i systemet tydeligvis ikke har forstått, det er i ihvertfall det jeg tenker når jeg blafrer igjennom de nye ROP retningslinjene (å så fint og flott det høres ut, men hvordan har de nå egentlig tenkt at vi skal få til noe av dette i praksis???????).

Så synd så synd, for både økonomisk og sosialt er rusmisbruk det største problemet samfunnet har per idag- og det er et økende problem.

Jeg ønsker deg all lykke til med boken din, jeg tror den vil komme godt med :) Så får vi håpe at den blir lest av de som sitter der og formulerer de fine ordene også ;)

Klem fra kulling ;)

Hva ønsker folk?

Gleder meg til å lese boken din! Psykisk helsevern/ Bup er i ferd med å oppleve en identitetskrise. I lys av Samhandlingsreformen vet de ikke helt hvem de skal være, for hvem. Økonomi og medisinsk forståelse styrer mer enn noen gang. Og de flinke menneskene med det riktige fokuset blir ikke verdsatt - nok. Jeg får pustevanskr i et veldig trangt system!

Hva ønsker folk?

Så spennende at du skal skrive bok om dette temaet. Jeg er opptatt av hvordan vi kan benytte internett som arena for å jobbe sammen med brukerne om å forbedre behandlingstilbudene. I den forbindelse har jeg startet nettstedet Din Psykolog Online hvor jeg blant annet har samlet inn nyttige lenker til brukererfaringer og brukernes forslag til tiltak og endringer (gå til http://www.dinpsykologonline.com/joomla16/index.php/pa-hovedmeny). Du finner også interessante kommentarer fra brukere på den tilhørende bloggen. Lykke til med boken. jeg kommer til å savne bloggen din.

Emneord: brukere , førstelinjen

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.