Det er jul

Denne teksten er inspirert av de menneskene jeg har truffet gjennom det siste året.

- Jeg ser pappa komme hjem. Han smiler og er fornøyd. Har vært på polet og handlet inn til jul. I dag er mamma og pappa blide og glade. Men jeg vet at det ikke varer. Det er snart juleferie og da drikker de mer enn ellers. Noen ganger er de bare blide til de sovner. Men ofte begynner de å krangle. Da må vi holde oss unna. Lillesøsteren min pleier å sove i min seng når mamma og pappa er slik, hun blir redd. Jeg lager mat til oss og prøver å gjøre det hyggelig, når mamma og pappa sover om morgenen. Det er heldigvis ingen som vet om det. Jeg synes det er veldig flaut.

- I år skal det bli en bra jul. Bare oss tre. Ikke som i fjor, da vi var hos foreldrene mine. Jeg syntes de måtte få være sammen med barnebarnet sitt, siden det var hennes første jul. Men nå er det nok. Jeg er stolt over at jeg greide å si fra. Var helt skjelven da jeg la på telefonen etter å ha snakket med mamma. Hun sa at jeg var egoistisk og bare tenkte på meg selv og vi kunne bare glemme flere besøk dit. Sa at det var synd på mannen min som måtte ta til takke med julematen min. Men jeg skal ikke la dem ødelegge mer for meg. Nå har jeg min egen familie, fra nå av skal livet bli annerledes.

- Mamma er ikke her. Bare damen og mannen som smiler nesten hele tiden. Jeg liker huset her. De har det så varmt og godt. Jeg mistet en kule fra juletreet på gulvet så den knuste. Den var så fin og skinte, jeg ville kjenne på den. De kjeftet ikke. Bare kostet opp og sa at det ikke gjorde noe. De tar meg på fanget og koser, synger og prater med meg. Lenge. Det er litt skummelt. Og godt.

- Hvordan skal denne julen bli? Hele familien samlet som vanlig, men du er ikke her. Det er så mange gode minner. Men de får meg bare til å gråte. For hvert minne kommer nye tårer. Den første julen uten deg. Det blir tøft og tungt, men heldigvis står familien sammen. Det er mange som har mistet ungdommen sin, akkurat slik som meg. De vet hvordan det er, de forstår.

- Jeg gleder meg til jul. Mamma er annerledes nå. Mer glad. Før gråt hun for den minste ting, og så ble hun så lett sint. Jeg måtte passe på så hun ikke ble irritert, være snill hele tiden. Det er bedre nå fordi jeg forstår hvorfor hun har vært så lei seg og nedfor. De har fortalt meg det, og forklart hvorfor det var slik. De tok seg tid til å snakke ordentlig med meg. Jeg har hele tiden trodd at det var min feil at mamma var sånn. Nå vet jeg at det ikke er min skyld. Nå kan jeg bare være meg. I år gleder jeg meg til jul.

Kommentarer

Emneord: førstelinjen

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.