Se, hans snakker!

Helsedirektoratet vil ha flere menn til å snakke. Du vil se det i aviser, på TV og på Internett – du vil høre om det på radio. Vi menn snakker rett og slett for lite om hvordan vi har det. Kampanjen er nasjonal og har fått navnet ”Et åpent sinn”.

Men fenomenet er ikke unikt for psykiske plager. Vi menn søker ofte ikke hjelp tidlig nok. Vi unngår ikke bare psykologen, men også tannlegen og legen inntil vi er så dårlige at vi må fraktes dit på båre – og selv da kan vi lure på vitsen med alt oppstyret.

Det er fristende å skylde på mannen. Det er nærmest blitt en refleks å forklare ansvarsløsheten i forhold til egen helse med en eller annen misforstått mannlig kodeks om at det meste vil gå over bare man ”tåler litt” og ”skjerper seg”. Muligens er det litt sant. Men er det egentlig så enkelt?

Det finnes faktisk eksempler på at menn snakker. På at menn oppsøker hjelp før de må slepes inn på DPS med hodet nedsyltet i så mange negative tanker at de knapt kan orientere seg. Disse unntakene fra reglen er viktige å ta lærdom av. Ikke minst fordi de hjelper oss ut av den umulige oppgaven det er å endre alle menn i verden.

Hvor finner jeg så disse pratende mennene? For kort tid siden møtte jeg en behandler som fortalte at de ved hennes klinikk hadde 40 prosent mannlige klienter. Omtrent samtidig besøkte jeg en annen klinikk i England der andelen menn var svært høy i forhold til det som er vanlig ellers i helsevesenet. Også i egen privatpraksis erfarte jeg en langt større andel menn enn ved DPSen jeg jobbet på samtidig.

Det er flere fellesnevnere ved disse eksemplene. Ingen av dem tvang personen til å oppsøke et sykehus, eller å gå inn på ”psykiatrisk avdeling”. Lokalene lå svært sentralt, eller som i England – på et fotballstadion til hjemmelaget i byen. Å møte personen som noe annet enn en ”pasient”, var viktig. Dette gjenspeilte seg i ordbruken. Diagnostiske terminologi var fraværende. Ordet ”pasient” og ”bruker” var erstattet med ”besøkende” eller ”samarbeidspartner”. Det preget også måten man innredet lokaler på: Smakfulle resepsjoner, friske blomster og moderne møbler ga flere assosiasjoner til hyggelig hotell og likestilt forretningspartner enn til klinikk. I eksempelet fra England fantes flere eksempler på ”on-the-go-behandling”: Behandlerne dro på fisketurer, mekket biler, spilte fotball, basketball eller syklet. Etterpå kunne de sette seg i badstua og snakke om livet. Da kom mennenes historier. Resultatet var mindre depresjon, mindre angst og raskere retur til jobb.

Poenget må være å ivareta helheten i den menneskelige opplevelsen når man tilbyr behandling. De strengt logiske, funksjonelle og til dels kyniske systemene, der respateksstoler, ”kommunal møblering” og strømlinjeformer dominerer, er erstattet av noe sanselig, noe som rører ved sansene, noe som tar utgangspunkt i at det ikke er irrelevant hvilken form eller innpakning virkeligheten har. Man kan kanskje være overrasket over at dette har en slik sterk innvirkning på menn – som jo sies å ikke være alt for opptatt av slikt til vanlig. Men faktum er altså at der det vektlegges, er andelen menn som snakket betydelig høyere enn ellers.

Kanskje har dette rett og slett noe å gjøre med at denne typen tilbud ikke på død og liv understreker at du er syk. Ikke passiviserer deg, men aktiviserer deg. Ikke fjerner deg fra den virkeligheten du vanligvis lever i – men nettopp tar utgangspunkt i den virkeligheten – og bruker den terapeutisk. Først da snakker mannen.

Jeg har stor sans for at Helsedirektoratet nå skal oppfordre oss menn til å snakke mer om oss selv. Det bør vi. Kampanjen sitt fokus er nettopp at man skal snakke i sitt nærmiljø – med de man har i sin kontekst. Samtidig er det kanskje på tide med et paradigmeskifte innen helsevesenet – bort fra den terapeutiske situasjon som unnlater å se enkeltindividet som en del av konteksten det befinner seg i; bort fra en virkelighet der økonomiske betraktninger omgjør det som er behandlingsmessig riktig, til pervertert funksjonalisme.

Kommentarer

Emneord: førstelinjen

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.