Skal det være litt tortur?

Isolasjon, sensorisk deprivasjon, overstimulering og søvndeprivasjon. Alle kjente metoder i moderne tortur. Den amerikanske psykologforeningen (APA) mener at psykologer kan delta i både planlegging og gjennomføring av slike aktiviteter.

Det er allerede kjent at det amerikanske forsvaret og CIA har både offisielle og hemmelige fangeleire rundt om i verden. APA mener videre at psykologer som jobber for forsvaret skal kunne følge ”lovlige gitte ordre” - selv om de strider mot de etiske retningslinjene foreningen har vedtatt.

Slik åpner APA for at våre amerikanske kolleger kan være medansvarlig for deltakelse i kulturell og seksuell nedverdigelse. De kan utøve teknikker som bruk av hunder for å skremme og destabilisere fanger, og simulert drukning (waterboarding),der fangene får vann helt over ansiktet mens de har hette på hodet. Alt dette er legale forhørsmetoder i USAs nasjonale sikkerhetsprogram. Og metodene er utarbeidet av psykologer med inngående fagkunnskap om hva som medfører "debility, dread, and dependency".

Den amerikanske psykologforeningens president var på et tidspunkt gjest på Guantanamobasen på Cuba. Han uttalte der at han så det som en bra arena for bruk av psykologisk fagkunnskap. Presidenten av den amerikanske psykiaterforeningen dro derimot rett hjem, og fikk sin forening til å forby enhver psykiater å delta i noe som hadde med denne virksomheten å gjøre. Alle andre helseprofesjonsforeninger i USA har også vedtatt det samme. Psykologforeningen i USA står dermed alene igjen som det amerikanske forsvarets og CIA’s håndlangere i fangeleirene. Disse blir av menneskerettighetsorganisasjoner over hele verden i dag betegnet som ”vår tids Gulag”, altså rene konsentrasjonsleire.

Det er vanskelig å forstå hvordan det kan bære så galt av sted med våre kolleger i USA. Riktignok har amerikansk psykologi alltid hatt nær forbindelse til forsvaret. Profesjonens status "over there" er tuftet på at psykologer har spilt en viktig rolle i militæret helt siden første verdenskrig. Det er kanskje også taktisk klokt å være ”god venn” med Washington og militæret fortsatt. Likevel fremstår det som ufattelig at vår amerikanske søsterforening ikke sier et klart nei til tortur, og til at psykologer bistår ved forhørsmetoder som alle andre enn det amerikanske forsvaret mener er tortur.

Når vi også vet at de fangene det her er snakk om ikke har rett til advokat, at de sitter i årevis uten siktelse, og at det er kommet en rekke rapporter om helt uskyldige mennesker som tilbrakt år i slike leiere, blir APA’s holdning til psykologers deltakelse enda mer ubegripelig.

Den eden psykologer avlegger i USA starter med ”Do no harm”. Hvordan er det da mulig å forsvare torturmetoder? Etter min mening holder ikke argumentet om at det hadde vært verre om psykologene ikke var med; at torturen hadde vært mer grusom, mer umenneskelig om psykologene ikke deltok. Snarere er det slik at psykologene bidrar til å senke terskelen for hva torturister kan tillate seg å gjøre. Og vi vet at de også selv kan utvikle toleranse for det mennesker utsettes for – og dermed direkte bidra til en gradvis forverring av torturen som brukes. Dette er førstesemesters pensum for enhver som leser psykologi. APA vet dette!

Jeg tar kraftig avstand fra APA’s holdning i denne saken, og jeg vil i enhver sammenheng der jeg møter representanter fra APA, ta opp dette spørsmålet. Jeg vil også drøfte saken med mine europeiske kolleger, for å kunne bidra til å legge press på den amerikanske psykologforeningen, for at den skal ta det eneste mulige standpunktet i denne saken – å si nei til all deltakelse fra psykologer i planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og evaluering av forhør av fanger.

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.