...and what have you done?

“And so this is Christmas – and what have you done?” Slik lyder spørsmålet fra en av de mange kjente og kjære julesangene som spilles fra radio, TV og mp3-spillere i disse dager.

Leser man overskrifter i Aftenposten, VG, Dagbladet og andre riksaviser skulle man tro at vi som er helsepersonell knapt har gjort noe fornuftig det siste er året – og at det vi har bedrevet stort sett er overgrep og feilbehandling, respektløst og kjølig – ja nesten umenneskelig. Vi tenker bare på oss selv og på våre egne behov for makt og innflytelse. Og enda verre: Vi er ”stalinistiske” i troen på våre metoder, som vi så påtvinger pasientene, som står maktesløse og tar imot.

I NRKs Standpunkt-debatt 18.desember forsøkte helseminister Sylvia Brustad nesten forgjeves å formidle at helsevesenet i Norge slett ikke er på nivå med et halvgodt middelaldersk sanatorium. Det skjer mye bra i norsk helsevesen. Men det er de tabloide overskriftene som selger. Det er ”folk flest dør i helsekø” som vinner. Ord som ”psykisk helsevern i krise” og ”umenneskeligheten” fester seg.

Med dette bakteppet kan man lure på om vi som helsepersonell i det hele tatt fortjener å bli ønsket en god jul. Fortjener vi å sitte i en varm stue, omgitt av familie, venner eller helt alene og nyte julefreden, julebudskapet og alt som følger med? Burde vi ikke heller sitte i en mørk kjeller, med en bolle kald suppe og piske oss selv på ryggen til vi ble ett med smerten vi påfører våre pasienter til daglig.

Jeg liker meg dårlig i skyttergraver. Jeg vil ikke sitte i min egen lille grop og kaste verbale granater mot en ”fiende” som til daglig er naboen min. Jeg har ikke tro på at vi får et bedre helsevesen i Norge ved at det skapes fiendebilder og ”utgrupper” – der vi som er helsepersonell og de vi behandler er motparter i en kamp om hvem som har rett. Jeg er den første til å innrømme at vi har mye ugjort i psykisk helsevern. Tolv måneders ventetid for hjelp mot utvikling av en alvorlig psykisk lidelse er ikke akseptabelt, når det tar bare dager før man får hjelp med de alvorligste somatiske lidelser. Det er fortsatt for mange som må vente; fortsatt for mange som ikke får nødvendig hjelp når de trenger den. Og det er behov for en kvalitetssikringsplan, etter at vi i ti år snart har hatt en ”kvantitetsplan” gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse..

Til tross for alt dette mener jeg altså at vi som helsepersonell fortjener en god jul. Det behandles 245.000 flere pasienter i dag enn for bare fem år siden, og det er blitt 10.000 flere ansatte ved norske sykehus i perioden. I psykisk helsevern har Opptrappingsplanen gitt en økning på 245 prosent i tallet på behandlingstiltak for barn og unge, og en økning på 142 prosent i tallet på polikliniske pasienter. I voksenfeltet var det i perioden 96 prosent flere konsultasjoner ved poliklinikkene, samtidig som antall oppholdsdøgn ble redusert med 19 prosent. Alt dette fra ferske tall fra Samdata. Dette er ikke meldinger om et helsevesen i full krise.

Norsk Psykologforenings bidrag til et enda bedre 2008 er likevel å lansere det vi mener er et alternativ til ”mer av det samme”. I dag er 90 prosent av norske pasienters psykiske plager ikke av en slik art at de skal behandles i spesialisthelsetjenesten. I dag utgjør mildere depresjoner og angstplager det største folkehelseproblemet innen psykiske lidelser.

Det er dette psykologforeningen nå vil gjøre noe med. Vi vil senke terskelen for å komme til psykolog. Man bør kunne få psykologtime uten å gå innom en lege først, slippe å være prisgitt en henvisning og ikke måtte vente lenge på time. Vi vil at pasienter skal kunne forholde seg til én behandler for sine psykiske plager. Derfor mener vi også at den primære behandleren skal kunne henvise videre, og sammen med pasienten – som del av den aktive behandlingen - vurdere om det er behov for hel eller delvis sykmelding.

Norsk Psykologforening mener at det å etablere et slikt psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen vil medføre store positive endringer for folk flest. Vi er også overbevist om at de alvorligste lidelsene da blir oppdaget tidligere, og at de bedre kan følges opp over tid. Vår forventning er at det vil bety bedret mestringsevne for denne pasientgruppen, og at det blir behov for færre tvangstiltak for dem med de alvorligste lidelsene.

Med dette positive blikket på det neste året vil jeg ønske alle – pasienter og helsepersonell - en riktig god jul og et godt nytt år.

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.