Å hevne en vanskelig oppvekst

Igjen har vi opplevd en skolemassakre, denne gangen i Tyskland. Her hjemme sier mange at også vi i Norge må forberede oss bedre - men hvordan? Skal vi styrke beredskapen? Skal vi ha mer samarbeid med politi? Eller skal vi satse forebyggende og byggende? Her må vi psykologer på banen!

Jeg registrerer at mange anbefaler styrket beredskap og mer samarbeid med politi. Jeg hører ikke like tydelig krav om mer innsats på forebyggende arbeid og flere psykososiale tiltak.

Som nasjon må vi ta inn over oss at slike tragedier også kan skje i vårt fredelige verdenshjørne. Vi vet at det finnes fortvilte ungdommer rundt omkring. Mange har vært en utfordring både for foreldre og skole gjennom hele oppveksten. De går på skoler - eller typisk ikke! De har samlet seg mange dårlige erfaringer og opplever seg mislykket. De har falt utenfor sosialt og har kanskje ikke hatt pålitelige og deltagende voksne i sin utvikling. Mange har utviklet psykiske vansker og personlighetsforstyrrelser.

Uansett hvordan vi i det offentlige legger til rette for en god oppvekst med god omsorg og gode opplæringstilbud kan vi ikke garantere at det går bra for alle. Noen vil få det vanskelig, uansett, og noen vil ty til vold og aggresjon. Da må vi ha beredskap og politimakt som sikrer personen selv og befolkningen.

Men vi må altså ha noe mer. Vi må anvende kunnskapen om hva som fremmer god psykososial utvikling, vi må ha langsiktig innsats på et mye tidligere tidspunkt. Vi må både ta i bruk gode individuelle tiltak, familierettede tiltak og delta i mer samarbeid på systemnivå.

Selvsagt må vi ha et sterkt fokus på kvaliteten i det tidlige samspillet mellom barn og foreldre. Men all innsats som bidrar til at barn utvikler sine sosiale ferdigheter og følelse av tilhørighet i samspill med andre barn og voksne vil være bra.

Jeg har i tidligere blogger snakket om effektive tiltak som er særlig nyttige i et godt kommunalt tjenestetilbud. Staten har anbefalt foreldreveiledingsprogrammet ICDP (International Children Developmental Programme) som sensitiviserer voksne og styrker samspillet mellom barn og voksne. Veiledningen bidrar til å utvikle det enkelte barns selvfølelse og selvtillit. Et program som Zippys venner er anbefalt til bruk for å trene opp sosiale ferdigheter i småskolen. Zero og Olweus' anti-mobbe-program, styrker barns sosiale bevissthet, empati og relasjoner til andre barn. PMT-O og De Utrolige Årene bidrar til at voksne blir tryggere og tydeligere foreldre, som i neste omgang gir barna mer opplevelse av mestring. Friends hjelper engstelige barn til større trygghet og styrkete sosiale ferdigheter. ART (Aggression Replacement Training) gir barn anledning til å utvikle sosiale ferdigheter og håndtere sitt eget temperament på en akseptabel og positiv måte. For å nevne noen av de metodene som bygger på ferdigheter og kompetanse hos både barn og voksne.

Disse metodene er hovedsaklig utviklet av psykologer. De har utspring i noe de fleste av oss kan mye om. Som en del av de kommunale hjelpetjenestene kan vi psykologer være med å kartlegge de innsatsbehovene som finnes, både i familier, i barnehager og på skoler. Vi har kunnskap om hvem som kan ha nytte av de ulike metoder. Og ikke minst kan psykologer bidra til å implementere aktuelle og relevante tiltak på et tidlig tidspunkt. Slik kan vi bidra til å gi barn og unge det de trenger i oppveksten - i stedet for å vente med tiltak til tragedier oppstår.

Vi vet at sosiale ferdigheter og god mellommenneskelig fungering i tidlige barneår er en nødvendig basis for god psykososial tilpasning: Jo bedre det blir, jo bedre blir det! Et barn som opplever seg sterk, kompetent og ønsket i møte med andre mennesker tyr ikke til aggresjon og ødeleggelse. Han, som ung voksen, drar heller ikke til skolen med våpen for å hevne en vanskelig oppvekst.

Kommentarer

Hvor er psykologene som uttaler seg om dette i media?

Jeg har naturlig nok et skarpt øye for når psykologer uttaler seg. Det er stort sett de samme. Ikke noe galt i det, journalistyndlinger er positive, samtidig kunne litt proaktivitet vært velkomment.

Jeg ser ikke noe som går effektivt ut i media på vegne av standen, faget, eller seg sjøl. Eller skjer det uten at jeg har lagt merke til det?

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.