Hjelper hjelpa du gir?

Feedback. Foto: YAY Micro

Å innføre systematiske tilbakemeldinger fra klientene i psykisk helsevern kan være en tungrodd affære. Nylig fortalte en avdelingsleder at han ønsket å gjøre noe med dette, men at terapeutene ikke var interessert. De hadde ikke behov for slike tilbakemeldinger. Klientene var dessuten ikke til å stole på i slike spørsmål, mente de.

Helt siden jeg startet å jobbe som psykolog har jeg benyttet et verktøy som heter KOR (Klient og resultatstyrt praksis) Dette verktøyet fungerer slik at klientene gir meg tilbakemelding på om de opplever at de får det bedre mens de har kontakt med meg, og hvordan de opplever møtet med meg. Dette gjør de hver gang vi møtes. Gjennom flere års praksis ser jeg hvor viktig disse tilbakemeldingene har vært både for å gi folk god hjelp, men også for å utvikle meg som terapeut.

Å få slike systematiske tilbakemeldinger er lurt av flere grunner. Vi terapeuter har en tendens til å vurdere oss som mer dyktige enn det vi faktisk er. I lederen til novembernummeret av Tidsskrift for Norsk Psykologforening skriver sjefredaktør Bjørnar Olsen at så få som fire prosent av terapeutene, omtaler seg selv som gjennomsnittelig, mens ingen vurderer seg selv under snittet. De fleste mener de presterer blant de 20 prosent beste behandlerne.

Denne tendensen til å vurdere seg selv over gjennomsnittet er ikke unik for terapeuter, det er faktisk en ganske menneskelig egenskap som går igjen i flere yrker og områder. Omtrent som når jeg kjører bil. Jeg liker godt å kjøre bil og anser meg som en godt over gjennomsnittet dyktig sjåfør. Så når mannen min fra passasjersetet kommer med antydninger til hvordan jeg kan forbedre mine kjøreegenskaper, blir jeg rett og slett ganske indignert. Komme her å fortelle meg hvordan jeg skal kjøre bil, det vet jeg da utmerket godt!

Å innføre systematiske tilbakemeldinger fra klientene i psykisk helsevern har, i likhet med min villighet til å ta imot tilbakemeldinger på bilkjøring, vært en tungrodd affære. Nylig hørte jeg en leder på en avdeling fortelle meg at han ønsket å innføre dette, men at terapeutene ikke var interessert, de hadde ikke behov for slike tilbakemeldinger. Klientene var dessuten ikke til å stole på i slike spørsmål, og de var redde dette vil ødelegge alliansen.

Nå har det imidlertid kommet mer og mer forskning på bruken av verktøy som KOR (Klient- og resultatstyrt praksis), og det viser seg at klientene synes dette er veldig nyttig og at de gir ærlige tilbakemeldinger. Gjennom flere år med tilbakemeldinger fra klientene har jeg langt bedre oversikt over hvor dyktig jeg er som terapeut enn som bilfører. Og godt er det, fordi den jobben jeg gjør som terapeut kan få store innvirkninger på andre menneskers liv, og da er det viktig at jeg møter denne oppgaven med ydmykhet og nysgjerrighet.

Arne Skiri, Margrethe R. Aase og Jannicke T. Godø får opplæring i bruk av KOR.

Behovet for å få systematiske tilbakemeldinger fra brukerne er imidlertid nå blitt mer akseptert i fagfeltet, spesielt ute i kommunene. For et par uker siden hadde jeg et kurs i regi av Psykologforeningen for psykologer i kommunen som ønsket å lære mer om hvordan de kan kvalitetssikre og evaluere det arbeidet de gjør ved å bruke KOR. Tema for dagen var opplæring av andre faggrupper i KOR, bruk av KOR i veiledning og implementering i de tjenestene i kommunene der verktøyet er nyttig. Dagen var preget av entusiasme og nytenkning blant deltagerne, med et ønske om å kunne bidra til utvikling av psykiske helsetjenester ute i kommunene der brukernes tilbakemeldinger er med på å kvalitetssikre tilbudet.

Alt dette fokuset på tilbakemeldinger gjør at jeg ønsker at andre skal få oppleve nytten av det. Jeg har nettopp blitt frisk etter flere uker med en fryktelig hoste og dårlig form. Da jeg endelig kom meg til fastlegen, sa hun at det var indikasjoner på lungebetennelse, og nå hadde jeg gått med det så lenge at jeg måtte få behandling. Hun foreskrev dermed antibiotika, og jeg håpet diagnosen var riktig slik at medisinen skulle virke. Og det gjorde den! Etter tre dager var hosten på full retur og jeg var mye bedre.

Men hvordan skulle legen min få tilbakemelding på dette da? Jeg fikk plutselig et stort behov for å sende henne en beskjed ”Hei, den medisinen du foreskrev. Den virket faktisk! Behandlingen var en suksess” Men det får jeg jo ikke gjort. Jaja, hvis hun er som resten av oss, trenger hun ikke denne tilbakemeldingen. Da vet hun at hun uansett presterer langt over gjennomsnittet…….

Kommentarer

Hjelper hjelpa du gir?

Bra sammenligning! Folk har behov for å gi tilbakemelding og være i dialog - en kjemperessurs vi må bruke!

Hjelper hjelpa du gir?

Hvorfor er ikke et verktøy som KOR en viktig del av psykoterapiutdanningen?

Jeg er enig i at sammenlikningen med bilkjøring er fin, og fra min erfaringsbakgrunn med skadelige terapier er den også svært relevant. For noen dager siden sammenliknet jeg psykiske skader med skader etter påkjørsler i bloggen min:

http://ingridvaa.blogspot.com/201...eg-var-et-offer-og-jeg-er-stolt.html

Dette gjelder like mye for terapiskader. Tenk om bilførere hadde enerett til å vurdere sin atferd i trafikken? Og enerett til å vite at mennesker som mente å være påkjørt av dem ikke var "til å stole på i slike spørsmål"?

Hjelper hjelpa du gir?

Viktig innspill, Birgit. Klientenes tilbakemeldinger er den viktigste kilden til kvalitetssikring. Hvordan man innhenter tilbakemeldinger kan vel gjøres på ulike måter. Men hvis man ikke sørger for å få innspill på hvordan man jobber handler det vel mer om terapeutens "frykt for å bli avslørt" heller enn det faktum at klientene ikke er ærlige i sine tilbakemeldinger. Det høres mer ut som en dårlig unnskyldning.

Hjelper hjelpa du gir?

Sjekk også kommentarene til dette blogginnlegget på vår Facebook-side:
http://www.facebook.com/Psykologforeningen?ref=sgm

Per Halvorsen, nettredaktør

Hjelper hjelpa du gir?

At dette skulle være så vanskelig å administrere er vanskelig å forstå. Å drive pasientstyrt behandling kan gjøres slik som står skrevet i bloggen.Selv har jeg i lengre tid spurt pasientene systematisk i begynnelsen av timene hva slags mål de har for timen, og mot slutten av timen hva slags time det ble, om det var noe som var spesielt viktig eller noe som var unyttig eller uheldig osv.
Det gir en fin kontroll på prosessen, selv om det ikke direkte fører til noen statistikk

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.