Min søster har fått iPad på jobben og viser den frem til begeistring og misunnelse. Jeg har fått lov til å kose meg med vidunderet denne kvelden. ”En fisk ved navn Wanda” går på tv, og det kommenteres og flires høylydt mellom oss voksne. Men med to iPhoner, én iPod touch og én iPad i huset er det ikke fritt for at det sjekkes både e-poster og facebook-aktiviteter innimellom samtalene. ”Knut Olav Åmås i Aftenposten og jeg kom på facebook samtidig i høst” kan jeg fortelle de øvrige. ”Nå har han 1500 venner og jeg har bare 100”. Snakker om å være populær. Hmmm, kanskje jeg må gjøre noe med antallet venner?

Jeg suser gjennom forslagene på facebook og sender ut forespørsler. Ser det litt teit ut å drive med sånt 1. juledag? Jaja, man har da slikt å gjøre. Jeg får sikkert svar når jula er omme. Men nei da. Neste morgen har minst halvparten godtatt forespørslene mine, og resten tikker inn i løpet av andredagen. På Facebook tar man tydeligvis ikke juleferie.

Jeg stod lenge imot facebook, helt til redaktøren for Psykologforeningens nettsider, ringte meg en sensommerdag i år og lurte på om jeg kunne tenke meg å blogge for Psykologforeningen. Den første bloggteksten ble lagt ut, uten min deltagelse på facebook. Men så ble tekstene lagt ut på NPFs facebook-side, og jeg så at det var der mange av kommentarene kom. Det måtte jeg få med meg. Da de første bloggtekstene ble lagt ut, syntes jeg det var ganske skummelt. Men så venner man seg til å stikke hodet litt frem og oppdager at det ikke er så farlig. Gjennom stadige tilbakemeldinger og spørsmål skjer det også en bevegelse i mine tanker, om hva som vil være bra for et psykiske helsefeltet. Dette opplever jeg som utviklende, og jeg håper andre lesere også får utfordret sine tanker.

Den fineste tilbakemeldingen jeg har fått på bloggen var fra en dame som sa: ”Du skriver om temaer som jeg har tenkt halvveis ferdig selv, og så tar du tankene mine videre og fullfører resonnementer”. Slik respons inspirerer! Jeg vet ikke om facebook gjør verden til et bedre sted å leve i, men hvis flere stemmer kan bli hørt om hvordan vi skal bygge opp psykiske helsetjenester i kommunene, både fra brukere og fagfolk, tror jeg det er bra. Digitale sosiale medier åpner for denne muligheten.

Vi sees på nettet!

Godt nytt år til alle lesere!