Fordommer på fjernsyn

Bilde av gammelt fjernsyn

”Det er så vanskelig å illustrere psykisk helse bra”. Det sa en journalist jeg sendte en e-post til en gang. Jeg hadde reagert på at de viste bilde av en som lå i reimer, når de skulle illustrere en sak om hvor lenge unge måtte vente på hjelp i enkelte deler av landet.

Selv etter 10 år med Opptrappingsplanen for psykisk helse, og massive informasjonskampanjer fra Helsedirektoratet, er det fortsatt de klisjefylte fremstillingene av psykisk helsetjenester som dominerer. Verden har liksom stått stille siden Milos Forman for snart 35 år regisserte filmen Gjøkeredet. Når NRK i 2009 skal visualisere psykisk helse, gjelder fortsatt lange hvite ganger, reimer og nedslitte, øde sengeposter.

Nå sist var det NRKs morgennyheter 14. desember som lot det stå til i et innslag om kutt i psykisk helse i norske kommuner. Statskanalen ville fortelle det norske folk om det dystre faktum at 16 prosent av kommunene nå kutter i psykisk helse, bare ett år etter at Opptrappingsplanen ble avsluttet.

Saken er viktig, men måten de lager den på er nedslående. De hadde åpenbart rasket sammen noen klipp de hadde i arkivet fra en lukket avdeling i tungt psykisk helsevern, som sikker har vært brukt i en sak om tvangsbruk. Her var det senger med reimer nok en gang. I ulike vinkler. Kameraet dvelte ved en lang, kald, hvit korridor uten mennesker. Imens snakket nyhetsoppleseren om hvordan man nå kutter i ”psykiatrien” i kommunen. Og om hvordan ”opptrappingsplanen for psykiatri”, som hadde ført til oppbygging av ”psykiatrien”, nå allerede ble rammet av kutt.

Kampen for mer åpenhet om psykiske lidelser og lavere terskel for å oppsøke hjelp har åpenbart ikke har nådd NRK. Det er sikkert ikke tilsiktet, men når psykiske helsetjenester med få unntak billedlegges med reimer og isolat, fremstår statskanalen som fordommenes beste venn.

NRK har tradisjonelt har høy bevissthet om sin egen rolle som røkter av norsk språk. Det er neppe et beskjedent antall timeverk som har vært brukt på å få de ansatte til å uttale Munch med U fremfor O. Jeg savner et tilsvarende engasjement for billedspråket; refleksjoner som kommer til uttrykk i standardspørsmål som: Hva ønsker vi å si med dette bildet, hvilken historie forteller denne filmsnutten, er det samsvar mellom budskap i tekst og foto, finnes det noen samfunnsområder som fordrer at vi tar særskilte hensyn?

Kunne det av og til være på sin plass å vurdere et alternativt billedspråk? Et som handler om mestring, oppdrift og egenverd? Og: Hva med å oppsøke en av de mange kommunene som kan vise til gode resultater med å tilby psykisk helsehjelp der folk bor. Bare ring Norsk Pykologforening. Vi har kontaktinformasjonen!

Få uttrykksmidler er sterkere enn levende bilder. Det er på denne erkjennelsen NRK hviler mye av sin eksistens. Desto mer skremmende er det når denne erkjennelsen svikter. Det går ikke bare ut over mennesker med psykiske lidelser, men også NRK selv når kanalen fremstår som en fryseboks for konservering av klisjeer og fordommer.

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.