Trenger vi en fordypning i allmennpsykologi – eller kan vi bruke de vi har?

Sentralstyret har vedtatt å utrede behovet for en ny allmennpsykologifordypning under den kliniske spesialiteten. Spesialistutvalget i klinisk samfunnspsykologi har flere spørsmål når Sentralstyret nå skal behandle forslaget:

  • Er det problematisk å ha en spesialisering som favner hele livsløpet og arbeid med barn, voksne og eldre?
  • Det er ennå et svært begrenset antall psykologer i kommunene (5 som arbeider med voksne - alle disse er spesialister, 3 av dem – 60 % - i samfunnspsykologi). Er dette tilstrekkelig grunnlag til å si at kommunepsykologer for voksne ikke søker seg til samfunnspsykologi og gjennom dette begrunne opprettelsen av en helt nytt fordypningsområde?
  • Hvordan definerer forslagstillerne allmennpsykologi opp mot samfunnspsykologi?
  • Oppfattes samfunnspsykologi noe kun for psykologer som arbeider med barn og unge, og kun i kommune?
  • Er allmennpsykologi forbeholdt kommunalt arbeid med voksne og eldre?
  • Hva tenkes da om alle de samfunnspsykologene som arbeider helt andre steder enn i kommunen, både med barn og voksne?
  • Hvor skal allmennpsykologer hente system- og organisasjons- og samfunnspsykologisk kompetanse som kommunepsykologer, kommunene, direktorat og andre etterspør og uthever viktigheten av?
  • Skulle vi ikke egentlig tenke på en redusering av antall fordypninger i den kliniske spesialiteten heller enn å øke det – og skulle vi ikke vente til Landsmøtet i 2013?

Spesialistutvalget i klinisk samfunnspsykologi har hatt ansvaret for å ta mer enn 160 fornøyde psykologer gjennom et integrert utdanningsforløp. Siste kullene har vært smekk fulle, og det ser nå ut til å bli årlig oppstart av nye fordypningskull. Psykologene som deltar har arbeidet i kommune og andre steder, med barn og voksne. De evaluerer fordypningen som god, nyttig og relevant, særlig for kommunalt arbeid, og mange uttrykker at de ønsker å fortsette å arbeide i kommunen etter spesialiseringen.

De fleste kommunalt ansatte psykologer som har tatt fordypningen i samfunnspsykologi har arbeidet med barn, unge og familier. Dette er selvsagt fordi det jo er her de kommunale stillingene i hovedsak har vært tilknyttet.

Alle de 5 psykologene som arbeider i kommunale lavterskeltilbud for voksne har typisk en allmennpsykologisk praksis – som psykologene i arbeid med barn og unge, for det er slik praksisfeltet i norske kommuner ser ut! De arbeider gjerne i samarbeid med fastleger og andre. Men ikke som fastlegenes avlastere, og forhåpentligvis ikke med en rolleutforming som en fastlege – mer og mindre utilgjengelig for samarbeid og i ”privat praksis”.

Vi har oppfattet at de kommunale psykologene også driver mye med det som vi særlig fokuserer i den samfunnspsykologiske fordypningen: helsefremming og forebygging, tverrfaglig samarbeid og utviklingsarbeid, prosjektarbeid, samarbeid med selvhjelpsfeltet og frivillig sektor, systemarbeid, bidrag til andres kompetanseutvikling, arbeid med kvalitet, helhet og sammenheng i tjenestetilbudet – med utgangspunkt i det allmennpsykologiske praksisfeltet!

Også Folkehelseinstituttet etterspør en rolleutforming i tråd med innholdet i den samfunnspsykologiske fordypningen. De tverrfaglige system- og overordnete arbeidsområdene var også sterkt framhevet som viktige og helt nødvendig del av kommunepsykologpraksis i utlysingen av midler til utprøving av nye psykologrolleutforminger fra Helsedirektoratet nå i år!

I det kommunale praksisfeltet har vi bruk for mange slags kompetanse på behandlingsmetoder, og vi har bruk for mange slags spesialister. Det meste av behandlingskompetansen hentes faktisk fra grunnutdanningen – vi er jo alle psykologer - og noe hentes fra spesialiseringene i NPF. Men vel så mye av etterutdanninger hentes fra eksterne kompetansemiljøer som Atferdssenteret, R-BUPene, Høyskoler og andre – og gjelder uavhengig av hvilken spesialisering psykologen etter hvert har. Slik vil det vel også være for voksenfeltet, med SEPREP, NAPHA og andre i spissen?

En ny allmennspesialitet for kommunale psykologer med voksne og eldre klienter vil være en innsnevring og begrensning av mulighetene for kompetanseutvikling for kommunepsykologene. Samfunnspsykologi er mer omfattende og overordnet, og inkluderer det allmennpsykologiske kompetanseområdet. Mange kommunale psykologer for voksne og eldre vil dessuten ha nytte av kompetansen fra geronto-, familie-, voksen-, habiliterings- og rusfordypningene, i tillegg til annen opplæring fra andre kompetansetilbydere enn NPF. Så hva skal en da lære i en allmennfordypning som ikke kan hentes fra de allerede eksisterende fordypningene og opplæringene – inkludert klinisk samfunnspsykologi? Og hvordan skal de lære mer overordnete strategier?

Evaluer gjerne fordypningen i samfunnspsykologi mot de behovene kommunene, befolkningen, og de kompetanseutviklingsbehovene psykologene har (- og gjør det også for andre fordypninger og arbeidsfelt…). Gi oss gjerne innspill til hvordan vi kan forbedre ”Målbeskrivelsen for fordypningen i klinisk samfunnspsykologi” og gjøre fordypningen enda bedre også for arbeid med voksne og eldre.

Men sett ikke fordypningen i klinisk samfunnspsykologi på sidelinja, avskriv ikke fordypningen i samfunnspsykologi uten å begrunne det bedre. Ta ikke bort rekrutteringsgrunnlaget for en fordypning i sterk vekst, med psykologer som har sett nytten av, ivret og vært forkjempere for kommunepsykologi og psykologi i kommunene mye lengre enn det har vært satsingsområde i Psykologforeningen og honnørfelt for stadig flere kolleger!

Dette blogginnlegget er ogå sendt som notat til Sentralstyrets møte 9.desember 2009 som innspill til punktet om utredning av behovet for en allmennpsykologisk fordypning for arbeid med voksne i kommunene.

Kommentarer

Jeg ønsker å støtte Bibi Shjødt i sine refleksjoner rundt nødvendigheten av å opprette en fordypning i allmennpsykologi. Sats heller på å holde fordypningen i samfunnspsykologi relevant i forhold til samfunnsutviklingen.

Hør-hør! Jeg støtter også Bibi sine synspunkter. Verden går ikke nødvendigvis fortere framover med stadig å finne på nye ting. Det er noe med å bruke og tilpasse det som allerede er og som virker, jfr praksisfeltet.

Samfunnpsykologi

En til, jeg støtter også Bibi Schjødt sine synspunkter. Jeg har enda ikke arbeidet som kommunespykolog og er spesialist x 2, men
uten samfunnspsykologien hadde jeg ikke hatt verken analyse- eller bakgrunnskunskap nok får å skjønne en del av de svært
belastende prosessene som en del klienter står i, eller utsettes for, eller klart å holde såpass distanse til egen organisasjons
forvirrende oppførsel, til tider, at jeg fikk til en begripelig, og opplysende, analyse av hvad det var for noen prosesser som forekom.
Må Samfunnspsykologi spesialiteten lenge leve, og utvikles!

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.