Hvor mange psykologer?

Hvordan ser vi for oss at vi psykologer skal kunne klare å arbeide individuelt med lavterskel psykisk helsehjelp overfor alle dem som vil kunne benytte seg av tilbudet? Hvor mange psykologer trenger vi da?

Ganske ofte tenker jeg på hva jeg ville gjort dersom jeg fikk arbeide mer fokusert med voksnes psykiske helse i min egen bydel. Jeg hører jo hva som sies om psykiske helsetjenester med lva terskel; at det handler om hjelp til lettere psykiske vansker, sykemeldte og kronisk (somatisk) syke og/eller arbeidsledige, rusmisbrukere, flyktninger og andre minoritetsspråklige, eldre osv. Det høres både bra og nyttig ut!

Så tenker jeg på hva "lavterskel" betyr: At tjenesten er lett tilgjengelig for den enkelte, uten krav om formell henvisning, gjerne med kort ventetid. Og det er her jeg faller av: Hvordan ser vi for oss at vi psykologer skal kunne klare å arbeide individuelt med lavterskel psykisk helsehjelp overfor så mange på denne måten? Hvor mange psykologer trenger vi da?

Tar jeg utgangspunkt i min egen bydel med ca 24.000 innbyggere, er omtrent 17.000 over 19 år - og pr definisjon voksne. Mellom hver 5 og 10. kvinne antas å oppleve strevsomme psykiske reaksjoner i forbindelse med fødsel og barseltiden. Fødselsmeldingene pr år i bydelen er knapt 400, altså anslagsvis 20-40 nye klienter årlig. Mange opplever emosjonelle vansker og kriser knyttet til samlivsbrudd, egen langvarig sykdom og pårørendes sykdom og dødsfall. Minst 200-300 foreldre (til 5 % av barnebefolkningen vår på 7.000) har i følge statistikken utvidete og krevende omsorgsoppgaver overfor barn med diagnostiserte psykiske vansker. BUP avslutter behandlingen raskere enn før og foreldre skal få sin støtte fra de kommunale hjelpetjenestene. Andre har barn med omfattende spesifikke eller generelle lærevansker eller andre typer nedsatt funksjonsevne. Veiledning og støtte er viktig for foreldrene deres. Mange voksne har begrenset omsorgsevne på grunn av rus og psykiske vansker eller personlighetsforstyrrelser (over 200 nye bekymringsmeldinger i 2008).

Andre - eller mange ganger de samme menneskene - har livsvansker relatert til økonomi/arbeid, magert sosialt nettverk og sosioøkonomisk marginalisering. Bydelen har til enhver tid rundt 400 sosialhjelpsmottakere. Rundt 1300 av bydelens relativt unge befolkning er over 75 år, men mange eldre lever med lite nettverk, tiltagende helseproblemer og institusjonsopphold, Samtidig har vi stadig flere voksne innvandrere med traumer og brutte livsløp og relasjoner, der noen har vansker med å bli en del av det norske samfunnet. Det sies at hver 4. voksne har det vanskelig psykisk i løpet av livsløpet Det er over 4.000 av voksenbefolkningen i min bydel.

Hvor mange av disse skal vi være med å behandle individuelt? Og hvor mange psykologer trenger vi da?

Jeg ønsker meg erfarne, engasjerte og samfunnsorienterte psykologer som samarbeidspartnere og kolleger i det kommunale psykisk helsefeltet for voksne. Deler av innsatsen deres kan gjerne være individuell, og det vil være nyttig for de få som får ta del i den hjelpen. En psykolog behandler gjerne 100 klienter i løpet av et år? Men overfor det store volumet av voksne med hjelpebehov må psykologene bidra på andre måter. Gjerne sammen med det spennende selvhjelpsfeltet.

Systemer som møter mennesker med utfordringer i livet - som NAV, avdeling for psykisk helse, flyktingekontor og også eldreomsorgen - må ha kunnskap om psykisk helse og empowerment, om bedringsprosesser og viktigheten av gode og helhetlige levekår, inkludering og sosial deltagelse. Psykologer kan og bør være interessert i å bidra i de lokale kommunale systemene for å utforske og koordinere godt tverrfaglig samarbeid og nye måter å få til gode tiltak for den voksne befolkningen.

Jeg er spent på om de klarer det dersom arenaen er legekontoret og rolleutformingen ligger for tett opp mot fastlegens måte å arbeide på.

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.