26. april 2017 (endret 15. august 2017)
Større rom for pasientens selvbestemmelse og redusert bruk av tvang. Det er formålet med vilkåret om «kompetansebasert samtykke» som gis virkning i lov om psykisk helsevern fra 1. september.
Det har vært et tilbakevendende ankepunkt mot psykisk helsevernloven at selvbestemmelsesretten i for stor grad settes til side. Nå innføres et vilkår om at det skal foreligge manglende «samtykkekompetanse» før det kan treffes vedtak om tvungent psykisk helsevern. Samtykkekompetanse vil si at pasienten har innsikt i og er i stand til å vurdere konsekvensen av sine valg, etter at tilstrekkelig informasjon er gitt.
– Vurdering av samtykkekompetanse som vilkår for tvungent psykisk helsevern, er et viktig skritt mot målet om å øke pasientens selvbestemmelsesrett og å styrke rettsikkerheten i psykisk helsevern.
Det sier spesialrådgiver i Psykologforeningen, Aina Fraas-Johansen. Hun mener vilkåret vil kunne føre til en mer presis bruk av psykisk helsevernloven.
Aina Fraas-Johansen
Spørsmålet er så hvordan samtykkekompetansen best skal vurderes i møte med den enkelte pasient. Psykologforeningen leverte tidligere i år et innspill til Helsedirektoratet som nå legger siste hånd på et rundskriv som skal operasjonalisere hvordan fagfolk skal vurdere samtykkekompetanse. I innspillet anbefaler Psykologforeningen å rette mer oppmerksomhet mot særlig to forhold:
«Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har ofte kognitive vansker, mennesker med schizofreni i mellom 60 og 85 prosent av tilfellene (se vedlagt referanseliste). Redusert kognitiv fungering bør vurderes i tillegg til den psykiske lidelsens symptomatologi», heter det i innspillet fra Psykologforeningen.
Meld deg på
Fraas-Johansen påpeker at den kognitive kapasiteten i praksis handler om å ta i bruk sin egen fornuft, få vurdert informasjonen som gis og foreta et valg.
"Skal kompetansebasert samtykke bli mer enn et munnhell, er det nødvendig å bygge opp under pasientens evne til å benytte samtykkekompetansen
"
– For å kunne vurdere samtykkekompetanse, må helsepersonell ha kunnskap om under hvilke forutsetninger pasienten kan benytte sin kognitive kapasitet og hva det er som svekker den og eventuelt gjør den «ugyldig», sier hun.
Hun sier det vil utgjøre en betydelig forskjell om forholdene er lagt til rette for at pasienten skal kunne ta i bruk sin samtykkekompetanse best mulig.
– Skal kompetansebasert samtykke bli mer enn et munnhell, er det nødvendig å bygge opp under pasientens evne til å benytte samtykkekompetansen, sier Fraas-Johansen.
Hun påpeker at det i praksis vil foreligge naturlige stopp- og startpunkter i et behandlingsforløp.
– Samtykkevurdering vil da naturlig høre inn. Det vesentlige må være at samtykkekompetanse vurderes på tidspunkter der pasientens tilstand og/eller fungering synes endret og en faglig vurdering tilsier en ny samtykkevurdering, sier hun.
Helsedirektoratet har utviklet et nytt kurs for å hjelpe med vurdering av samtykkekompetanse.
På døgnposten på DPS Nedre Romerike er ikke behandling i psykisk helsevern ensbetydende med medisinering. Det har fått følger for samhandlingen med pasientene.
Ved Haugaland og Karmøy DPS er Akutt ambulant team (AAT) med psykologer i front en nøkkelfaktor for å tenke alternativer til tvang.
Menn utsatt for seksuelle overgrep, og som har fordomsfulle antagelser om overgrep, kan kjenne mer skam og psykisk belastning i etterkant av overgrep og la være å søke hjelp.
Psykologforeningen vil arbeide for å lovfeste prinsippet om juridisk bindende forhåndserklæringer.
Emneord: tvang
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.