Gode ønsker ikke nok

Det er jul. Det er den tiden på året da man tenker mest på andre, fokuserer utenfor seg selv, og løfter blikket fra sin egen navle.

I en verden der vi stadig opplever presset på å være oss selv mest, er julen en fin påminnelse om at livet handler om noe mer. Uansett om det er Jesu´ fødsel eller nissene på låven vi har sterkest forhold til, er det ettertanke, det gode eller såre savnet, det å gi, glede andre og fellesskapet som preger denne tiden av året.

Forventninger og håp preger også julen. Til tross for finanskrise og beskrivelser av noe bortimot nedsmelting av psykisk helevern, er det håp om noe som vil gjøre hverdagen for befolkningen betydelig bedre i årene fremover. Stortingets julepakke til oss alle var å vedta at Regjeringen må utrede behov og forankring av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene. Hele Helsekomiteen sto bak vedtaket. Det kan høres nøkternt, kjølig og saklig ut. Men innebærer det at vi nå får en lovfesting av psykiske helsetjenester i kommunen, er det snakk om en aldri så liten revolusjon for befolkningens psykisk helse.

En helt ny retning for psykisk helse i befolkningen er dermed staket ut både fra regjeringen og fra et samlet Storting. Forebygging, lav terskel, det å kunne oppsøke psykolog raskt, uten henvisning skal bli mulig. Det offentlige tar nå ansvar for at hele befolkningen får det best mulige psykiske helsetilbudet, et tilbud bare de med mye penger, har hatt tidligere. Nå gjenstår det å gjøre kommunene rustet til faktisk å kunne ivareta denne oppgaven.

Det blir ikke jul av bare å kjøpe inn god mat. Den må også tilberedes, utvikles og anrettes riktig. Vi får ikke olympisk og europeisk gull i håndball av å bare bygge håndballhaller, eller gode svømmere av å fylle bassenger med vann. De må utvikles, kvalitetssikres, det må jobbes hardt – og det krever store ressurser. Når vi avslutter 2008, betyr det også at Opptrappingsplanen for psykisk helse tar slutt.

Planen har satt sitt preg på fagfeltet vårt i ti år, og de øremerkede midlene har sørget for trygghet og forutsigbarhet. Mange er nå nervøse for hvordan psykisk helse kommer til å bli prioritert i konkurranse om rammetilskuddene i helsebudsjettet. Uroen er forståelig. Lovverk er et sterkt virkemiddel for å sikre en tjenestes utvikling. Penger er et enda sterkere. Når det etter ti år med opptrapping rapporteres om ekstrem svikt i alle ledd i spesialisthelsetjenesten, og psykiske helsetjenester i kommunen er lysår unna å strekke til, må man jo lure på hvordan det skal bli når flomlyset fra Opptrappingsplanen forsvinner.

I Norge er det tradisjon for å bevilge seg nye innkjøp, som veier, skoler, kulturbygg og andre offentlige stasprosjekter uten å samtidig sette av en solid pott penger til omstilling, drift og vedlikehold. Det er all grunn til uro og bekymring for at det samme vil skje denne gang. Eventuell lovfesting av psykiske helsetjenester i kommunene, og et sett av lover for å sikre pasienter rettigheter i hele det psykiske helsevernet, er neppe nok uten sterke kontrollsystemer som sikrer at helsetjenesten faktisk fortsetter å prioritere videre oppbygging av det man startet på gjennom Opptrappingsplanen.
Slik jeg ser det, er Opptrappingsplanens avslutning ikke egentlig en avslutning. Det er en begynnelse. Vi har med denne planen løftet psykiske helseproblemer frem som et område som trenger en kraftig oppjustering for å få den helt selvsagte plassen feltet bør ha i helsevesenet. Men vi er på langt nær i mål. La oss håpe vi kommer betydelig nærmere målet i 2009.

Jeg ønsker alle – pasienter, brukere, pårørende, kunder, kolleger innen alle profesjoner, en riktig god jul – og et godt nytt år.

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.