Er det flaut å gå til psykolog?

Bilde av overrasket mann. Foto: YAY Micro

Jeg leste nettopp et intervju med Harald Eia der han forteller at han har vært hos psykolog. Intervjueren lurer på om ikke det var flaut å gå til psykolog, og da svarer Eia: ”Det er det, men man skal late som det ikke er det”. I alle dager, tenker jeg. Jeg trodde at i Oslo vestkants bedre kretser var det helt stuerent å gå til psykolog, men det er det tydeligvis ikke.

Synes folk flest det er flaut å gå til psykolog? Jeg gjør en aldri så liten undersøkelse, og ringer noen av mine venninner som jeg vet har vært hos psykolog.

Anne er en person som tar rask tak i ting. Hvis noe ikke er bra, går hun ikke og venter, men gjør noe med det med en gang. ”Jeg følte meg privilegert som hadde råd til å kunne gå til en som hadde som oppgave å høre på meg snakke. Det var som massasje og det hjalp”. Hun syntes overhode ikke det var flaut, og har fortalt om det til mange. I jobben sin som advokat anbefaler hun ofte sine klienter om å gjøre deg samme når det er nødvendig. Men hun ser at mange synes det er vanskelig å ta skrittet, at dette kan være stigmatiserende. Terskelen kan synes høy. ”Men når de først har gjort det og har opplevd det som nyttig, er de veldig fornøyde og får det mye bedre fremover.”

Kari ventet lengre med å ta tak i sine vansker, og hadde også lengre kontakt med sin psykolog. Hun sier ”Nei, det var ikke akkurat flaut, men det er jo ikke det første du forteller folk. Man vet jo ikke hva folk tenker om deg når du sier at du har vært hos psykolog”. Hun tror også at hvis hun hadde vært yngre hadde det vært verre. Nå er det så mange i vennegjengen som har vært hos psykolog at ”det er mer regelen enn unntaket blant oss” sier hun med latter. ”Men jeg vet om flere mannlige bekjente som nok burde ha snakket med en psykolog for å forhindre både samlivsbrudd og sykemeldinger, men som ser på det som helt utelukket”.

Jeg spør om det hadde vært lurt å gjøre psykologen lettere tilgjengelig og ufarliggjøre det litt. ”Jeg jobber jo for eksempel på helsestasjonen.” sier jeg. ”Ja! Det tror jeg er veldig lurt. Så blir det som å gå til legen, da er ikke veien så lang. Selv for mannfolka”.

Det er nok en del stigmatisering rundt dette å gå til psykolog. Men jeg tror vi hadde vært tjent med å gjøre det mindre vanskelig og skummelt å søke hjelp for psykiske vansker. Da kunne man tatt tak i ting på et tidlig tidspunkt, og mange kunne greid seg med bare litt psykolog, i stedet for mye. En av våre store utfordringer er å gjøre psykisk helsehjelp tilgjengelig i kommunen. Men det er nok også en utfordring å gjøre hjelp for psykiske vansker like stuerent som hjelp til kroppslige problemer.

En venn sa til meg: ”Sinnet skal jo liksom være noe man har kontroll over, mens i kroppen kan det skje ting du ikke har kontroll over. Så mange tenker kanskje at det er et element av mislykkethet når man søker hjelp for sinnet”. Men sinnet gjør også ting med oss som vi ikke uten videre greier å kontrollere uten ekstra hjelp.

For å få det endelige svaret på dette med flauheten over å gå til psykolog spør jeg min mann. ”Flau og flau, nei ikke egentlig.” sier han, men han kan vel ikke si annet siden han er gift med en. Så legger han til ”Men jeg hadde gjort det med like stor velvilje som jeg går til legen.” (altså omtrent dagen før han ligger i grava). Hmm, noe handler om å være flau, og noe handler om å være mann og noe handler kanskje om noe helt annet.

Kommentarer

Er det flaut å gå til psykolog?

Hvorfor skulle det være så flaut. Mange som "anonymt" går til psykolog, men det ligger vel kanskje en historie bak dette, og psykiatrien har vel en negativ oppmerksomhet. Har selv gått til psykolog ifm. konkrete behov. Men har også opplevd at det kan være hjelpsomt å kunne ha en "sparringspartner". En filosof sa ved en konferanse jeg deltok på at det må være akseptabelt å være litt "syk i følelsene sine" - godt sagt. Men jeg har jo også vært gjennom en tverrfaglig nevropsykologisk kartlegging ved Sunnaas. Har jo bl.a. vært engasjert av både Oslo legeforening og Diakonhjemmet Høgskole ifm. foredrag/undervisning. Så mitt "mangeårige" ikke helt A4 og "folk flest-liv" håper jeg kan ha videreformidlet kompetanse ift. rus- og avhengighetsproblematikk, funksjonshemmedes situasjon, og at offentlig forvaltning, NAV-reformen, ikke alltid er terori=praksis.

Emneord: brukere

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.