Lover i veien for god hjelp

Illustrasjonsfoto av figurer rundt paragraftegn.

Jeg støtter Psykologforeningens innspill til regjeringen om å lovfeste kommunalt psykisk helsearbeid. Men jeg synes vi skal gå enda lengre for barn og familier: Jeg vil samle lov om kommunehelse, lov om barnevern og lov om opplæring til en ny felles oppvekstlov!

Bergen har 67 psykologer. Psykologenes kompetanse brukes både til direkte utrednings- og behandlingsarbeid og til organisasjons- og systemutvikling. Men hver eneste dag i kommunalt virke møter vi utfordringer og hindringer på grunn av lovverk og organisering. Til tross for det høye antallet, er ikke alltid psykologens kompetanse tilgjenglig for dem som trenger det. Lovverk og sektorisert organisering er hovedgrunner. Det er vel på tide at noen gjør noe med det!?

Jeg støtter derfor Psykologforeningens innspill til regjeringen om å lovfeste kommunalt psykisk helsearbeid. Men jeg synes vi skal gå enda lengre for barn og familier: Jeg vil samle lov om kommunehelse, lov om barnevern og lov om opplæring til en ny felles oppvekstlov!

Vi har visst lenge at skole og omsorgskvalitet er relevant for utvikling, læring og psykisk helse. Vi vet også at den enkeltes psykiske helse påvirker hvordan man klarer seg på skolen og hvordan foreldre klarer å fylle oppgaven som omsorgspersoner. Samfunnet og befolkningens behov og forventinger er grunnleggende forandret og mye mer sammensatt og kompleks enn før. Lovverk og struktur er oppdelt etter gårsdagens forståelse. Er det rart at tjenestene framstår som både fragmenterte, lite tilpassete og vanskelig for brukerne å finne ut av?

Et barn som strever med læring, med oppmerksomhet og konsentrasjon og spesifikke vansker, skal dekkes av Opplæringsloven og skal ha tiltak fra undervisningssektoren og PPT. Et barn som har det vanskelig på grunn av foreldrenes manglende omsorg, skal trygges gjennom Lov om Barnevern og barneverntjeneste. Et barn med funksjonshemming eller emosjonelle vansker og belastninger skal følges opp gjennom tiltak forankret i kommunehelselov, med helsestasjon/skolehelsetjeneste, hjemmesykepleie, tjenester for utviklingshemmete og fastlege.

Hjelpetjenestene bruker ofte ulike begreper og har ulik forståelse. Men barnas og familiens hjelpebehov kan være sammenfallende; for eksempel behov for foreldreveiledning, støttekontakt og avlastning. Årsaken til vanskene og diagnosen fører til at det formelle ansvaret er fordelt til ulike lovverk, tjenester og fagpersoner.

Alle vet at livet er strevsomt for foreldre med funksjonshemmete barn. Jo mer omfattende hjelpebehov et barn har, jo bedre kvalitet må omsorgen ha. Men funksjonshemmete barn er ofte holdt utenfor barneverntjenestens tiltak. Diagnosen står i veien. Et barn med emosjonelle behov og "dårlige" foreldre får ikke psykisk helsehjelp fordi de er under tiltak og kanskje til og med under omsorg fra barnevernet og BUFetat. Et "vanskelig" barn utløser ikke nødvendigvis støtte og veiledning til foreldre eller skole fordi god nok veiledningskompetanse ikke finnes i den aktuelle tjenesten i kommunen.

Rettighetene i forhold til tiltak forvaltes gjennom til dels strenge og rigide vurderinger; for lite skolerelevant til å få hjelp av PPT, for komplisert og fastlåst for skolehelsetjenesten og for mye knyttet til helse og utvikling til å få hjelp fra Barneverntjenesten. Mange gir utrykk for at de opplever å falle mellom de kommunale stolene. Mange gir uttrykk for at de trenger hjelp og kompetanse fra flere, men får det bare fra den ene tjenesten de er "medlem av". Andre ganger følges barn og familier opp av tre bekymrete hjelpetjenester samtidig, - tre tjenester som ikke snakker med hverandre. Det hører med til historien at hver tjeneste har hvert sitt spesielle elektroniske journalsystem, som ikke kan samhandle og utveksle informasjon.

Jeg mener at barns og foreldres rettigheter, og opplærings- og helseaktørers sine plikter knyttet til ikke-somatiske vekst og utvikling må beskrives helhetlig i ett lovverk. En felles ”Oppvekstlov” vil gjøre det lettere å samorganisere til en hjelpetjeneste for barn og unge. Den vil bidra til at ansvaret for barn og unges psykiske helse plasseres på ett sted. Den vil gjøre det enklere å lage gode planer og målsettinger for psykisk helsearbeid og for tiltak til barn og familier. Den vil bane veien for elektroniske dokumentasjonssystem som både sikrer den enkeltes rettigheter og samordner den hjelpen som gis av fagfolk med ulik kompetanse. Dette burde vi klare å få til - i snart 2010!!

Kommentarer

Forslaget støttes 100 prosent! Og apropos ville det være interessant å påvise flere eksempler enn barnevern på hvordan og for hvem gjeldende lovverk faktisk legitimerer praksis som er i strid med overnasjonal rett. Om foreningen ikke allerede har gjort det bør den snarest la det juridiske miljø få et saksforberedende oppdrag, fordi lovene dels gjelder kommunehelsetjenestekvalitet, men også plikter for andre tjenester, inklusive spesialisthelsetjenesten. Politikere er jeg redd enten a) skjønner ikke problemet, jfr statlig sektortenkning i departement/direktorat, eller b) vil hvis start fra scratch bruke 10-15 år fra ide om reform til faktisk reform, jfr NAV-reformen.
ivar ørstavik

Dette er et viktig innspill. Helhet og sammenheng, samordning av hjelpen er også noe av det som kommer svakt ut i evalueringen av hjelp.

Om man skulle ordne hjelpen slik at man sikret seg at mange skulle få problemer med samordning og helhetlig tilbud så kunne man gjøre det som så:
Egen lov og eget hjelpeapparat for problemer som slår ut i skolefag og problematferd på skolen. Egen tjeneste for somatiske problemer og psykiske problemer, med en monofaglig bemanning uten mye kunnskap om barn og unges psykiske helse i sin grunnutdanning.
Egen lov og tjeneste for barn og unge som lever med dårlig omsorg. Også denne hovedsaklig monofaglig.
Egen tjeneste for bedre parforhold, men uten at barns behov og omsorg for dem er kjerneoppgave
En relativt god dimensjonert spesialisthelsetjeneste for psykiske lidelser hos barn og unge, som har somatisk og psykisk førstelinjetjeneste som sin formelle førstelinje.

Et grunnleggende problem med dette systemet er at utfordringer får ringvirkninger på ulike arenaer, slik at inndeling i omsorg, skole og helse i liten grad favner naturlige inndelinger i behov og årsaker for familiene, selv om det har noe for seg når det gjelder virkemidler.

Skulle man startet dette på nytt er vel dette en av de siste organiseringene jeg ville valgt.

Emneord: førstelinjen

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.