Farvel til gammel medisin

Illustrasjonsfoto av kvinne som vinker

Folkehelseinstituttet la denne uken frem en omfattende rapport om psykisk helse i Norge. Får rapporten innflytelsen den fortjener, vil det få store konsekvenser for hvordan vi i fremtiden møter mennesker med psykiske lidelser.

Psykiske lidelser rammer tidligere i livet enn de fleste andre alvorlige lidelser, og antallet som rammes er betydelig. Det gjør at lidelsene kan få større personlige konsekvenser gjennom livsløpet en ande helseplager. Når Folkehelsa i tillegg dokumenterer at psykiske lidelser gjør kraftig innhogg i uføreratene og beregner de samfunnsmessige kostnadene til svimlende 70 milliarder, sier det seg selv hvilke utfordring vi står overfor. Men fremfor å la oss svimslå av milliardbeløp, bør vi lytte til Folkehelseinstituttes analyse av hva som må til for å få utviklingen på rett spor. Instituttet trykker på flere ømme punkter og dokumenterer blant annet at

  • for få søker profesjonell hjelp
  • terskelen for å få hjelp er for høy
  • allmenpraktikere er for rause både med medisinering og med sykmelding

”Tidlig intervensjon” og ”forebygging” er kortversjonen av Folkehelsas svar på utfordringene. Det samme er en understrekning av hva som faktisk har effekt for mange med mildere tilstander: Kort vei til hjelp og samtaleterapi i regi av kvalifisert personell. Folkehelsas budskap passer som hånd i hanske til hovedbudskapet i Samhandlingsreformen: Rett behandling- på rett sted- til rett tid. Også her er ´forebygging” mantraet. Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge i stedet for å reparere i etterkant.

I mange kommuner har de for lengst skjønt tegningen. Senest 6. oktober feiret Bærum kommune tiårsjubileum for sitt tilbud om lett tilgjengelig helsehjelp for barn og unge. Erfaringene er entydig positive. Bærums varaordfører Lisbeth Hammer Krogh sa det slik under feiringen: ”Dette tilbudet kan ikke ses isolert fra de positive langtidsvirkingene både for den enkelte og samfunnet som helhet. Dette perspektivet er kanskje det viktigste når vi i dag feirer oss selv”.

Tidligere i år kunne et tilsvarende tilbud på Askøy kommune utenfor Bergen legge frem tall som dokumenterte nedgangen i antall akuttinnleggelser som følge av at de hadde åpnet en bred dør for ungdom som trenger hjelp.

Svaret på en bedre psykisk helse er altså ikke flere fastleger, men enklere tilgang på psykologisk kompetanse i kommunene. Dette vil gi bedre vurderinger av den enkeltes problemer, og vi vil i større grad kunne skille mellom de som må henvises til spesialist og de som kan behandles lokalt. Fasiten er ´bedre behandling´.

Kommunene brenner etter å komme i gang. I disse dager behandler Helsedirektoratet over 100 kommunale søknader om støtte til å organisere ulike former for lokale lavterskeltilbud. Dette er svært viktige tiltak. Men i tråd med den overveldende dokumentasjonen som når foreligger i form av Folkehelseinstituttets nye rapport, forventer vi en en betydelig kraftigere ”medisin” fra den rødgrønne regjeringen enn det som hittil er lagt på bordet. Og den bør være ny.

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.