Lave terskler er tingen!

Psykologforeningens hovedsatsingsområde er psykologiske lavterskeltilbud i kommunen. Helsedirektoratet har dessuten skrevet en rapport om "Psykologer i kommunene" - der lavterskeltilbud er et viktig element. Men hva er lavterskeltilbud? Hvor er de? Hvem tilbyr dem? Hva består de av?

De lave tersklene er mange. De befinner seg der folk bor - rundt omkring i kommunene. Psykologiske lavterskeltilbud tilbys i hovedsak av kommunen og defineres typisk som tilgjengelig individ- og ofte familierettet behandling. I tillegg er det mye mer: De lave tersklene strekker seg fra tiltak i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, via PPT og barnevern, psykiske helsetjenester for barn og unge, avdeling for psykisk helse (voksne) og sosialkontor/Nav. Manualiserte behandlingsprogram, kriseberedskap og samarbeid med selvhjelpsfeltet er en viktig del. Psykologer blir stadig tydeligere til stede. Nå skal vi også inn på helsesentrene og videreutvikle lavterskeltilbudet for voksne!

Psykologer i direkte lavterskeltilbud kan bruke andre metoder enn psykologer i spesialisthelsetjenestene - fordi oppgavene er forskjellige. Selvsagt må også kommunale psykologer som utreder kognitive vansker og rettigheter i forhold til opplæringslovverk og sakkyndighet, bruke standard kartleggingsmetoder, og utredningsinstrumenter for utvikling og samspill når dette ligger til stillingen. Det samme gjelder for psykologen som skal bidra til videre henvisning.

Som psykolog i lavterskeltjenester må vi imidlertid raskt komme i posisjon: Det er vanlig å tilby hjelp innen en ramme på inntil fem samtaler. Da er det ikke nyttig med lange henvisningsskjema og omfattende anamneseopptak - heller relativt rett på sak: Kartlegge her og nå gjennom gode spørsmål, samtaler og observasjon for å identifisere behov og mål, ressurser og muligheter, forventninger og ønsker, motivasjon og virksomme faktorer.

Hvordan vanskene har utviklet seg, og hva de kan kalles, er ikke fullt så viktig!

Det sentrale er hva menneskene prøver å få til, hvordan de kan gjøre det, hvilke ressurser i seg selv de kan benytte, mulige løsninger, tidligere positive erfaringer, hva det er som motiverer dem, og hvordan de kan tenke for å oppnå det. Mange av oss opplever at bruk av elementer fra løsningsfokusert korttidsbehandling, kognitive metoder, familieterapeutiske intervensjoner og sosial atferdspsykologi er absolutt anvendelig og nyttig i kommunale tjenester. Mange har også latt seg begeistre av kunnskap og kompetanse fra den nye (men egentlig gamle) greinen på psykologitreet: positiv psykologi.

Psykologer bruker etablerte kartleggingsverktøy i sin praksis. Disse fokuserer nesten utelukkende på ulike grader av symptomer og avvik framvist i ulike situasjoner. Det er nyttig når noen skal henvises og vi trenger å formidle alvorlighetsgrad og lidelsestrykk. Når vi skal hjelpe folk med mildere vansker i en korttidsramme trenger vi andre vurderingsmetoder.

Jeg ønsker meg derfor flere gode kartleggingsverktøy som tar utgangspunkt menneskenes behov, ressurser og muligheter, også omgivelsenes bidrag. - Verktøy som kan gi en oversikt og sammenfatte i hvor stor grad den personen jeg sitter overfor får sine viktigste psykologiske, sosiale og følelsesmessige behov dekket. Når vi forstår deres ståsted og hvilke behov han/hun har, kommer oftest målsettinger for tiltak og fokus i videre arbeid som en logisk konsekvens. Vi psykologer kan bidra til å tydeliggjøre løsninger og veien videre når vi forstår det klientene forstår og skjønner hvor de vil...

Kommentarer

Emneord: NAV , PPT , forebygging , førstelinjen

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.