Mot et klassedelt helsevesen?

Har du penger kan du i dag kjøpe deg ut av helsekøer, skaffe deg spesialist innen en uke og operasjon innen tre. Psykolog – gjerne en spesialist – er tilgjengelig i løpet av timer. Du kan med andre ord raskt komme tilbake i normal funksjon, både i jobb, familie- og sosialt liv. Ikke at det er noe galt i private helsetjenester. Det er på mange måter flott at folk kan prioritere å bruke ressurser på egen helse, om man har råd til det.

For de aller fleste nordmenn vil det likevel være vårt offentlige helsevesen som skal sørge for all nødvendig helsehjelp. Det er dette systemet vi må stole på, og som skal gi oss best mulig kvalitet. Dette er en utfordring, og myndighetenes svar på denne, både faglig og organisatorisk, undrer meg.

For hva er i ferd med å skje med det offentlige hjelpeapparatet? Vi hører om kriser og nedleggelser nærmest daglig, men det er også noe annet på gang – som skjer mer i det stille – og uten de store overskriftene. Da de store helseforetakene ble etablert, innførte man for første gang i Norge ”næringslivsprinsipper” for helsevesenet. Sykehusene skulle få betalt i forhold til hva man ”produserte”, politikerne ble kastet ut av styrene, og økonomene flyttet inn. Med ett var Helse-Norge blitt en ”bedrift”, og ikke bare det – det var blitt en ”produksjonsbedrift”.

En helt ny terminologi ble innført. Vi som jobbet der begynte å snakke som om pasientene var produksjonsenheter som skaffet oss ”poeng” i månedsrapporten. Vi fikk utdelt grafiske fremstillinger av vår forventede produksjon sammenliknet med reell produksjon, og på fellesrommet hang en plakat med gjennomsnittstall for hele ”bedriften”. Måltallene ble det drivende for hva slags behandling vi ga. Det å reise til en pasient hjemme krevde så mye tid at det kunne man bare glemme å gjøre mye av, om man ville ha en pen kurve på slutten av måneden. Det å følge opp pasienter som ikke møtte til time ble det gjort kort prosess med, og de ble raskt avsluttet, så grafen ikke bikket nedover.

Det ble innført en rekke nye rapporteringsrutiner, og telle- og kvalitetssikringssystemer. I liten grad var fagmiljøene blitt spurt om hvordan man tenkte seg disse systemene utformet. Rent faglig var det ikke åpenbart for oss at de nye systemene førte til bedre pasientbehandling. Heller tvert i mot. Kanskje ikke så rart, all den tid de fleste ideene til endringer tilsynelatende var hentet fra siste nytt i lærebøker i bedriftsledelse. Omtrent det eneste som manglet var at vi alle fikk en blå kjeledress påtrykket logoen ”Det enkleste er ofte det beste”.

Jeg er helt sikker på at reformen var godt ment. At målet var at den skulle gi bedre kvalitet, mer igjen for helsekronene og at pasientene skulle oppleve seg bedre ivaretatt. Men realiteten er en annen.
Vi begynner å se de første resultater av eksperimentet. Fagfolk slutter. Det er (for) stor rotasjon, og stadig flere begynner å jobbe i det private – enten i næringslivet generelt, eller i private helsevirksomheter spesielt. Der tilbys fagfolk både bedre faglige arbeidsvilkår, mer moderne utstyr og fasiliteter, større autonomi som behandlere og – bedre lønn.

Det er selvsagt de beste som slutter, de med mest kunnskap; de som leverer høyest kvalitet, som spesialister og annet høykompetent helsepersonell. Resultatet vil kunne bli et klassedelt helsevesen om bare 10-15 år. Mennesker med god økonomi vil kunne få høyt spesialisert kvalitetsbehandling, mens de fleste av oss må nøye oss med en minimumsløsning i det offentlige.

Noe skjer. Det er tilløp til endinger i styrene. Politikere og fagfolk er på vei inn igjen. Men ute i klinikkene og på postene er lite endret. Fortsatt gjelder næringslivets logikk. Spørsmålet vi må stille oss er om det er slik det skal fortsette. Er det å drifte et sykehus, det å drive en helsestasjon for barn og ungdom, eller det å sikre rask hjelp når du eller ditt barn trenger det, noe som skal driftes som en lavpriskjede?

Spørsmålet er stilt retorisk, og det selvfølgelige svaret er nei. Det kan ikke være slik. Mer av det samme er heller ikke svaret.

Vi må avslutte dette næringslivseksperimentet i helse-Norge raskest mulig, og finne alternative løsninger som sikrer at vi også i fremtiden vil finne høykompetent helsepersonell i det offentlige. Det skulle bare mangle.

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.